Under Stortingets spørretime i dag roste Heidi (også kjent som bloggeren Vampus) kodetimen. Kjempestas!

Følg denne linken for å se opptaket: Heidi Nordby Lunde om kodetimen (Krever Flash)

PISA-undersøkelsen som kom denne uken viser at norske elever har blitt dårligere i matematikk. Det er skremmende. Norge trenger flinke realister for å drive innovasjon, for å bygge et bedre samfunn og for å presse kunnskapshorisonten videre utover.  Samtidig er ikke de norske resultatene signifikant dårligere enn OECD-snittet. Resultatene kan altså tolkes som om nesten ingen endring har skjedd. Det er også skremmende. Bjørn Smestad påpeker i Khrono at  “(…)nå har norsk skole faktisk forsøkt å prioritere disse kompetanseområdene i noen år, og da er det skuffende å få så lite igjen for innsatsen”.

Bjørn Smestad

BJØRN SMESTAD
Studieleder ved GFU og førstelektor i matematikkdidaktikk

Det er en del andre funn påpeker Smestad: Norske barn har høyere matematikk-angst enn de andre nordiske landene, de har lav utholdenhet i å jobbe med matematikk og de sliter med mye bråk i timene selv om dette siste har blitt bedre siste år. Det er få norske elever som er virkelig gode i matte, bare 9% på de to høyeste nivåene.

Norske barn er svakest på området som kalles “Forandring og sammenheng” som blant annet inneholder algebra. Norske barn starter med algebra seint, noe som kan forklare en del, men samtidig har norske barn her også “(…)lave mestringsforventninger – på spørsmål om de tror de ville klare å løse likningen 2(x+3) = (x+3)(x+3) er de skeptiske. Og generelt er norske elever flinkere til å vurdere matematiske resonnementer enn selv å formulere og bruke matematikken. For å sette det helt på spissen: Mens sør-koreanere kan regne oppgaver riktig, kan norske elever altså stå ved siden av og vurdere at svaret er rett.”

Smestad påpeker også at det er en annen kultur for læring av matematikk i de landene som gjør det aller best: i Sør-Korea og Japan “vet alle” at matematikk er viktig, og hele samfunnet jobber for at barna skal bli gode i matematikk. På ettermiddagene går de i privatundervisning for å lykkes i samfunnet(med matematikk). Kulturen i Norge er annerledes, her er matte sett på som litt skremmende og vanskelig. Norske elever har matematikkangst.

Hva kan vi gjøre?

Vi har altså funnet ut at norske barn er redd for matte, og at de lærer i skolen og hjemme at matte er vanskelig og skummelt. Det finnes mange som vil videreutdanne lærere og gi de mere kunnskap, men det vil ikke hjelpe de barna som går på skole nå.  Det tar tid å utdanne nye lærere, så det vil nok ta noen år før skolen blir preget av de nye lærerene.

Jafsefisk

Jafsefisk: oppgave 5 i Kodeklubben del 1.

Det finnes flere forskningsartikler som viser sammenheng mellom læring av programmering og matematikk-kunnskap. Denne er fin, denne og denne for eksempel. Det er både direkte læring ved at barna lærer matematiske teknikker som for eksempel forståelse av koordinatsystem når man flytter figurer på en skjerm i Scratch eller mer indirekte læring: et av grunnprinsippene i programmering er at man deler komplekse problemer opp i mindre deler. Problem løses ved å sette sammen mange enkle operasjoner som bringer svaret litt nærmere. Komplekse problemer krever mange linjer kode, mens andre trenger færre.

Denne måten å løse problemer på er nyttig. Kunnskapen om at de aller fleste vanskelige store problemer kun består av en rekke mindre lettere problemer gjør at barn får mot til å prøve seg på store problemer. Dette kan være en mestringsstrategi på mange områder, spesielt lett er det å tilpasse denne kunskapen til matematikkoppgaver.

I tilegg synes barn det er gøy å programmere! Jeg underviser på flere Kodeklubber, og det er herlig å se at ungene i tillegg til å gjøre oppgavene vi gir de har de egne prosjekter de driver med på kveldstid.

Sett i gang i dag!

Vi orker ikke vente på at tiltak for å bedre matematikkundervisningen skal tre i kraft. Bedre lærere vil kanskje hjelpe, men vi vil gjøre noe nå! Vi må gjøre matte morsomt, og vi må gjøre elevene flinkere.

I dag starter Kodetimen.Det er kanskje den viktigste skoletimen i hele 2013. En time med programmering gir barna en smak av programmering. Det er viktig!


Kodetimen
Kodetimen er opprinnelig startet av Code.org og ble i dag åpnet av ingen ringere enn president Obama. Hvem skal åpne for oss til neste år?

Vi har oversatt flere undervisningsopplegg som passer for barn i flere aldersgrupper, ved hjelp av et stort dugnadsarbeid.

Det er ikke for seint å melde seg på! Sjekk ut sidene til Kodetimen.

Om programmering gir mersmak, fortsett med en Kodeklubb!

Det er ikke hvem som helst som setter det i gang… Neste år håper vi på litt involvering fra norske politikere også.

Her er forresten den nye introvideoen fra code.org:

Listen over skoler som melder seg på vokser stadig: Se kart her!

kartPå mandag 9 desember starter vi med kodetimen. Kodetimen er en skoletime med programmering som alle lærere & elever i Norge kan gjennomføre, lære av, kose seg med & bli inspirert av! Dette kan bli den viktigste skoletimen i 2013, og en enorm inspirasjon for 2014! Herved en stor takk & lykke til alle lærere, og elevene deres, som gjennomfører kodetimen neste uke, her kan du se en oppdatert liste over heltene som skal gjøre dette.

Og til alle skoleeiere og skoleledere der ute (som må ta mye mer ansvar enn de gjør nå) – les mer om kodetimen, det er helt gratis og alle nødvendige ressurser er lett tilgjengelig på nettet!

Kode – språk for å snakke med maskiner – er noe av det viktigste språket vi kan lære. Vi skal ikke bli programmerere alle sammen, men vi skal delta i samfunnet, styre maskiner, stole på maskiner, utvikle demokratiet, effektivisere velferdsstaten og ytre oss. Uten kode finnes hverken demokrati, ytringsfrihet, personvern, velferdsstat eller evne til å beherske egen rolle i vårt digitaliserte samfunn.

Gjennom historien har mennesker lagt ned mye ressurser, tid og konsentrasjon i å lære språkene de har rundt seg. Det har handlet om alt fra å lese og tolke dyr (viktig å se forskjell på en sovende & angripende mamut) og vær til å utvikle og forstå hverandres muntlige og skriftlige språk.

I dag er det selvsagt, men desverre ikke for alle (enda), at kode – maskinenes og menneskenes felles språk – må stå høyt på agendaen. Når skoler i 2013 ikke har kode på pensum og programmering som aktivitet, er det omtrent som om skriftlig norsk ikke var pensum. I dag lærer barn og unge å være brukere (les: å lese) både i og utenfor skolen, men de lærer ikke å være skrivende skapere, utviklere og problemløsere (les: å skrive).

Høsten 2013 begynte mange studenter på IT- og andre realfagsstudier ved studiesteder over hele Norge, uten å kunne grunnleggende programmering. Det er som om deres studentkollegaer på Norsk, og andre språkstudier, ikke kunne skrive. Hvis det ikke er plass til mer fag og undervisning i skolen, har vi nå følgende utfordring: hva skal ut? Det er nok mange meninger om det, men det er fremstår som opplagt for meg at hvis vi ikke har plass til mer språktimer i skolen, må noen av de språktimene vi har i dag fylles med kode (ja, det betyr at maskin-menneske språk skal erstatte menneske-menneske språk i skolen). I tillegg skal koding inn i mange fag for å styrke fagene og lettere nå målene i for eksempel matte.

Koding og programmering er strukturert kommunikasjon, problemløsing, matte, kreativitet, innovasjon. Det gir umiddelbar tilbakemelding, er sosialt, internasjonalt & i tillegg er det veldig gøy… det bør være opplagt for alle at kode skal ha en sentral plass i skolen.

Har vi råd til å bare drive med “menneskespråk” i skolen? Det enkle svareret er: NEI!  Det litt lengre svaret er at vi må jobbe med maskin-menneskespråk, dvs kode, i skolen!

Kodetimen er en flott start. Neste år forventer vi mye av norske skoler, norske skoleeiere (og hvis de ikke tar grep må vi kanksje revurdere eierskapsstrukturen), og vår nye kunnskapsminister. Han får sin egen kodetime snart, da kan han også med varmt hjerte snakke om koding neste gang han diskuterer realfag på debatten. Da vil vi også kunne få en debatt om realfag, kompetanse og læring som har tatt noen steg fremover fra debattene de siste tiårene.

Neste uke tar lærere ansvar og sørger for at klasser ved disse skolene deltar i kodetimen:

Løken skole, Gran Ungdomsskole, Neverdal, Grinde skule, Grålum barneskole, Førland Skule, Løvås oppveksttun, Seljestad barneskole, Saltveit skole, Rossabø, Ådalsbruk skole , Vollen, Markaplassen skole, Vingrom skole, Tislegård ungdomsskole, Ølve Montessoriskule, Eltonåsen skole, Ringstabekk ungdomsskole, Sogstiskole, Brundalen skole, Teknologiskolen Hundsund, Grinde Skole, Slåtten skule, Stavset skole, Nypvang skole, Brakahaug skole, Tingsaker skole, Ranheim skole, Saltveit skole, Espa skole og barnehage, Bleiker vgs, Follese, Brundalen skole, Tingsaker skole, Sentrum skole, Grinde skule, Lødingen barneskole, Fjerdum skole, Bleiker vgs, Bodøsjøen skole, Son skole, Sky skole, Ryenberget skole, Brundalen skole, Brattås skole, Stange ungdomsskole, Konnerud skole, Greverud skole, Østvang skole, Elvebakken skole, Vålerenga skole, Jar skole, Konnerud skole, Elvebakken skole, Brevik skole, Lilleaker skole, Lyngdal ungdomsskole, Skogmo skole, Grinde skule, Bjøråsen skole, Sande skole, Kattekleiv barnehager, Jostedal skule, Narvik videregående skole, Geilo skole, Hundsund Ungdomsskole, Ringstabekk ungdomsskole (det kommer stadig til klasser, dette er de som var på lista ca 11.00 fredag 6. desember)

– Foreldre, elever, skoleeiere og egentlig alle bør takke og bli inspirert av innsatsen som gjøres her – takk!

Er ikke din skole på lista? det er ikke for seint, se her om hvordan skolen din kan være med.

Se også denne filmen fra code.org om kode som språk, et viktig språk, det viktigste språket?

Kodetimen er en skoletime med programmering. Elevene får erfare at alle kan oppleve mestring og skaperglede. Hjelp til med å bringe Norge inn i det 21. århundre! Vi oppfordrer alle skoleklasser i Norge til å la elevene prøve å programmere i en skoletime i uken 9-13. desember. Undervisningsoppleggene skal være så selvforklarende at det blir minimalt behov for støtte fra læreren. Her er en ensiders intro til kodetimen, og her er et informasjonsskriv som er rettet til skoler.

Spill i både papp og piksler har fått fast plass ved siden av bøker og andre medier i norske bibliotekhyller. Under det årlige arrangementet Nordisk spilldag løftes spill som kulturuttrykk ytterligere frem, med turneringer, foredrag, kurs og spilling i bibliotekene.

Årets spilldag gikk av stabelen lørdag 16. november i hele 132 biblioteker i Sverige, Danmark, Island, Finland og Norge. Blant disse var også åtte av Deichmanske biblioteks filialer i Oslo. Med opplegg fra Kodeklubben og hjelp fra Helge Astad og 12 kunnskapsrike kursholdere, fikk små programmeringsspirer prøve seg på å lage spill gjennom et par formiddagstimer på Bjerke, Lambertseter, Majorstuen, Oppsal og Hovedbiblioteket.

Kursene ble raskt fulle, og til sammen var det omtrent 70 barn som fikk prøve seg på «Tryll bort heksa» og andre oppgaver i Scratch i løpet av dagen. Et par små fugler har dessuten hvisket oss i øret at det var flere av barna som fortsatte ivrig med programmeringen etter at de kom hjem. Det er tydelig at det er både behov og interesse for å lære koding blant Oslo-kidsa.

Takk for en lærerik dag – dette ga mersmak!

 

 

Minikurs i spillprogrammering på Oppsal filial

Stor iver på Oppsal filial!

 

Kodespirene på Majorstuen filial fikk god oppfølging fra Andreas, Even og Erik.

Ungene på Majorstuen fikk god hjelp fra Erik, Even og Andreas.

 

Fullt hus på Unge Deichman

Full konsentrasjon på Unge Deichman.

Jeg er fristet til å sammenligne hvordan jeg opplever dugnadsånden vår med hva vi finner i et typisk borettslag:

I det virkelige borettslaget: Ti-tolv kommer ut av blokka, resten skulker. Du skimter noen som skotter ut fra en gardin i fjerde, i håp om å ikke bli oppdaget. En geskjeftig dame med røykestemme bosser de andre rundt. Folka raker litt på plenen, og slenger en del greier i en container. Så tar de en kopp kaffe og sladrer de litt om de som ikke møtte opp: “Har du hørt at Olsen i fjerde er utro med Hansen i tredje? Næh?”

I Kodesvingen borettslag: 20 beboere stiller opp, og de resterende har smurt matpakker for dem.  Beboerne ser seg litt rundt, og blir enige om å gjøre en oppgradering. Ingen bestemmer hva de andre skal gjøre. Noen bygger en spa-etasje øverst på blokka, og graver ut et parkeringshus under den. Et annet team graver grøfter og legger ny fiberkabel til alle husene i gata, før de asfalterer veien. Et tredje team planter busker i hele strøket, og bygger en barneskole med svømmebasseng på en ledig tomt. Så tar de en kopp kaffe sammen og drøfter neste dugnad.

Folk over hele landet holder sommerskoler, kodeklubber, kodetimen, undervisning på skoler og kodekvelder for voksne og barn. Lærere,  foreldre, bransjefolk, ansatte ved universiteter og høyskoler, studenter: Saken vår har truffet en nerve som får alle til ta i bruk talentet og nettverket sitt for å gjøre fantastiske ting for barn og unges kompetanse. Jeg har en sterk mistanke om at vi vil lykkes.

Kodetimen logo 72 dpi - darija

Intro og agenda

ved Line Moseng

  • Hva er Kodetimen?
  • Hvordan bli med på Kodetimen?
  • Sosiale medier, pressemelding, dokumentasjon (bilder og film)
  • Her kan du se foilene

Hvorfor arrangerer vi Kodetimen?

ved Torbjørn Skauli

  • Hva er programmering?
  • Hvorfor er det viktig at barn lærer litt om programmering?
  • Hvordan gjør vi det?
  • Her kan du se foilene

Fra lærerrommet

ved Bjørn S. Erga. NB! Lyden er svak de første seks minuttene

  • «Ingen grunn til panikk»
  • Hva trengs av forberedelser (utstyr, lokaler, tid og kjøreplan)
  • Kodetimen på klassenivå
  • Kodetimen på skolenivå
  • BYOD?
  • Hva kan gå feil? Og hvordan hindrer vi det?
  • Her kan du se foilene

Foreldrenes ansvar og rolle

ved Øystein Gulbrandsen

  • Hvem er du? Erfaringer og tips, triks og råd
  • Samarbeid med FAU
  • Engasjer dere! Ta kontakt! Meld dere som frivillige?
  • Her kan du se foilene

Oppsummering

  • Hjelp til selvhjelp –påmelding og veiledning
  • Evt spørsmål fra tilhørerne

Vi beklager noen problemer med bilde og lyd. Om noen har forslag til remedier for å reparere, er vi lydhøre!

Vi takker Teknologihuset Oslo for å tilby lokaler til dette møtet.

Gi elevene en T-skjorte i premie når de har gjennomført Kodetimen! Vår trofaste designer  Darija S. Hauge har trådt til igjen og laget et design for oss. Du kan laste ned vektor-filen her. Trykkeriet kan hente ut designet fra midten av tegningen. Om et lokalt firma sponser, kan dere plassere en logo på høyre erme.

Slik ser den ut:

T-skjorte-til-kodetimen

Kodetimen logo 72 dpi - darija

Nå har vi laget en oversikt over klasser som har meldt seg på hittil. I flere tilfeller har skolen meldt på flere klassetrinn. Skoleeleven Thomas Mathisen har laget et lite program som geokoder skolene for oss. Klikk på kartet for å se oversikten.

Skjermbilde 2013-11-25 kl. 20.52.41

Bli med på Kodetimen

Vi inviterer alle lærere, rektorer og foreldre, og andre interesserte til et infomøte om Kodetimen på Teknologihuset i storsalen (3.etg) i Oslo 28. November 19:00

Kjøreplan

«Intro og agenda» ved Line Moseng

  • Hva er Kodetimen?
  • Hvordan bli med på Kodetimen?
  • Hvem arrangerer Kodetimen? Dugnadslaget og hva de har gjort for å legge til rette for at alle skolene skal kunne delta
  • Sosiale medier, pressemelding, dokumentasjon (bilder og film)
  • Evt spørsmål fra tilhørerne

«Hvorfor arrangerer vi Kodetimen?» ved Torbjørn Skauli

  • Hva er programmering?
  • Hvorfor er det viktig at barn lærer litt om programmering?
  • Hvordan gjør vi det?
  • Evt spørsmål fra tilhørerne

Pause 

«Fra lærerrommet» ved Bjørn S. Erga

  • «Ingen grunn til panikk»
  • Hva trengs av forberedelser (utstyr, lokaler, tid og kjøreplan)
  • Kodetimen på klassenivå:
  • Kodetimen på skolenivå:
    • Hva gjør ledelsen på den enkelte skole?
      • Tar kontakt med kommunens IT avdeling for hjelp og støtte
      • Tar kontakt med lokalavisen for medieomtale
    • BYOD?
  • Hva kan gå feil? Og hvordan hindrer vi det?
  • Evt spørsmål fra tilhørerne

«Foreldrenes ansvar og rolle» ved Øystein Gulbrandsen

  • Hvem er jeg? Erfaringer og tips, triks og råd
  • Samarbeid med FAU
  • Engasjer dere! Ta kontakt! Meld dere som frivillige?
  • Evt spørsmål fra tilhørerne

 Velkommen til Teknologihuset i Oslo klokken 19:00 – Det blir gøy, vi lover.  

Meld deg på her:

http://www.meetup.com/Laer-kidsa-koding/events/152190612/


Vis Teknologihuset i et større kart

I dag er det torsdag, ikke en hvilken som helst torsdag, det er 20 års dagen til en norsk ISP som en gang var en liten startup og nå har blitt en viktig 20 åring sentralt plassert i norsk it-næring. Det er mulig fordi 4 tenåringer for 20 år siden hadde den digitale kompetansen som skulle til (de kom på tv også) – den kompetansen, forståelsen & muligheten vil vi at alle barn og unge skal ha i dag også. Neste torsdag er det #codeweekEU og torsdag om 3 uker er det uka for Kodetimen – nå skal det kodes!


codeEU-250         Kodetimen logo 72 dpi - darija
Vi vil at alle som vokser opp i Norge i dag skal ha tilgang på basiskompetanse for vår tid. Det handler om at barn og unge skal være i stand til å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet, og at de skal oppleve det som like selvsagt å være kreative og skapende som brukere av teknologien, du kan se mer om hvor vi tenker sånn i dette foredraget hos NRK Skole.

I opplæringsloven står det at skolen skal “opne dører mot verda og framtida”, da er det ikke noe tvil om at programmering og annen digital kompetanse står sentralt.

Actually, it’s about all of us. Our future. Technology is shaping our lives, but we’re letting a minority decide what and how we use it for. We can do better than just sharing and liking stuff. We can bring our crazy ideas to life, build things that will bring joy to others.

It’s never been easier to make your own app, build your own robot, or invent flying cars, why not! It’s not an easy journey, but it’s a journey full of creative challenges, a supportive community, and tons of fun. Are you ready to accept the challenge and become a maker? (http://codeweek.eu/about/)

I Lær Kidsa Koding bevegelsen er vi mange voksne, og noen ungdommer (sjekk Thomas Mathisens: “Vil du lære å lage en mithril pickaxe (eller spise taco) i Minecraft?”), som bruker tid og krefter på å tilby barn og unge muligheten til å lære programmering og ta med seg den kompetansen inn i fremtiden. En fremtid som skal og må bygges på digital kompetanse.

Nå, akkuratt nå, bør du bruke noen få minutter på å lese deg opp på Kodetimen. Kodetimen går ut på å rekruttere klasser (og egentlig alle andre) til å bruke en time til å lære om programmering – på fagspråket kalt koding – i uken 9-13. Desember 2013. Altså en skoletime med programmering, og vi har laget og oversatt opplegg som er så lett tilgjengelig at alle som vil kan komme i gang!

Og har du mulighet så gjør noe neste uke, det på http://codeweek.eu/map/ & enda bedre send en mail til skolen din eller en skole hvor du kjenner noen så får vi kanskje i gang Kodetimen der.

Tidligere i uka var jeg på Nasjonalt forum for realfag, der var det mange som vil gjøre mer av det de alltid har drevet med, jeg synes barna våre fortjener at vi tørr å gjøre noe nytt. Derfor utfordret jeg den nye kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen vår til å være med på Kodetimen, og nå som jeg har tenkt meg litt om skal jeg utfordre ham til at vi lager et kurs for ham neste uke. Tenk så kult hvis vi kan få “Programmering for Kunnskapsministere” som en aktivitet i Norge på kartet #codeweekEU har her: http://codeweek.eu/map/ & vi kan skryte av å ha en kunnskapsminister som har programmert sin egen versjon av Angry Birds.

angry

Kodeklubben Trondheim

I høst har Blussuvoll ungdomsskole vært så heldig å ha 4 studenter ved NTNU på besøk for å lære å kode. To timer i uka satt elevene klistra til skjermen for å lage spill i Scratch. Nå har studentene tatt dette et steg videre og utvider til hele Trondheim. I månedskifte Januar/Februar i 2014 vil Kodeklubben Trondheim holde en Kick-off og starte det hele med brask og bram! Deretter kommer det til å bli holdt 2 timers kurs på kveldstid i både Scratch og Python. For å holde deg oppdatert om Kodeklubben Trondheim og om tid og sted til Kick-offen anbefaler vi deg å sjekke ut Facebook-siden: Kodeklubben Trondheim.

blussuvoll
Lars(venstre) og Håkon(høyre) underviser i Scratch på Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim.

Er du interessert i å være med å lære kidsa å kode? Ta kontakt på Facebook-siden eller direkte med Lars Klingenberg(larsklingen(at)gmail.com, @larsfk).