Åpne data er viktige for demokratiet, og gjør at næringslivet kan lage nye tjenester basert på dem – og skape arbeidsplasser. Vi mener det er viktig å lære om, så vi publiserer våre egne!

Les mer

Helt siden jeg fikk min første Commodore 64 på slutten av 80-tallet, har programmering hatt en høy stjerne hos meg. Gjennom hele 90-tallet satt jeg utallige timer foran skjermen, sårfingret og rødøyet etter feilsøking og utprøving. Men så, utover 2000-tallet, forsvant programmering fra portfolioen min. Hobbyen min taklet nok ikke overgangen fra Amiga 500 til PC, og ble i stedet erstattet av PC-bygging, hjemmesidesnekring og ferdige gratisprogrammer.

Da jeg så snublet borti Lær Kidsa Koding for et par år siden, våknet imidlertid den gamle interessen til liv igjen. Jeg begynte å tenke på alt jeg lærte gjennom programmeringen, og hva den har betydd for at jeg har den jobben jeg har. Det slo meg som selvfølgelig at jeg måtte prøve å få til noe rundt dette selv. Men lot det seg virkelig gjøre å starte kodeklubb i lille Trysil? Hvem skulle jeg få med meg? Til slutt tok tvilen meg, og jeg lot planene synke inn i bakgrunnen.

Kodeklubben Trysil

Kodeklubben Trysil

Men så, i forkant av NKUL i 2014 dukket Lær Kidsa Koding opp i livet mitt igjen. Gjennom mitt verv i NPeD (Norsk Pedagogisk Dataforening) var jeg så heldig å få bidra til at Simen Sommerfeldt fikk vår hederspris for å ha startet bevegelsen, og jeg benyttet konferansen til å sluke alt jeg kom over av tips til kodeklubben. Jeg fikk ikke gjort noe mer ut av det før sommerferien, men så fort kaoset rundt skolestart var ferdig i august/september, begynte jeg å legge konkrete planer.

Det første jeg gjorde, var å skaffe meg medhjelpere. Det viste seg å ikke bli bare enkelt, da knapt noen jeg kjente hadde programmeringserfaring. Etter en del skuffende runder klarte jeg imidlertid å overbevise et par barneskolelærere om å bli med på prosjektet. De hadde aldri programmert før, men kunne være med som voksne “assistenter”, om ikke annet. Etter å ha vurdert et par alternativer i forhold til lokaler, endte vi opp med å legge klubbkveldene til ungdomsskolens datarom. Da slapp ungdommene å ta med egne PCer, og siden (nesten) alle deltakerne var elever ved grunnskolen i Trysil, hadde de allerede brukere de kunne logge seg på med.

Så kom et annet stort spørsmål: Hva skulle vi programmere? Jeg hadde latt meg imponere av enkelheten i Scratch, og så for meg at dette ville være en god inngangsport. Riktignok var de noen av de eldste ungdommene som forsvant etter én klubbkveld (de var sikker på at de skulle lage Call Of Duty i løpet av 14 dager), men det betydde at det var enkelt for både ungdommer og voksne å lykkes. Og, siden Lær Kidsa Koding allerede hadde oversatt noen opplegg til norsk, var det egentlig bare å sette i gang.

Den 12. november 2014 kunne vi så klippe den metaforiske snoren for Kodeklubben Trysil. Vi hadde gått ut med invitasjon til alle mellom 10 og 20 år, og var veldig spent på om noen i det hele tatt ville komme. Derfor var gleden stor da hele 22 ungdommer møtte opp første kvelden. Mange av disse ble med hele vinteren, og det var til sammen 35 ungdommer som var innom i løpet av sesongen.

Ivrige kodere

Ivrige kodere

Vi hadde satt opp et rangeringssystem med inspirasjon fra Kodeklubben Trondheim, og håpet at det ville inspirere ungene til å lage massevis av egne prosjekter. Dessverre var det bare et fåtall som tok nivået såpass fort at de kunne klare seg på egenhånd, og det ble mange felles prosjekter i stedet. Da meldte det seg en annen utfordring: Har vi nok ferdige opplegg til å fylle en time hver uke? Og er oppleggene lagt på passelig nivå for medlemmene våre? Her begynte jeg fort å bite negler, da det ble klart at vi nok ville gå tom for stoff mye fortere enn planlagt. Løsningen? Å lage egne opplegg.

Jeg begynte å tenke på enkle spill jeg hadde spilt i min ungdom, for å hente inspirasjon til passe lange opplegg. I begynnelsen laget jeg et prøvespill, og noterte ned noen stikkord for meg selv som jeg brukte underveis på klubbkveldene. Men, jeg fant kjapt ut at dette ble lite gjenbrukbart. Derfor begynte jeg å lage instruksjonsvideoer (slik at de som var borte hadde mulighet til å prøve det samme som oss), og papirversjoner av oppleggene. Disse papirversjonene var ikke like detaljerte som de vi hentet fra Kodeklubbens bank, men såpass instruerende at de skulle kunne brukes uten voksenhjelp. Det ble til slutt 4 slike komplette opplegg, pluss noen ekstra videoer og forslag til forbedringer av eksisterende opplegg. Alle oppleggene ligger tilgjengelig på hjemmesiden til (Kodeklubben Trysil). Her er et eksempel på et slikt opplegg: Lavaball.

Og videoen som hører til:

 

Til slutt vil jeg ta med noen erfaringer fra denne første sesongen, som varte fra november til påske:
• 35 ungdommer i alderen 10-16 år var innom
• Vi fikk 5000,- i støtte fra kommunene, som bl.a. ble brukt på minnepenner med ekstra innhold (musikk, lydeffekter, figurer) til Scratch. Alle som var innom fikk hver sin minnepenn.
• Scratch-kortene (som vi hentet her) var til god hjelp. Vi burde ha brukt dem tidligere, og også laget noen egne. Prosjekt til høsten.
• 1 time hver uke ble litt for kort, litt for ofte. Neste år skal vi legge om. Enten 2 timer annenhver uke, eller tre timer en gang i måneden.
• 3 voksne er minimum når vi bikket 20 ungdommer, kunne sikkert hatt en eller to til.
• Rankingsystemet ble ikke brukt til det fulle, bør oppmuntres mer neste år.
• Elevene på barneskolen ble plutselig klassens eksperter under Kodetimen før jul, og flere vokste på det.

Artikkelforfatter

Ole Kristian Pedersen

Jeg anser meg selv som selvlært. Jeg lærte meg selv å programmere i niende klasse. Det tok meg lang tid å komme i ordentlig i gang. Jeg var interessert i datamaskiner og likte å spille dataspill – men det å programmere var noe helt nytt. Det var mange problemer jeg møtte på i starten. Hvor begynner man egentlig? Hvilket språk? Hva slags læringsressurser er tilgjengelig? Alle disse er spørsmål jeg vil prøve å besvare i denne teksten.

Da jeg begynte å programmere var det svært begrenset med læringsressurser. Det fantes noen videoer på youtube, mange nettsider og bøker – det aller aller meste på engelsk. Det var mye å velge i, og det var ikke lett å vite hvor man skulle begynne. Tilstanden har ikke blitt noe bedre i dag. Du kan fremdeles ikke unngå å kunne lese engelsk – dokumentasjon og læringsressurser er ofte på engelsk. Det finnes imidlertid flere ressurser på norsk i dag enn da jeg lærte å programmere.

Jeg begynte med å lære meg Python. Dette er et språk som er veldig godt egnet for de som er helt nye, men også de mer erfarne. Alternativt kan det å lære seg HTML og CSS for å kunne lage noen enkle nettsider kan også være et godt utgangspunkt. HTML/CSS er teknisk sett ikke programmeringsspråk men såkalte “Markup Languages”. Disse språkene kan likevel være nyttig å lære, spesielt om du skal lære deg å programmere interaktive nettsider i JavaScript. Etter at du er godt kjent med et par programmeringsspråk, så er det ikke så vanskelig å lære ett til. Programmeringsspråk er stort sett like, bare med litt andre navn og en litt annerledes måte å skrive på.

Det er mange språk å velge mellom…

Bøker er undervurdert. Å lære seg å programmering fra ei ordentlig bok er ekstremt nyttig. Du kan ikke kopiere koden direkte fra et nettsted eller liknende, men må skrive koden selv. Den treningen du får ved å skrive all koden selv, lete etter feil osv. er utrolig viktig for både for å lære seg å forstå hvordan det aktuelle programmeringsspråket fungerer, men også for å “få det i fingrene”. Dermed kan du skrive koden raskere og du får en “følelse” for hva som er rett, og hva som er galt. Du lærer svært mye mer av å skrive koden selv – kanskje først skrive av eksempelet i boka, før du senere endrer på koden for å se hva som skjer.

CodeSchool - enda en YouTube-kanal

CodeSchool – enda en YouTube-kanal

Det er selvfølgelig ikke noe problem å lære fra nettressurser, men husk på at du lærer mest av å skrive koden selv. Av alle ressursene som finnes på internett, så er det spesielt verdt å merke seg YouTube-videoer, gratis bøker, nettsteder/blogger og interaktive nettsteder. Imidlertid er det viktig å huske på at innholdet du finner på nett ikke alltid er oppdatert, og kanskje ikke gjelder lenger.

YouTube-videoer er en uvurderlig ressurs, du kan bare søke opp det man ønsker å lære om og som regel eksisterer en video om akkurat det man ønsker å lære. For eksempel har en foreleser ved NTNU lagt ut mange videoer om programmering i Python (på norsk).

Det finnes en mengde gratis bøker og nettsteder, og akkurat hva som passer for deg avhenger av hva du har lyst til å lære. Har du lyst til å lære Python kan du for eksempel begynne med boka Automate the Boring Stuff, eller om du har mer lyst til å lære JavaScript kan du prøve deg på Eloquent JavaScript. Begge bøkene kan leses gratis på nett. Internett har utrolig mange læringsressurser, men heldigvis er det noen som har laget en liste for oss, den kan du finne her. Søk etter det du har lyst til å lære om, for det finnes trolig på denne lista. Jeg må i tillegg nevne Lær Kidsa Koding sin egen oversikt, samt Kodeklubbens nettressurser (på norsk).

Sist, men ikke minst: interaktive nettsteder. Denne typen nettsteder er noe nytt som har kommet de siste årene, og var ikke noe som fantes da jeg lærte å programmere. Blant disse kan spesielt Codecadmy, og HackerRank være aktuelle. Slike nettsteder er ofte gode for å lære seg det grunnleggende, men gir ofte ikke den samme dybdeforståelsen som en bok eller en lengre tekst ville gjort. Dermed kan det ofte være et godt sted å begynne på et av disse nettstedene, også kan du gå videre til en god bok eller en annen mer dyptgående læringsressurs etterpå.

Codecademy lar deg skrive kode rett i nettleseren!

Codecademy lar deg skrive kode rett i nettleseren!

Hva gjør jeg når jeg har lært meg å programmere? Vel, man er aldri utlært. Noen omtaler programmering som en kunstform som det kan ta et livsløp å mestre. Man kan alltid gjøre seg nye erfaringer. En av de beste måtene å lære på er å lage noe selv. Prøv for eksempel å lage ditt eget nettsted, ditt eget spill, eller kanskje din egen app? Du vil lære enda mer av dette. Du må tenke deg frem til løsninger på egenhånd, og ikke bare løse oppgaver lagd av andre. I tillegg så er det utrolig kult å kunne vise frem noe man har lagd til andre.

Jeg vil ønske deg lykke til videre på veien i programmeringens verden. Vi kodes!

Ole Kristian Pedersen, Kodeklubben Trondheim.

 

På søndags episode av Newton vil to kids fra Kodeklubben Trondheim, Synne Løvik og Joakim Pütz, lære programlederen Line Jansrud å lage spill i Scratch. CodeMastern til Synne og Joakim, Lars Klingenberg, prøver å lære Line hva programming er og hvordan programmering fungerer. Episoden ble filmen på Blussuvoll skole i Trondheim.

newton

Dersom du ikke klarer å vente til søndag, kan du se episoden og prøve spillet her: http://nrksuper.no/super/newton/2014/11/21/prov-det-nye-newtonspillet/

Interessert i å lære mer om programmering? Se om det er en Kodeklubb i nærheten av deg!

På søndagen oppsummerte vi hva som hadde blitt sagt og gjort dagen før, og kjørte en workshop om skalering. Dette er den siste av tre artikler

bilde

På søndag hadde vi workshop om hvordan vi kan få bevegelsen til å skalere bedre.

Til det laget vi en SWOT. SWOT står for: Internal Strenghts and Weaknesses, External Opportunities and Threats. Folk skrev ned lapper og så hengte vi dem opp etter tur, og grupperte dem dersom de betydde det samme.

Skjermbilde 2014-06-08 kl. 23.13.13

Skjermbilde 2014-06-08 kl. 23.13.27

Skjermbilde 2014-06-08 kl. 23.13.36

Skjermbilde 2014-06-08 kl. 23.12.55

Til slutt kom vi med forslag til tiltak som kan sørge for at vi skalerer

Kriteriene for forslagene til tiltak var at det skulle være

– spesifikke,

– isolerte (ikke avhengig av andre),

– realistisk at noen i bevegelsen vil gjøre

– og kunne utføres i løpet av få måneder.

Vi ba om tiltak som ikke må gjøres av Torgeir, Helge eller Simen Vi har full tallerken, og jobber med å fasilitere alt sammen.

Skjermbilde 2014-06-08 kl. 23.14.02

Vi er i ferd med å iverksette mange av disse tiltakene allerede nå, og håper at andre kan hjelpe til med å iverksette flere.

Det slo formerlig gnister da 54 entusiaster fra hele landet møttes. På lørdagen holdt vi på nesten 10 timer i strekk – og ingen viste tegn til å miste energi. Det var minst 17 lærere med, mange bibliotekarer, og ellers var vi alle entusiaster som ville bidra. Dette er den andre av tre artikler

bilde

Her kommer referater fra gruppediskusjonene:

Internasjonalt samarbeid

v/Øystein Imsen

Vi har mange søstertiltak i andre land, og flere vil komme. Hvordan pleier vi kontakten med dem?

KODU-cup er blitt en del av Europeisk KODU-cup. Her kommer det også snart et code.eu

Øystein er codeweekambassadør og samarbeider tett med Fredrik i IKT- Norge om events og tiltak. Her skal LKK ut i Europa: «Vi skal faen meg vise dem»

Å vise fram LKK i utlandet er en flott motvekt mot alt PISA- tøyset.

Har vi LKK i Sverige eller Danmark? Kanskje skal vi ta ansvar for å få dem i gang, om de ikke er det. Vi sjekker med nordisk råd.

Hvordan senke terskelen for at folk kan bidra og gjøre noe

v/Øyvind Aardal

  • Mange frivillige men få kodeklubber eller aktiviteter som faktisk settes i gang
  • Hvordan kan vi konkretisere oppgaver
  • Det finnes et hav av informasjon – hvordan systematiserer man dette slik at det blir tilgjengelig
  • Deichmanske Majorstua – Blir med å lær kidsa koding – 2 timers kurs i scratch og LKK – kursdokumentasjon – legges ut på Youtube til inspirasjon for andre instruktører – 25/6
  • Frivillig arbeid – hvis noen melder seg så må de ikke få for mye ansvar – bryt ned oppgavene fordele på flere
  • Koordinatorens rolle – ta ansvaret – sørg for å fordele oppgaver
  • De som har alt for mye å gjøre de gjør det
  • Oppskrift – gold standard 2 sider
  • Foreldre må ha nøyaktig samme behandling som barna
  • Dele ut navnelapper, refleksvester til foreldre på møter slik at folk ser dem og tar tak i dem
  • Papir på oppskrifter
  • Spørre konkret om hjelp til forbedringer av materiell
  • IKKE “gå på kidsakoder.no”
  • lærerkurs og instruktørkurs
  • Inviter folk som vil starte med på kodeklubber som eksisterer så vi får se hvordan det kan gjøres. kanskje ha en mentor som er med på oppstartsdagen etc.

Danning av et lærernettverk

v/Bjørn Sør-Reime Erga

Deltakere: Øystein Imsen, Jorunn Søtveidt, Leif Amundsen, Carl Myrland, Svetlana Voronkova, Thomas Hedlund, Joachim Haagen Skeie, Arild Pedersen, Elin Reithaug, Susanne Iversen, Anpan Kailasapillas, Torbjørn Skauli,

Barnetrinn

  • Kodu og Scratch

  • Elever underviser elever

Ungdomstrinn

  • Kodu og Scratch

  • Elever som lærer elever

Videregående

  • Generelle ferdigheter – mer viktig enn valg av programmeringsspråk: Problemløsning, kritiske tenkning, logikk, algoritmer,

  • Superbrukere

Mål

  • 250 deltakere på neste års seminar

  • Visjon, hallusinasjon

  • Lærerbegrepet må være stort

Misjon:

  • Starte Kodeklubber – forenkle, tilpasse, ABC

  • Tilby kursopplegg – ferdigpakker (kompetansemål, aktiviteter, utstyr, vurdering)

  • Solide og konkrete opplegg:

    • Arduino,

    • Elektronikk,

    •  Kodu,

    •  Scratch,

    •  unity,

    •  Raspberry Pi,

    •  Lego Mindstorms

  • Hjelpe til selvhjelp for lærere, skoleledere, kommuner, fylkeskommuner, staten, Norge og verden

  • IKT som en integrert og naturlig del av skolevirkeligheten

  • Må utvikle våpen til lærerværelset og rektorer, skolesjefer, kommunen og fylkeskommunen

  • Finansiering – støtte til ildsjeler, pilotprosjekter – f. eks Joachim Haagen Skeie

Hva?

  • Bryte ned barrierer i lærerværelset – oppskrifter, forankring, læreplaner, skalering, målbarhet

  • Komfortsonen må utfordres – parkeringsvakt eller noe mer…

  • Hvordan bruke det i matte, naturfag og teknologi – valgfag, og tverrfaglig, norsk, kunst og håndverk

  • Hva skjer med elevene? Hvordan og hvorfor? Hvordan «selge» det inn til skoleledelsen, realfagslærere – skrive egenvurdering/samskriving,

  • Elevens erfaring – ord fra barnemunn om Kodetimen

  • 21th century skills

Hvor deles det?

  • Skytjenester – Dropbox, GoogleDrive, OneDrive, Github, LKK – hjemmesiden

  • Youtube, Vimeo

  • NDLA – mulig samarbeid

  • Motivasjon for deling – konkretisering av innhold

  • Felles plattform – Kunnskapsløftet 2006

  • Friprog?

  • Samarbeid med Classfronter og Itslearning?

Rammer, krav og kriterier?

  • Kjøreplan og tid

  • Produkt og vurdering

  • Forankring i læreplanene, også den generelle

  • Se til Kodetimen – Hva skal til for å lykkes?

  • Enkelhet – tilgjengelighet

  • Tverrfaglig forankring

Hvordan og hvorfor?

  • Elevenes virkelighet

  • Entreprenørskap – Ungt Entreprenørskap, Rollemodellen, Tekna,

  • Trene seg til fremtiden

  • Lærernettverk – ledelse, koordinering, snakke sammen, kommunikasjon, markedsføring

  • Lærerstudenter – hvordan gjennomfører opplegg / konkrete kjøreplaner

 Forankring i læreplanen – skoleutvikling

  •  Hva lærer barna, akkurat nå?

  •  Programmering som en naturlig del av skolevirkeligheten

  •  Få med lærerstudentene – Tromsø, Hamar – gjennomføring

 Hvordan jobber vi?

  •   Næringsliv – finansiering

  •   Inn i lærerutdanningen – Høgskolen i Oslo, Bergen, Hedmark

  •  Allmenndannelse – Generelle del av læreplanen

  •  Fortsette arbeidet i Leif A. Amundsen sitt dokument – deles

  • Et klikk fra hjemmesiden – showcase

  • «Keep it simple» – tilgjengelighet, gjøring

  • Programmering som metode – problemløsning, kritisk tenkning

  • Yrkesvalg – konkretisering, hva er det faktisk innebærer

  • Lavterskel – Go, Play

  • Delingskultur – hvem deler? Hvordan unngå innavl? Ta vare på ildsjelene

  • Lærerkollektiv – skrive, dele, snakke

Kursopplegg for Ardiuno

v/ Trygve Trohaug

I motsetning til feks Scratch som er gratis å komme igang med, trenger man midler for å kjøpe inn Arduinosett. Arduino er ikke dyrt, men man må ha noen midler. Vi konkluderte med at det er lett å få en lokal bedrift til å sponse et klassesett.

Det er viktig å bli ferdig. Del ut fasit med programmet, slik at de som ikke får det til kan skrive av og på den måten mestre oppgaven og kanskje lære noe i prosessen. Veldig viktig hvis man har oppgaver som bygger på hverandre.

Maker Faire har noe som heter “young maker”, hva med å la ungdommene vise fram ting som de har laget på kurset der? God motivasjon og et mål å jobbe mot.

Det finnes allerede mengder av programmer, tutorials og eksempler ut på nettet, men det er en stor oppgave å lese igjenom alt og finne de som passer for barn. Vi burde opprette en mappe på Github for Arduinokurs der folk kan legge kursopplegg/oppgaver.

Det kunne også vært lurt å ha en måte å rangere og kommentere forskjellige kursopplegg på LKKs hjemmeside. Rangeringen kan være feks “Passer for alder …”, “Passer for nivå …” og “Oppgaven tar … minutt”.

kodegenet.no er en side med kursopplegg for bla Arduino, den er verdt et besøk.

Innspill til nettstedet

v/Simen Sommerfeldt

Målgruppene er Publikum: Lærere, kodeklubbere, frivillige, bedrifter som vil støtte. Disse må lette finne frem.

Ønsker:

  • Joachim: hva skjer i mitt område,

  • Gjøre det enkelt å søke

  • Anbefalings-funksjon

  • Erlend: Alle få lov til å publisere undervisningsopplegg og kanskje må vi kunne ha en rating på hvilket stoff som er best

  • Kunne ha fritt og moderert innhold (gjennom web of trust) og kunne legge det inn

Det som er viktig å:

  • Ha en help wanted side

  • Dette kan jeg bistå med

  • Ha et register over hvem som kan hjelpe

Vi ble enige om å pare en redaktør per fagområde med en teknisk person som får det til å skje. En start på noe slikt for skoler er Leif Amund Lie med Tommy Klausen som teknisk. Kanskje Helge og Ruedi kan være et slikt par for kodeklubben?

Andre kilder til ønsker om nettstedet:

Det finnes en del her på github for nettstedets kildekode:https://github.com/sisomm/kidsakoder.no/wiki

Og tanker om behov er oppsummert i vår nyttårshilsen:https://www.kidsakoder.no/2014/01/02/nyttarshilsen/

Vi har en egen gruppe på FB for de som kan WordPress og som kan hjelpe til: https://www.facebook.com/groups/lkkwordpress/

Det finnes en beta på ny struktur som har mindre funksjonalitet men som peker på de gruppene som finnes på f.eks. facebook og Meetup. Og den har bedre kart: kidsakoder.wpengine.com

Det slo formerlig gnister da 54 entusiaster fra hele landet møttes. På lørdagen holdt vi på nesten 10 timer i strekk – og ingen viste tegn til å miste energi. Det var minst 17 lærere med, mange bibliotekarer, og ellers var vi alle entusiaster som ville bidra. Dette er den første av tre artikler

bilde

Noen høydepunkter:

  • Vi samlet nok lærere til å danne starten på et ordentlig lærernettverk. Vi ser for oss at det får et eget navn og identitet, og at lærere og akademikere styrer det etter egne premisser. Carl Andreas Myrland har sagt ja til å være koordinator.
  • Vi etablerer regionale koordinatorer. Personen som innehar denne rollen er en “go-to” person for folk som lurer på hva som skjer i distriktet, og kobler folk sammen. Ellers vil vedkommende i felleskap med de som driver lokale grupper arrangere regionale tiltak som lærerkurs, lokale konferanser, eller kodeklubb-kurs for instruktører
  • Vi fikk tatt en god diskusjon om nettstedet, og Tommy Klausen meldte seg til å lede arbeidet med å fornye det

Vi fikk etterhvert på plass en streaming-løsning, og filmene ser du ispedd teksten her. Dessverre klarte vi ikke å få på plass utstyret tidsnok til å streame starten. Det foregikk veldig mange interessante diskusjoner i “spørsmål og svar” delene, så vi anbefaler deg å kikke spesielt på disse YouTube-klippene

Denne artikkelen gjengir hva som skjedde på lørdag frem til middag. Etterpå vil det komme en med referater fra gruppediskusjonene, og så vil det komme en som gjengir hva som fremkom på søndagens brainstorm om hva vi skal satse på fremover.

Torgeir Waterhouse, Helge Astad og Simen Sommerfeldt ønsket velkommen. Etter å ha takket Microsoft, Itera, Iterate, IBM og Tieoto for å sponse maten vår, gjorde vi det tydelig at dette skulle være en såkalt “Unconference” – hvor så mange deltagere som mulig er med og former innholdet og agendaen.

Simen fortalte litt om hva vi anser for å være status og fokus for bevegelsen nå, og orienterte om helgens program. Det ser du i slidene under:

Så hadde vi presentasjoner fra skoler

Pilotprosjektet Bakås/Ellingsrud (Asgjerd Halseth og Francis D’Silva)
(Dessverre mangler vi film)

Hvordan en kan få inn koding i andre fag (Leif Amund Lie)
(Dessverre mangler vi film). Her er link til kildedokumentet: Google doc

Koding og digitale ferdigheter opp mot skole og kommune (Stein Viggo Grenersen)
(Dessverre mangler vi film)

Grunnleggende introduksjon til koding på barneskole (Carl Andreas Myrland)

Undervisning, tilnærming til IKT-faget, behov for praktisk undervisning i VGS (Arild Pedersen)

Hvordan yngre elever kan lære av de eldre (Torbjørn Skauli)

Spørsmål til foredragsholderne fra salen

Om undervisningsopplegg

Oversikt over kodeklubbens undervisningsopplegg (Helge Astad)

Bruk av Kodu i 5. til 10. trinn (Bjørn S. Erga)

Om Scratch og Arduino (Torbjørn Skauli)

Om Arduino (Trygve Trohaug)

Om Spillprogammering (Thomas Sigurdsen)

Om Raspberry Pi (Maik Brand)

Spørsmål og svar om undervisningsopplegg

Kodeklubber

Helge Innledet, så kom presentasjon fra de som holder kodeklubb, med påfølgende diskusjon i plenum. De som delte erfaringer var: Jan-Erik Vinje, Liv Hartold, Herdis Moldøen, Pernille Omberg, Ellen Anthonisen, Rune Strømme

Takk til

– Joachim Haagen Skeie for å ha splittet opp filmene og gjort dem klar til YouTube
– Torbjørn Skauli og Jan-Erik Vinje for å handle inn all maten
– Bouvet for å huse oss
– Arnlaug Bøe for å ha transkribert alle lappene fra søndagens workshop
– Alle som delte erfaringer
– Alle som betalte reisen av egen lomme, og brukte fritiden sin på å sikre barnas fremtid!

…og firmaene som sponset all mat og drikke for oss:

sponsorer_samling_mai

Den 26. februar – dagen før vi fylte ett år, hadde vi et veldig verdifullt møte i Oslo: Vi delte erfaringer! Om du har lyst til å starte en lokal kodeklubb, enten i gata eller på jobben: Her kan du få idéer!

Hva vi gjør i kodeklubben og hva vi trenger hjelp til – Helge Astad

Automatisk formatering av materiell for kodeklubben – Geir Arne Hjelle

Deichmans planer i Oslo – og Kodeklubb på Lambertseter med Raspberry PI: Silje Grimseid og Joachim Haagen Skeie

Start din egen bedriftskodeklubb! Trude Martinsen og Lars-Erik Wollan

Velkommen til Koducup! – Bjørn Sør-Reime Erga

Slik startet vi LKK Rælingen – Dag Ermesjø

Slik kan de eldre lære de yngre – Torbjørn Skauli

Kodetimen, en skoletime programmering – Line Moseng

Dugnad for å samle inn undervisningsmateriell – Leif Amund Lie

Hvordan vi jobber med kodeklubber i Asker – Thomas Brastad

Studentdrevet kodeklubb – Ellen Anthonisen og Pernille Omberg

Fokus for LKK det første halvåret – Simen Sommerfeldt


Takk til Bouvet for bruk av Streaming-løsning, og Dataforeningen for å stille lokalene til rådighet.

Bli med på Kodetimen

Vi inviterer alle lærere, rektorer og foreldre, og andre interesserte til et infomøte om Kodetimen på Teknologihuset i storsalen (3.etg) i Oslo 28. November 19:00

Kjøreplan

«Intro og agenda» ved Line Moseng

  • Hva er Kodetimen?
  • Hvordan bli med på Kodetimen?
  • Hvem arrangerer Kodetimen? Dugnadslaget og hva de har gjort for å legge til rette for at alle skolene skal kunne delta
  • Sosiale medier, pressemelding, dokumentasjon (bilder og film)
  • Evt spørsmål fra tilhørerne

«Hvorfor arrangerer vi Kodetimen?» ved Torbjørn Skauli

  • Hva er programmering?
  • Hvorfor er det viktig at barn lærer litt om programmering?
  • Hvordan gjør vi det?
  • Evt spørsmål fra tilhørerne

Pause 

«Fra lærerrommet» ved Bjørn S. Erga

  • «Ingen grunn til panikk»
  • Hva trengs av forberedelser (utstyr, lokaler, tid og kjøreplan)
  • Kodetimen på klassenivå:
  • Kodetimen på skolenivå:
    • Hva gjør ledelsen på den enkelte skole?
      • Tar kontakt med kommunens IT avdeling for hjelp og støtte
      • Tar kontakt med lokalavisen for medieomtale
    • BYOD?
  • Hva kan gå feil? Og hvordan hindrer vi det?
  • Evt spørsmål fra tilhørerne

«Foreldrenes ansvar og rolle» ved Øystein Gulbrandsen

  • Hvem er jeg? Erfaringer og tips, triks og råd
  • Samarbeid med FAU
  • Engasjer dere! Ta kontakt! Meld dere som frivillige?
  • Evt spørsmål fra tilhørerne

 Velkommen til Teknologihuset i Oslo klokken 19:00 – Det blir gøy, vi lover.  

Meld deg på her:

http://www.meetup.com/Laer-kidsa-koding/events/152190612/


Vis Teknologihuset i et større kart

Kodetimen logo 300 dpi - darija

I samarbeid med Friprogsenteret lanserer vi en rekke instruksjonsvideoer. I første omgang dreier det seg om Scratch og Kodu. Filmene er produsert av Christer Gundersen, og medvirkende er Torbjørn Skauli og Bjørn Sør-Reime Erga.

Disse videoene vil komme godt med for lærere og elever i forbindelse med kodetimen, og legges fortløpende inn på siden for undervisningsopplegg.

Scratch – instruksjonsvideoer 

Kodu – hjelp til selvhjelp (Kodusnutter – 6 stykker)

Kodusnutt 2 – samle objekter og score poeng from Friprogsenteret on Vimeo.

Friprogsenteret lanserer høsten 2013 et prosjekt de kaller Maarifa, som betyr kunnskap på Swahili. Maarifa-prosjektet skal etablere en nasjonal infrastruktur for frie digitale læringsressurser som understøtter deling og gjenbruk av kunnskap. I praksis betyr dette å lage nettbaserte kurs, seminarer og læringsenheter som kan gjenbrukes av alle under en fri lisens.

Christer Gundersen uttaler at et samarbeid med LKK i dette prosjektet har vært naturlig, ettersom Lær Kidsa Koding handler nettopp om å spre kunnskap

En skoletime med programmering. Hjelp til med å bringe Norge inn i det 21. århundre!

Vi oppfordrer alle skoleklasser i Norge til å la elevene prøve å programmere i en skoletime i uken 9-13. desember. Undervisningsoppleggene skal være så selvforklarende at det blir minimalt behov for støtte fra læreren.

Kodetimen logo 300 dpi - darija

Gå til Kodetimens hjemmeside for å lese mer og delta!

9. klasse på Ellingsrud begynte å føle seg ferdig med Scratch og var klare for å gå over til tekstbasert programmering. Undertegnede og faglærer Marina Nasi testet ut den første øvingen fra kodeklubben.

Jeg demonstrerte litt live-koding ved å løse den første Euler-oppgaven i Python. Resultatet var ikke helt det jeg håpet på:

– Du, er ikke det der sjukt vanskelig?
– MÅ du programmere på engelsk?

20131030_135902Jeg måtte forklare at alt som er kult er vanskelig, men at det går an å begynne lett og at man blir bedre ved å øve seg. Tror de kjøpte forklaringen, de gav ihvertfall ikke opp.

Elevene startet med å laste ned og installere Python 3 og IDLE. Det var litt fikling i starten med installasjon og editering av tekstfiler. De som var nøye på å følge instruksjoner raste i fra de som ikke var like nøye med å lese forklaringen steg for steg, men etterhvert var alle i god gang med å programmere streker på skjermen i Pythons Turtle modul. Det meste av feil bestod i at man skrev i feil vindu, slet med å lagre filer og tilsvarende. Det er lett å løse med litt veiledning, men det krever at man er tilstede for å unngå at ting stopper opp. Selv hadde jeg tenkt at det var en fin oppgave siden den bygger videre på en del elementer fra Scratch-øvingene, men jeg tenkte at den kunne bli kjedelig. Det viste seg at jeg hadde undervurdert ungdommens kreativitet.’

– Denne går bare fire ganger, hvordan får jeg den til å gå evig?
– while(True):, skjøt jeg inn
– Fett… (hacking…)
– SJEKK HER A!
– Hvordan fikk du til det? Slutt og vær så j@€vlig geni, ‘a!

Og så var de i gang. Spurte etter tilfeldige tall. Tilfeldige farger. Det endte i et fyrverkeriet av underlige figurer, mer eller mindre planlagt datakunst. Friminuttet ble lett ignorert av samtlige, og da jeg måtte gå var timen på overtid og ingen viste tegn til å gi seg.

20131030_135835

En av mange figurer som elevene laget. Oppgaven var å lage en trekant, men det ble fort for kjedelig for den gjengen her…