Om ildsjelene våre hadde bodd i en blokk…

Jeg er fristet til å sammenligne hvordan jeg opplever dugnadsånden vår med hva vi finner i et typisk borettslag:

I det virkelige borettslaget: Ti-tolv kommer ut av blokka, resten skulker. Du skimter noen som skotter ut fra en gardin i fjerde, i håp om å ikke bli oppdaget. En geskjeftig dame med røykestemme bosser de andre rundt. Folka raker litt på plenen, og slenger en del greier i en container. Så tar de en kopp kaffe og sladrer de litt om de som ikke møtte opp: “Har du hørt at Olsen i fjerde er utro med Hansen i tredje? Næh?”

I Kodesvingen borettslag: 20 beboere stiller opp, og de resterende har smurt matpakker for dem.  Beboerne ser seg litt rundt, og blir enige om å gjøre en oppgradering. Ingen bestemmer hva de andre skal gjøre. Noen bygger en spa-etasje øverst på blokka, og graver ut et parkeringshus under den. Et annet team graver grøfter og legger ny fiberkabel til alle husene i gata, før de asfalterer veien. Et tredje team planter busker i hele strøket, og bygger en barneskole med svømmebasseng på en ledig tomt. Så tar de en kopp kaffe sammen og drøfter neste dugnad.

Folk over hele landet holder sommerskoler, kodeklubber, kodetimen, undervisning på skoler og kodekvelder for voksne og barn. Lærere,  foreldre, bransjefolk, ansatte ved universiteter og høyskoler, studenter: Saken vår har truffet en nerve som får alle til ta i bruk talentet og nettverket sitt for å gjøre fantastiske ting for barn og unges kompetanse. Jeg har en sterk mistanke om at vi vil lykkes.