Førstkommende mandag dundrer Kodetimen 2021 løs over det ganske land! Vi har fått en enorm respons de siste ukene, og snuser nå på 69000 påmeldte elever! 

Det er ikke for sent for å melde seg på. Bli med, da vel!

Nye oppgaver

I forberedelse til årets kodetime, har vi lagt ut nye oppgaver på www.kodetimen.no. Minecraft har fått en samleside hos vår søsterorganisasjon code.org, med lenker til oppgaver som kan kjøres rett i nettleseren, og oppgaver som krever Minecraft Education Edition.

Vi har også lagt til oppgavene Compute It! der elevene skal innta rollen som datamaskin som må lese og forstå Python-kode, og en lite gavepakke til språklæreren: PoemArt! Her skal elevene gi liv til ulike engelskspråklige dikt ved hjelp av programmering.

Hva er en kodetime?

Kodetimen er en skoletime med programmering, ferdig tilrettelagt for alle uansett alder og ferdighetsnivå. Hvert år i uke 50, kjører vi en kampanje for å minne alle om denne muligheten. www.kodetimen.no finner du påmelding og årets opplegg. Vi har oppgaver for å lære koding/programmering med eller uten datamaskin, med roboter som Beebot, Lego WeDo og super:bit, med selvinstruerende oppgaver fra blant annet code.org, og mye mer.

Kodetimen kan brukes som supplement til juleverksted, som samlende aktivitet i hektiske annerledesdager før jul – eller som kickstart på arbeid med kompetansemål i programmering gjennom hele grunnskolen og videregåendeskolen. Tradisjonen tro går Kodetimen av stabelen i uke 50. Men timen kan gjennomføres neste uke, eller når som helst som passer deg og elevene dine. Det viktigste er å gi barn og unge en anledning til å komme i kontakt med programmering.

Smittevern

I skrivende stund er det ikke behov for ekstra smitteverntiltak utover de i tråd med veilederen fra Utdanningsdirektoratet, dersom deltakerne på kodetimen kommer fra samme klasserom. Vi har lært at ting endrer seg fort i pandemitiden, så det gjelder å holde seg oppdatert med råd fra myndighetene til enhver tid.

Hvis kodetimen skal gjennomføres i en kodeklubb, kan dere finne vår smittevernveileder her.

Coronasituasjonen snudde opp ned på mange av planene for siste del av år 2 og hele år 3 i Hedmarksmodellen.

Her går vi gjennom hvilke omdisponeringer vi har gjort for å fremdeles kunne jobbe med målene våre  midt i en pandemi. Behovet for å bli enda mer digitale, gjør også arbeidet som gjøres for Hedmark, lettere blir tilgjengelig overalt. Andre mål for arbeidet med Hedmarksmodellen er utsatt på ubestemt tid, inntil smittesituasjonen tillater oss å starte opp igjen. Det er i hovedsak tre tiltak vi har lagt innunder Hedmarksmodellen i løpet av 2020:

Hjemmekodeklubben

Da coronaen traff oss, betydde det naturligvis kroken på døra for all aktivitet i kodeklubbene våre. Vi kastet oss raskt rundt og etablerte Hjemmekodeklubben – en plattform der foresatte kunne finne ressurser for å drive kodeklubb hjemme i en tid uten organiserte fritidstilbud. Hjemmekodeklubben består i dag av en YouTube-kanal, en Facebook-gruppe og en nettside som like gjerne kan benyttes av lærere i skolen, på SFO, gjenåpnede kodeklubber og alle andre som ønsker å lære mer om koding.

Elverumsmodellen

De klassiske lærerkonferansene som Lær Kidsa Koding har arrangert siden 2013, der vi samler lærere fra flere skoler og kommuner til 1-2 dager med foredrag og workshops, ble med ett noe vi ikke lenger kunne gjennomføre. Dermed trengte vi en ny tilnærming til hvordan vi kan lære lærerne koding, samtidig som vi ivaretar smittevernet. Løsningen kom i en forespørsel fra Elverum kommune, som ønsket en tilnærming der workshops ble utført på de enkelte skolene – for å nå ut til en større del av personalet og få større eieforhold til kodingen. 

Elverumsmodellen tar i bruk et lokalt ressursteam av lærere som har noe forkunnskap i koding, og opplegget tar utgangspunkt i hvilke ressurser den enkelte skole har tilgjengelig. I løpet av tre workshopøkter skal lærerne lære mer om hva/hvordan/hvorfor vedr. koding i skolen, drive med “teknikktrening” på sin valgte plattform (scratch, python, sphero, bluebots, lego wedo osv), og utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg som innebærer bruk av koding – på et nivå som læreren selv er komfortabel med. De beste ideene fra disse undervisningsoppleggene blir delt på våre nettsider. Vi har brukt høsten 20 på å utforme ideen til opplegget, og starter pilotering i Elverum på nyåret 2021 – og tilbyr denne kursmodellen til alle andre kommuner i hedmarksregionen på løpende bånd. 

Kodetimen

Kodetimen har alltid vært en viktig indikator for arbeidet som gjøres i Hedmark. Med innføringen av LK20, ble koding endelig offisielt en del av det alle norske skoleelever skal lære noe om. Selv om vi har arrangert Kodetimen siden 2013, var vi usikre på om Kodetimen fremdeles var relevant for norske elever og lærere. Vi valgte å gi Kodetimen 2020 en skikkelig sjanse, og brukte midler fra Hedmarksmodellen til å gi Kodetimen et skikkelig løft i Hedmark – og i resten av landet! Responsen har vært helt enorm, og i skrivende stund nærmer vi oss 122 000 påmeldte skoleelever fra hele landet, og Hedmark er svært godt representert. Det er svært gledelig å se! De endelige tallene blir offentliggjort på nyåret.

Andre tiltak

Andre tiltak vi har gjennomført gjennom Hedmarksmodellen siden mars 2020, er å lage en smittevernsveileder for kodeklubber, pusset opp skolesidene våre, publisert nye oppgaver på oppgavesidene våre og bidratt til utviklingen av den nye oppgaveeditoren som utvikles for å gjøre oppgaveskriving mye, mye enklere.


Til slutt vil vi takke Sparebankstiftelsen Hedmark som gjennom sin støtte til Lær Kidsa Koding muliggjør Hedmarksmodellen og alt arbeidet som gjøres for å lære kidsa koding fra Eidskog til Tynset, i klasserom, på kodeklubber og på nett!

Styret i Sparebankstiftelsen Hedmark har bevilget en gave på til sammen 700.000 kroner til Lær Kidsa Kodings pilotprosjekt. Gaven skal gå til frikjøp av en lærer i 50 prosent stilling, og prosjektet skal fokusere på å fremme koding i grunnskolene i Hedmark. 

Les mer

Denne kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 26.1.2018. Det er verdt å bemerke at DN utfordret Kunnskapsministeren på innholdet i en reportasje i samme nummer, hvorpå minister Jan Tore Sanner mente at vi burde starte koding i 1. klasse!

Den 19. Januar publiserte DN en kronikk av Simen Gaure og Eric Nævdal der de på et veldig merkelig grunnlag argumenterer mot at barn skal lære seg programmering. Artikkelforfatterne skriver at økonomer og andre som “ikke har greie på hva de snakker om” mener at barn bør lære å programmere.

Jeg skal ikke kommentere påstanden om kunnskapsløshet. Men en artikkel som bruker dette som premiss for å tale i mot koding i skolen fortjener å bli imøtekommet med saklig argumentasjon. Og vi i Lær Kidsa Koding vet definitivt hva programmering er og hvorfor det er viktig å innføre i skolen.

Vi må gi barna en god start i en digital verden

Vi lever i en digital verden der omtrent alt som skjer rundt oss styres av dataprogrammer. Vi har aldri vært omgitt av så mange datamaskiner som nå. Å kunne lage eller forstå hvordan programmer virker, bør derfor være en elementær kunnskap – omtrent som sløyd har vært til nå. Ikke alle skal bli programmerere, og ikke alle skal bli snekkere. Men vi må gi folk mulighet til å forstå verden rundt seg, og fikse enkle ting hjemme eller på jobb. Og ved å programmere lærer barna seg «Computational thinking«, som på norsk betyr en systematisk tilnærming til problemer. Denne ferdigheten kan de dra nytte av i utallige sammenhenger, selv om de ikke skal bli programmerere.

Mestringsfølelse og skaperglede med koding! (Foto: LKK/Ylva Seiff Berge)

Ved å programmere lærer barna at hvis det er noe de ikke liker, kan de endre det. Hvis de ønsker noe, kan de lage det. Denne følelsen av å kunne styre og lage digitale verktøy gir barna nødvendig selvtillit, og et startpunkt for å bli fullverdige innbyggere i en digital verden.

Vi havner bak resten av Europa om vi ikke tar grep

I dag er tilgjengelighet på folk som kan skape IT-systemer en grunnleggende forutsetning for Økonomisk vekst. Slik skoleverket er i dag, får ikke barna våre mulighetene bli skapere av digital teknologi, men blir hensatt til rollen som rene forbrukere. Dette står i sterk kontrast til hvordan de tenker i våre naboland, deriblant Sverige: Denne rapporten viser hvordan andre land i Europa ligger foran oss: 12 land har innført koding i skolen etter at vi startet LKK i 2013. Hva gjør dette med konkurranseevnen vår fremover?

Denne kompetanseundersøkelsen viser kritisk mangel på IKT-kompetanse: Til tross for noe lavere konjunkturer øker mangelen på IKT-kompetanse, og Norsk IKT-næring mangler i dag folk til 6300 IKT-arbeidsplasser. Tar vi med store brukere av IKT dvs. virksomheter som ikke er regnet som IKT-bedrifter, men som har store interne IKT-avdelinger er mangelen på kandidater til over 8600 arbeidsplasser. Det er gjennomgående kandidater med høyere universitets- og høgskoleutdanning som etterspørres.

Når barna ikke får noen kompetanse i grunnskolen, vil de som skal studere informatikk på høyskoler stille veldig svakt ved starten av studiene: Det blir som om en analfabet skulle ta hovedfag i Norsk. I andre land hvor de har koding på skolen, vil selvfølgelig studentene stille mye bedre forberedt, og dermed kunne studere mer avanserte temaer innen informatikk.

Vi må få ned antall skandaleprosjekter

Ved siden av argumentene for å øke rekruttering til IT-Yrkene, er det flere argumenter for at alle bør få noe innføring i koding:

  • Mange skal senere ha roller der de blir bestillere av IT-systemer til arbeidsplassen sin. Andre skal bli politikere og ta beslutninger som berører IT. Da må de skjønne mer enn word og powerpoint!
  • I mange yrker – som økonom og bygningsingeniør – bruker de verktøy som lar seg scripte. Dermed blir de som har lært litt koding i stand til å utføre jobben mer effektivt

Skoleverket svikter barna om vi ikke tar grep

I opplæringsloven står det at skolens mandat er å forberede elevene på det nåværende og framtidige samfunnet. Skolen har en viktig rolle for å utjevne skiller, og sørge for at alle barn i Norge har like muligheter og får lik opplæring. Hvis vi ikke innfører koding som grunnleggende ferdighet i skolen, svikter skoleverket dobbelt her: De hverken forbereder barna på fremtiden eller motvirker sosiale forskjeller.

I dag er det ofte barn fra ressurssterke hjem eller velstående strøk som får kode på kodeklubb eller lærer det hjemme. Det betyr at vi forsterker og bekrefter de sosiale forskjellene, og skaper et digitalt skille. For at alle skal få lik sjanse, må det inn som en grunnleggende del av undervisningen.

 

Etter at kronikken ble publisert, fikk jeg spørsmål om faglig plassering i skolen. Bør programmering være eget fag? Nei. Vi synes at skolen bør ha det som en naturlig del av undervisningen i de eksisterende fagene, for eksempel fysikk, matematikk, historie og kunst og håndverk. På den måten lærer barna at programmering er nyttig for et formål. I England kjørte de på med informatikk som eget fag i småskolen – litt for ambisiøst etter min mening. Andre fag må ikke lide.  Og jeg mener ikke at programmering bør bli en SENTRAL del av f.eks. historie. Men om barna skal fremføre noe, kan de jo lage et Scratch-program som viser hvordan landegrensene flyttet seg etter første verdenskrig i stedet for å bruke Powerpoint.

 

Vi ble utfordret av en journaliststudent til å svare på noen spørsmål om hvorfor vi mener koding i skolen er så viktig – og hvordan vi opplever at saken står politisk. Det er alltid nyttig å trimme argumentasjonen, og her deler vi svarene med deg. Det kan være nyttig i valgåret 2017!

Les mer

Med alle popstjernene som forsvant, Brexit og Trump-seier var 2016 et traurig år på mange vis. Men dersom du som jeg synes vi bør Lære Kidsa Koding, kan du få noe oppmuntrende å lese på her: 2016 var et bra år for saken!

juleprofil

Les mer

Dette innlegget er skrevet av en elev i 7. klasse ved Åvangen skole i Moss. Hun spør:
Å kode er å programmere verden rundt oss, men bør koding bli en del av skolehverdagen?

På Åvangen skole programmerer de med Arduino

På Åvangen skole programmerer de med Arduino

Les mer

kodetimen_klasserom

Med over 108.000 deltagere har vi nådd nesten to hele årskull i barneskolen! Dette gjør Norge til et av landene med høyest prosentvis deltagelse i verden. Alt dette kan vi takke lærerne og de frivillige for! Vi håper at politikerne oppfatter denne store interessen, og sørger for at vi får koding og informatikk som faste innslag i undervisningen.

Les mer

Åpne data er viktige for demokratiet, og gjør at næringslivet kan lage nye tjenester basert på dem – og skape arbeidsplasser. Vi mener det er viktig å lære om, så vi publiserer våre egne!

Les mer