Under Arendalsuka ønsker vi å sette søkelys på problemstillinger som bremser regjeringens ambisjon om å innføre undervisning i koding i grunnskolen. I samarbeid med vår partner Samsung inviterer vi derfor til  kodekurs og debatt hos IKT-Norges hovedkvarter Castelle i Pollen

Les mer

Denne kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 26.1.2018. Det er verdt å bemerke at DN utfordret Kunnskapsministeren på innholdet i en reportasje i samme nummer, hvorpå minister Jan Tore Sanner mente at vi burde starte koding i 1. klasse!

Den 19. Januar publiserte DN en kronikk av Simen Gaure og Eric Nævdal der de på et veldig merkelig grunnlag argumenterer mot at barn skal lære seg programmering. Artikkelforfatterne skriver at økonomer og andre som “ikke har greie på hva de snakker om” mener at barn bør lære å programmere.

Jeg skal ikke kommentere påstanden om kunnskapsløshet. Men en artikkel som bruker dette som premiss for å tale i mot koding i skolen fortjener å bli imøtekommet med saklig argumentasjon. Og vi i Lær Kidsa Koding vet definitivt hva programmering er og hvorfor det er viktig å innføre i skolen.

Vi må gi barna en god start i en digital verden

Vi lever i en digital verden der omtrent alt som skjer rundt oss styres av dataprogrammer. Vi har aldri vært omgitt av så mange datamaskiner som nå. Å kunne lage eller forstå hvordan programmer virker, bør derfor være en elementær kunnskap – omtrent som sløyd har vært til nå. Ikke alle skal bli programmerere, og ikke alle skal bli snekkere. Men vi må gi folk mulighet til å forstå verden rundt seg, og fikse enkle ting hjemme eller på jobb. Og ved å programmere lærer barna seg «Computational thinking«, som på norsk betyr en systematisk tilnærming til problemer. Denne ferdigheten kan de dra nytte av i utallige sammenhenger, selv om de ikke skal bli programmerere.

Mestringsfølelse og skaperglede med koding! (Foto: LKK/Ylva Seiff Berge)

Ved å programmere lærer barna at hvis det er noe de ikke liker, kan de endre det. Hvis de ønsker noe, kan de lage det. Denne følelsen av å kunne styre og lage digitale verktøy gir barna nødvendig selvtillit, og et startpunkt for å bli fullverdige innbyggere i en digital verden.

Vi havner bak resten av Europa om vi ikke tar grep

I dag er tilgjengelighet på folk som kan skape IT-systemer en grunnleggende forutsetning for Økonomisk vekst. Slik skoleverket er i dag, får ikke barna våre mulighetene bli skapere av digital teknologi, men blir hensatt til rollen som rene forbrukere. Dette står i sterk kontrast til hvordan de tenker i våre naboland, deriblant Sverige: Denne rapporten viser hvordan andre land i Europa ligger foran oss: 12 land har innført koding i skolen etter at vi startet LKK i 2013. Hva gjør dette med konkurranseevnen vår fremover?

Denne kompetanseundersøkelsen viser kritisk mangel på IKT-kompetanse: Til tross for noe lavere konjunkturer øker mangelen på IKT-kompetanse, og Norsk IKT-næring mangler i dag folk til 6300 IKT-arbeidsplasser. Tar vi med store brukere av IKT dvs. virksomheter som ikke er regnet som IKT-bedrifter, men som har store interne IKT-avdelinger er mangelen på kandidater til over 8600 arbeidsplasser. Det er gjennomgående kandidater med høyere universitets- og høgskoleutdanning som etterspørres.

Når barna ikke får noen kompetanse i grunnskolen, vil de som skal studere informatikk på høyskoler stille veldig svakt ved starten av studiene: Det blir som om en analfabet skulle ta hovedfag i Norsk. I andre land hvor de har koding på skolen, vil selvfølgelig studentene stille mye bedre forberedt, og dermed kunne studere mer avanserte temaer innen informatikk.

Vi må få ned antall skandaleprosjekter

Ved siden av argumentene for å øke rekruttering til IT-Yrkene, er det flere argumenter for at alle bør få noe innføring i koding:

  • Mange skal senere ha roller der de blir bestillere av IT-systemer til arbeidsplassen sin. Andre skal bli politikere og ta beslutninger som berører IT. Da må de skjønne mer enn word og powerpoint!
  • I mange yrker – som økonom og bygningsingeniør – bruker de verktøy som lar seg scripte. Dermed blir de som har lært litt koding i stand til å utføre jobben mer effektivt

Skoleverket svikter barna om vi ikke tar grep

I opplæringsloven står det at skolens mandat er å forberede elevene på det nåværende og framtidige samfunnet. Skolen har en viktig rolle for å utjevne skiller, og sørge for at alle barn i Norge har like muligheter og får lik opplæring. Hvis vi ikke innfører koding som grunnleggende ferdighet i skolen, svikter skoleverket dobbelt her: De hverken forbereder barna på fremtiden eller motvirker sosiale forskjeller.

I dag er det ofte barn fra ressurssterke hjem eller velstående strøk som får kode på kodeklubb eller lærer det hjemme. Det betyr at vi forsterker og bekrefter de sosiale forskjellene, og skaper et digitalt skille. For at alle skal få lik sjanse, må det inn som et grunnleggende fag i skolen.

Jeg har fått spørsmål om faglig plassering etter kronikken:  Vi synes at vi bør få koding i skolen, og ha det som en naturlig del av f.eks. fysikk, matematikk, historie, etc. Silk at barna lærer at programmering er nyttig for et formål. I England kjørte de på med informatikk – litt for ambisiøst etter min mening. Andre fag må ikke lide.  Og jeg mener ikke at programmering bør bli en SENTRAL del av f.eks. historie. Men om barna skal fremføre noe, kan de jo lage et Scratch-program som viser hvordan landegrensene flyttet seg etter første verdenskrig i stedet for å bruke Powerpoint.

 

 

Årets TV-aksjon går til UNICEFs arbeid for å gi utdanning til barn i krig og konflikt. I samarbeid med  Lær Kidsa koding vil de sette fokus på hvor viktig det er med skoler og skolegang.

Les mer

Lær Kidsa Koding har siden 2013 jobbet for å få programmering inn i grunnskolen. Vi har arrangert tallrike kodekurs for lærere rundt i om hele landet, og produsert et omfattende undervisningsopplegg med direkte knytning til læremål i skolen.

Ved å få programmering inn i grunnskolen vil skolene bedre være i stand til å oppfylle målsetningen i utdanningsloven om å motvirke sosiale forskjeller og forberede elevene på deltagelse i det nåværende og fremtidige samfunnet.

En stor seier! Og vi i LKK vil bidra til at det blir en suksess

At vi har nådd en viktig milepæl motiverer oss bare enda mer for å fortsette å trekke sammen mot målet om at alle barn skal få anledning til å bli skapere, ikke bare forbrukere av digital teknologi.

Her er punkene i strategien vi har tatt tydeligst til orde for:

  • Teknologi og koding inn i skolens læreplaner
  • Valgfag i koding permanent ordning fra 2019
  • Nasjonalt forsøk med koding som programfag i videregående
  • Styrke digital kompetanse i lærerutdanningen
  • Styrke forskning og formidling om IKT og læring

Lanseringen av denne strategien er en viktig merkedag for oss, og vi vil mobilisere våre godt over 3000 frivillige, 130 kodeklubber, og næringslivet og alle andre aktører i nettverket for å bidra til at dette kan lykkes.

I LKK-nettverket finnes det en stor gruppe med lærere som har lært seg koding og bruker det i undervisningen. Kombinert med at vi også har folk med informatikk-bakgrunn og bransjeerfaring, stiller nettverket vårt med de beste forutsetningene for å kunne være partnere til utdanningsmyndighetene og skolen lokalt i denne prosessen.

Dette er også en seier for alle mammaene og pappaene, alle lærerne, bibliotekarene, folk i bedrifter, i akademia, og andre frivillige over hele landet som gjennom frivillig innsats og støtte fra institusjoner har brakt oss dit vi er nå.

Les mer: Framtid, fornyelse og digitalisering
Les mer her om hvorfor vi mener det er viktig med programmering i skolen: Koding, skole og politikk – et intervju

 

Kontakt:

Simen Sommerfeldt: 99507733
Helge Astad: 93295452
Torgeir Waterhouse: 41612096

Vi ble utfordret av en journaliststudent til å svare på noen spørsmål om hvorfor vi mener koding i skolen er så viktig – og hvordan vi opplever at saken står politisk. Det er alltid nyttig å trimme argumentasjonen, og her deler vi svarene med deg. Det kan være nyttig i valgåret 2017!

Les mer

Med alle popstjernene som forsvant, Brexit og Trump-seier var 2016 et traurig år på mange vis. Men dersom du som jeg synes vi bør Lære Kidsa Koding, kan du få noe oppmuntrende å lese på her: 2016 var et bra år for saken!

juleprofil

Les mer

kodetimen_klasserom

Med over 108.000 deltagere har vi nådd nesten to hele årskull i barneskolen! Dette gjør Norge til et av landene med høyest prosentvis deltagelse i verden. Alt dette kan vi takke lærerne og de frivillige for! Vi håper at politikerne oppfatter denne store interessen, og sørger for at vi får koding og informatikk som faste innslag i undervisningen.

Les mer

I Drammen kommune er alle 8000 elevene påmeldt årets kodetime. De oppfordrer andre kommuner til å gjøre det samme. Jeg tok en prat med Ingvild Waage (Prosjektleder for digital læring ) for å høre bakgrunnen for påmeldingen og kommunens satsing på programmering i skolen.

 

Ingvild Waage. Prosjektleder i læringsløpet. 

Ingvild Waage. Prosjektleder for digital læring.

I Drammen er fremtidens kompetanser en del av kompetansegrunnmuren i Læringsløp Drammen, kommunens nye kvalitetsplan. Vi viser med denne påmeldingen at programmering er en viktig del av digitale ferdigheter, sier Ingvild. 

Målet til området Digital læring som ligger under “Fremtidens kompetanser” i læringsløp Drammen er: “Barn og unge er digitalt dannende, kompetente og bruker kompetansen til samhandling, innovasjon, kreativitet, berikelse og optimalisert læringsutbytte”.

Vi ønsker å gjøre teknologi  til en naturlig del av hverdagen for elever, og skal utnyttes for å skape gode og stimulerende læringsmiljøer. Digital kompetanse, det å tilegne seg kunnskap og behandle informasjon, produsere og bearbeide, kommunisere og ha digital dømmekraft, er viktige deler av kompetansegrunnmuren som må dannes i løpet av læringsløpet for elevene som skal mestre sine liv videre og lykkes i arbeidsmarkedet.

Digitale verktøy og tjenester skal mestres i seg selv, men de skal også brukes som en naturlig og integrert del av læringsarbeidet for øvrig. Bruk av teknologi gir barn og unge evnen til innovasjon, nytenking og omstilling. Digitale verktøy og tjenester vil ikke i seg selv endre didaktikken. Derfor er det viktig å legge til rette for at pedagogene skal kunne stimulere og veilede elevenes teknologibruk i skole, sier Waage.

Alle skolelederne i Drammen var samlet for å planlegge og melde på elevene til årets kodetime.

Alle skolelederne i Drammen var samlet for å planlegge og melde på elevene til årets kodetime.

Flere skole i  Drammen har prøvd ut programmering i undervisningen, og erfaringene fra dette viser at ferdighetene kreativitet, utholdenhet, abstrakt tankegang, samarbeid og algoritmisk tankegang trenes og brukes. Elevene bruker sine kreative sider for å skape noe nytt. Gjennom å analysere, teste, feile, reparere og starte på nytt, trener eleven utholdenhet i utfordringer de møter. Abstrakt tankegang kommer som en konsekvens av at programmering for elevene oppleves som konkret. Ved å jobbe med konkreter og halvkonkreter får man etter hvert oversikten over det abstrakte.

Dette viser at programmering også kan ses i sammenheng med flere fag som f.eks. matematikk. Algoritmisk tankegang er også direkte lenket til matematikk gjennom hvordan man strukturer og planlegger hvordan man kan løse et problem. Store programmer skapes ikke av en enslig programmerer, men av et team som løser sine oppgaver i fellesskap. Samarbeid trekkes derfor også frem som en av de viktige ferdighetene av Ludvigsen utvalget.

Skolelederne fikk også se hvordan programmering kan brukes i praksis ved blant annet å programmere med micro:bit

Skolelederne fikk også se hvordan programmering kan brukes i praksis ved blant annet å programmere med micro:bit.

Påmeldingen til årets kodetime er bare starten, sier Ingvild. Vi ønsker at elevene i Drammen skal få lære programmering som en ferdighet for å utvikle sin forståelse av digital teknologi.Derfor melder vi på alle elevene på årets kodetime som et tydelig uttrykk for at Drammen kommune har tatt fremtidens kompetanse på alvor.

 

 

Vi fikk celebre gjester fra BBC, og er den første internasjonale partneren til micro:bit foundation. Klarer vi å samle inn nok penger til å gjenta suksessen fra England – der alle 12-åringer fikk en BBC micro:bit? Den 21. oktober kom både UDIR, IKT-Senteret, Skolebyråden i Oslo og NRK for å møte BBC og oss. Vi fikk 1000 micro:bit i startkapital!

Takket være godt samarbeid med Norway Makers, BBC, Deichmanske bibliotek, micro:bit Foundation og Nordic Semiconductor kan vi gi norske barn enda bedre muligheter til å oppleve digital skapergleder og mestring med micro:bit.

Takketale fra åpningen av Oslo Skaperfestival

Micro:bit prosjektet ble startet av BBC, og er kanskje kjent for de fleste. Den enkle datamaskinen har mange sensorer, og er spesielt egnet for skolesituasjoner, der PC’ene enten er sperret for installasjon av programvare eller utdatert (se omtale i digi.no).

Fra venstre: Philip Meitiner, (Micro:Bit foundation) Simen Sommerfeldt (LKK), Jon Haavie (Teknisk Museum/Norway Makers), Tjerand Silde (LKK), Gareth Stockdale (BBC Learning), John Leonard (Nordic Semiconductor)

Fra venstre: Philip Meitiner, (Micro:Bit foundation) Simen Sommerfeldt (LKK), Jon Haavie (Teknisk Museum/Norway Makers), Tjerand Silde (LKK), Gareth Stockdale (BBC Learning), John Leonard (Nordic Semiconductor)

Vår egen Tjerand og Jon Haavie fra Teknisk Museum/Norway Makers hadde jobbet lenge for å hanke inn folka bak vidunderet til åpningen av Oslo Skaperfestival på Deichmanske Bibliotek i Oslo den 21. oktober 2016.

“Look to England”

Roosevelt sa “Look to Norway” under andre verdenskrig, men i denne sammenhengen er det England som leder an. For de som ikke har fått det med seg, har BBC Learning i samarbeid med en rekke private selskaper sørget for at En Million engelske 12-åringer har fått hver sin lille datamaskin som de kan bruke på skolen. BBC har selvfølgelig fulgt opp med et profft opplegg med popstsjerner, undervisningsopplegg, etc. Torgeir Waterhouse, Jon Haavie og Roger Antonsen har tidligere omtalt dette i et debattinnlegg i Aftenposten.

Og har du sett: Vi fikk besøk av prosjektleder Gareth Stockdale fra BBC Learning, og Philip Meitiner fra micro:bit foundation.  Gareth er prosjektlederen som sørget for at en million kids fikk kode. BBC oppdaget at den internasjonale interessen var stor, og har nå skilt ut Micro:Bit foundation. Philip Meitiner var med på det opprinnelige prosjektet, og er nå stiftelsens direktør for internasjonale partnere.

Et vakkert sammentreff: Micro:bit inneholder et lite stykke Norge. Det norske selskapet Nordic Semiconductor har nemlig designet hovedprosessoren på kortet. Etter hva jeg hørte John Leonard fortelle, er det nøyaktig samme brikke som sitter i mye profesjonelt utstyr overalt i verden. Dette viser at norsk industri også er konkurransedyktig i en verden der vi ellers får alle nyhetene fra Silicon Valley!

En flott gave til skoler og kodeklubber

Nordic Semiconductor tok på seg spanderbuksene og overrakte oss 1000 micro:bit som vi skal dele ut til lærere på høstens lærerkonferanser, og til våre snart 100 kodeklubber. Vi ønsker å rette en stor takk til Nordic Semiconductor for den generøse gaven.

Gavepakke til skoler og kodeklubber fra Nordic Semiconductor

Gavepakke til skoler og kodeklubber fra Nordic Semiconductor

Vi er den første partneren i micro:bit foundation

Da jeg ble intervjuet av digi.no tidligere på dagen trodde jeg at vi ble den andre partneren, men takket være Tjerands iherdig oversetterinnsats, slo vi Nederland med et par timer. Det internasjonale nettstedet finnes nå i to språkdrakter: Engelsk og Norsk

Fra Philip Meitiners kunngjøring av partnerskapet

Fra Philip Meitiners kunngjøring av partnerskapet

I første omgang kommer vi til å konsentrere oss om samarbeid med f.eks. NRK og skoleverket for å oversette og tilgjengeligjøre det unike læringsmaterialet. Vår fokus er å få det spredt til å så mange som mulig, ikke å tjene penger på distribusjon. Det er viktig å understreke at det finnes mange andre plattformer som f.eks. Raspberry PI – som vi snart også kommer med en kunngjøring om.

Møter med Skolebyråden, UDIR, IKT-Senteret og NRK

Mens skaperfestivalen pågikk hadde Deichman stilt et møterom til rådighet for oss, og vi hadde en rekke møter med disse institusjonene. BBC delte sine erfaringer, og fokuserte spesielt på samarbeidet med vår søsterorganisasjon Computing at School. Sistnevnte organiserer opplegget for å undervisning i informatikk på engelske barneskoler.

Vi fikk et innblikk i de enkelte aktørenes planer, og jeg skal ikke røpe for mye av hva som foregikk på disse møtene. Like fullt mener jeg at denne dagen vil bli husket som en milepæl – der noen prosjekter ble startet, og andre fikk et pust i ryggen.

En micro:bit til alle 12-åringer i Norge?

Vi håper at vi med dette har sådd kimen til et prosjekt der vi gjentar den engelske suksessen – tilpasset norske forhold.

Statsminister Erna solberg prøvde ut Micro:BIT på Girl Tech Fest tidligere i uka. Bilde: Marius Jørgenrud, Digi.no

Statsminister Erna Solberg prøvde ut micro:bit på Girl Tech Fest tidligere i uka. Bilde: Marius Jørgenrud, Digi.no

Med slike samarbeidspartnere har vi alle gode forutsetninger for å klare det. Og vi håper at næringslivet kjenner sin besøkelsestid her!

Tusen takk…

Mange gode krefter jobber sammen for å bedre barnas digitale kompetanse i Norge. Denne gangen ønsker vi å rekke en spesiell takk til Norway Makers, Teknisk Museum, Deichmanske bibliotek, Nordic Semiconductor, micro:bit Foundation og BBC Learning. Og vår egen innsats er sikret gjennom økonomisk støtte fra Samsung og Tekna.

Takketalen ble filmet av Magnus Gulbrandsen

 

 

 

 

Ingvild Johansen fra Data Respons overrakte prisen (Bilde: Tom Venger, NFA)

Ingvild Johansen fra Data Respons overrakte prisen (Bilde: Tom Venger, NFA)

Norsk Forening for Automatisering (NFA) er en politisk uavhengig ideell medlemsforening med fokus på automatisering. Foreningen består av mer enn 200 bedrifter og undervisnings-/ forskningsinstitusjoner. Flere av de store aktørene innen medisinsk teknologi, robotteknologi, olje og gass, fartøys- og undervannsteknologi samt annen landbasert industri er medlemmer av NFA.

Vi setter stor pris på denne anerkjennelse fra et viktig miljø. Det er en stor heder til alle frivillige i Lær Kidsa Koding – og alle som bidrar på skoler, kodeklubber, biblioteker, bedrifter, universiteter, etc. Alle som vil at barna skal få bli digitale skapere.

Prisen ble utdelt under NFAs årsmøte 20.6.2016. Her er begrunnelsen deres:

Skjermbilde 2016-04-20 kl. 09.42.37

I takketalen la jeg vekt på hvordan vi kunne samarbeide rundt prosjekter fremover. Her er et utdrag av hva jeg sa:

Tusen takk: Dette ser vi som en viktig anerkjennelse fra en forening som har en viktig rolle i industri-Norge. Vi lever i en digital verden der omtrent alt som skjer rundt oss styres av dataprogrammer. Vi har aldri vært omgitt av så mange datamaskiner som nå. Å kunne lage eller skjønne hvordan programmer virker bør derfor være en elementær kunnskap – omtrent som sløyd har vært til nå. Ikke alle skal bli programmerere, og ikke alle skal bli snekkere. Men vi hevder at å forstå hvordan du kan styre datamaskiner er en elementær kunnskap.

I dag er tilgjengelighet på folk som kan skape IT-systemer en grunnleggende forutsetning for Økonomisk vekst. Slik skoleverket er i dag, får ikke barna våre mulighetene bli skapere av digital–teknologi, men blir hensatt til rollen som rene forbrukere. I motsetning til barna i naboland som England og Finland. Hva gjør dette med vårt konkurransebilde fremover? Når oljeinntektene svikter, blir det vanskelig å forstå at ikke Norge skal gjøre som mange andre europeisk land og innføre programmering i skolen.

At saken vår er viktig ser vi når vi har over 2000 frivillige, 76 kodeklubber og samarbeid med mange kommuner og skoler. Men veien frem er lang: Vi jobber for at informatikk skal bli en naturlig del av undervisningen for alle barn og ungdommer i Norge, på alle klassetrinn

Samsung er en viktig støttespiller som gir oss midler til å ha en ansatt. TEKNA gir oss noen frie midler, og sørger for en masse aktiviteter med skoler og kodeklubber gjennom sitt medlemsapparat. Bouvet har donert mange av timene mine. Og nå kan vi gledelig konstatere at NFA og de institusjonene dere representerer aktivt tar del i dugnaden, slik at barna kan bli skapere – ikke bare forbrukere – av digital teknologi.

Lenke til NFAs hjemmesider

Vi er overlykkelige over at Lær Kidsa Koding fikk prisen Årets Girl Geek 2015! Dette betyr mye for alle oss, vi har helt fra begynnelsen samarbeidet tett med Girl Geek Dinners, nå benytter vi sjansen til å jobbe enda litt tettere. Allerede i de hektiske minuttene etter prisutdelingen i går knyttet vi kontakter med Girl Geeks for at de skal være frivillige i Kodeklubben.

Kodeklubben ble startet av en Girl Geek, Anne Aaby sammen med Helge Astad. Kodeklubben er inspirert av engelske Code Club, som ble startet av to andre girl geeks: Claire Sutcliffe og Linda Sandvik. Lær Kidsa Koding kom til liv et halvt år senere, med fødselshjelp fra Beathe Due, enda en girl geek. I dag drives Kodeklubber rundt om i landet av girl geeks og de hjelper og støtter oss på alle mulige måter. Bevegelsen Girl Geek Dinners er en bevegelse vi lener oss tungt på og bruker som både inspirasjon og partner.

En god grunn til å samarbeide med Girl Geek Dinners er funnene i en undersøkelse vi har gjort i samarbeid med Prospera(som er ledet av den samme Anne Aaby). Vi har blant annet sett på hvordan vi kan øke jenteandelen i Kodeklubber. Det har kommet frem at en av forutsetningene for at jenter blir med i Kodeklubber og fortsetter å kode etter endt kurs er at de har forbilder og rollemodeller i klubbene. Se også Simens 8. mars hilsen om dette. Vi trenger flere girl geeks i alle aldre for å vise andre damer og jenter at det å bli med i en Kodeklubb ikke er vanskelig eller kun for gutter eller noe annet idiotisk.

Rollemodeller viser seg å fungere: Kodeklubbene med høyest jenteandel er gjerne de som har flest kvinnelige veiledere.

ÅretsGG

Årets Girl Geek 2015 Foto: Nina Nordbø

Så at vi var tre menn på scenen for å ta i mot prisen var kanskje litt overraskende, men i en sal full av IT-ledere er det allerede for sent å være rollemodell. Og det var bevegelsen, ikke menneskene som fikk prisen.

Dataforeningens hederspris gikk til Trygve Mikkjel Heyerdahl Reenskaug. Han holdt en flott tale og beskrev blant annet hvor viktig det var å lære barn å programmere. Han ville ha et samfunn der alle kan kode, at når vi skal sette på vekkerklokka på kvelden programmerer vi den til å ta hensyn til busstider og vær for eksempel. Han ventet på at nå som flere og flere kan kode vil vi på et tidspunkt få en eller flere fantastiske gjennombruddsoppfinnelser, at kode vil ta oss videre inn i fremtiden. Vi skal gjøre alt vi kan for å lage et slikt samfunn, sammen med en hær av frivillige. Vi gleder oss til å ha med Girl Geeks Dinner på denne reisen. Tusen takk for prisen.

 

 

Vi har hatt en enorm vekst i antall ildsjeler og aktiviteter siden vi startet opp for under to år siden. Å betjene en landsomfattende bevegelse krever mer enn hva vi kan mobilisere med frivillighet. Med en ansatt prosjektleder kan vi ta bevegelsen over i neste fase

Det gikk fort opp for Torgeir og meg at vi måtte få tak i midler til en rolle som kan jobbe med å koordinere den daglige driften og kjøre felles prosjekter.

Les mer