Det er mye oppmerksomhet rundt koding i skolen for tiden, med ulike initiativer av ymse omfang rundt omkring i Norge. Dessverre må man være ganske heldig for å nyte godt av dette. Noen kommuner er veldig frampå, og noen skoler har ildsjeler blant lærere eller foreldre, men de aller fleste elever får ingenting. Noen tusen får tilbud om kodeklubb, og noen titusner får en liten smakebit i kodetimen, mens resten av Norges over 600 000 grunnskoleelever blir stående utenfor.

En ekstern ekspertgruppe nedsatt av Utdanningsdirektoratet gikk nylig inn for at det bør opprettes et obligatorisk fag i teknologi og programmering i grunnskolen. Dette er gledelige nyheter, men er det noe vi tør sette oss tilbake og vente på? Hvis du, som jeg, tenker nei, så kan følgende tips være nyttig:

Det er allerede masse plass til koding i skolen! Med litt fantasi så får koding plass overalt i læreplanene. Her kommer noen konkrete eksempler som du kan friste med enten du er forelder med en skeptisk lærer, eller lærer med en skeptisk rektor, eller rektor med en skeptisk kommunepolitisk ledelse.

Eksempel 1: Koding i matematikk

Denne er enkel. I koding brukes matematikk hele tiden. Spesielt er det lett å bruke koding for å lære koordinater, vinkler og sannsynlighet. Her er to konkrete oppgaver jeg laget for faget Matematikk og Dataspill ved Sommerskolen i Oslo: Koordinatinvasjon og Lykkehjul.

Eksempel 2: Koding til begrepslæring

God begrepsforståelse er viktig i alle fag, så det er lite som får en lærer eller rektor eller kommunepolitisk leder til å lytte som ordet “begrepslæring”. To enkle eksempler er “Learn English with Felix “ og “Begreper i antikkens Hellas”. Disse ser kanskje ikke så imponerende ut, men er laget enkle for å vise hvor enkelt listen kan legges.

Eksempel 3: Koding som presentasjonsverktøy

Det finnes ikke offisielle tall for hvor mange Powerpointer en gjennomsnitlig norsk skoleelev vil lage i løpet av grunnskolen, men det hender både elever og lærere går lei. De fleste fag har et kompetansemål som handler om å presentere noe digitalt, men hvorfor ikke lage en Scratch-presentasjon? Fem brød og to fisker er et enkelt eksempel på hvordan dette kan gjøres i KRLE, med en presentasjon av en bibelhistorie ved hjelp av litt Scratch-animasjon og en tilfeldig tall-funksjon.

Håper noen av disse eksemplene kan være til nytte, og føl deg helt fri til å bruke og dele. Fullstendige undervisningsopplegg knyttet til disse eksemplene kan finnes på iktipraksis.no (Koordinatinvasjon, Lykkehjul, Begreper i antikkens Hellas, Fem brød og to fisker) Del gjerne også dine egne ideer og opplegg, enten på iktipraksis.no eller i kommentarfeltet!

Leif Amund Lie

Lindeberg skole og Senter for IKT i utdanningen

Jeg har alltid vært interessert i datamaskiner og tekniske dingser. Jeg er ikke gammel nok til å skryte på meg at jeg lærte å programmere på en Commodore 64, men ikke ung nok til at Scratch var mitt første møte heller. Les mer

For 7 år siden stod jeg utenfor universitetet, 19 år gammel og usikker på hva jeg hadde foran meg. Jeg skulle studere informatikk. Jeg skulle lære programmering, noe jeg knapt visste hva var. I dag jobber jeg som programmerer og har innsett at jeg har enormt mye igjen å lære, samtidig er jeg glad for å bruke arbeidsdagene mine på å lage nye ting.

At jeg endte opp med informatikk var ganske tilfeldig, spesielt siden jeg i løpet av videregående hadde vært bestemt på å bli psykolog eller norsklærer. Antakeligvis var den økende interessen for realfag jeg fikk da jeg følte at matematikken gikk bedre og da vi fikk lage hjemmesider og spill i IT-faget mye av grunnen. Interessen for realfag og programmering vokste i studietiden, som innebar mye praktisk arbeid, altså å programmere, og mindre lesing enn jeg hadde fryktet. Mestringsfølelsen kom fort ved å oppleve at kodinga ble til fungerende programmer og jeg følte meg litt som Alice da jeg snublet inn i den for meg ukjente IT-verdenen, ulikt alt jeg hadde vært borti i mine 13 år på skolen.

På universitetet lærte vi flere forskjellige programmeringsspråk, blant annet Java, Python og C. Det første året av studiet jobbet vi mye med å lære å programmere, forstå de grunnleggende konseptene som betingelser, løkker, metoder, klasser og lister. Etterhvert jobbet vi med å få en dypere innsikt i mer avanserte konsepter som parallellprogrammering, rekursjon og effektiv kode. Vi lærte om nettverk, databaser, operativsystemer og sikkerhet. Vi utviklet apper, spill, sudoku-løsere og brukte programmering til å analysere bilder,statistikk og språk.

Nå er jeg er ferdig utdannet og sitter på et prosjekt som har pågått i over 1 år. Til daglig programmerer jeg i Java, JavaScript (AngularJS), lager nettsider med HTML og styler dem med CSS. Jeg har fått erfaring med utvikling av store systemer (mange ganger større enn noe jeg har gjort før) og lært mye om programmering i team (som er veldig annerledes enn å jobbe alene!). I tillegg har jeg fått et lite innblikk i noe helt nytt, nemlig landbruk! Vi lager et system for bønder som søker om pengestøtte for landbruket sitt, og ved å utvikle et slikt system har vi alle lært litt om husdyr, matproduksjon og regler for landbruk.

Sjekk ut kodeklubbens web-kurs på kodeklubben.github.io/web!

Jeg er en del av et stort team på totalt 15 personer, hvor 9 av oss er utviklere. For å utvikle et så stort system, er det viktig å ha en skriftlig og mest mulig nøyaktig spesifikasjon av systemet, slik at vi vet akkurat hvordan vi skal lage det. Spesifikasjonen blir som en avtale mellom oss og kunden som har bestilt og skal bruke programmet. Vi har en teknisk leder og funksjonelle ansvarlige som har delt opp spesifikasjonen i små oppgaver (de kalles brukerhistorier) som vi programmerer ferdig i tur og orden. På den måten går unngår vi å gå i beina på hverandre, vi vet hva som er ferdig, hva som skal gjøres, og hva de andre i teamet holder på med. Akkurat nå jobber jeg på med en brukerhistorie som går ut på å regne ut og vise søkeren hvor mye penger man kan få for poteter sine, mens sidemannen min utvikler en side for å søke gjennom alle søknadene som er sendt inn i systemet. Det blir spennende å se prosjektet ferdig og det skal brukes av mange tusen mennesker.

Etter nesten 6 år med informatikkstudier og over 1 år i arbeidslivet har jeg innsett at jeg stortrives med programmering. Det er gøy å lage ting hver dag, se at systemet vi lager vokser og samarbeide med de som skal bruke systemet for å lage det best mulig. Ikke bare gjør jeg en forskjell for de som trenger systemet vårt, men det er noe tilfredsstillende med å løse problemer, være kreativ, hver dag. Arbeidshverdagen min er mer givende enn jeg noensinne hadde sett for meg.

Lørdag 18. juni 2016 ble Vestby Game Jam arrangert for første gang, og det ble en stor suksess for store og små. Totalt var det over 80 deltagere i alderen 4-22 år som var med, fra nybegynneren til den avanserte. Klokken ti stod køen helt ut i skolegården, med besøkende og deltagere helt fra Sarpsborg i sør, til Oslo i nord.

I løpet av dagen ble det laget mange flotte spill, både brettspill og dataspill, som alle ble vist på storskjerm og kommentert av spillutviklerne selv. Deltakerne hadde tilgang på topp veiledning i programmene Unity, Construct 2 og Scratch. Over 150 besøkende var i løpet av dagen innom, både for å lage spill, kurse seg i et av programmene eller høre på de interessante foredragsholderne. I juryen satt fagpersoner fra både programmeringsbransjen og spillutviklingsbransjen, og flotte premier ventet alle deltakere.

Samarbeid

Vestby Game Jam var et samarbeid mellom Vestby ungdomsskole, ved valgfagene produksjon av varer og tjenester, medier og informasjon og teknologi i praksis og Kodeklubben Vestby & Son. Kontaktnettet til veilederne og fagpersoner bidro kodeklubben med, og flere av veilederne er selv tilknyttet kodeklubben og var selv med på planleggingen og gjennomføringen av arrangementet. Alle valgfagstimene til elevene ble i vårsemesteret brukt på planleggingen og gjennomføringen av Vestby Game Jam. Prosjektet “Vestby Game Jam 2016 ” viste oss at 100 % tverrfaglig samarbeid mellom valgfagene er mulig, og at en Game Jam er en utmerket arbeidsmåte som dekker alle kompetansemål.

Valgfaget produksjon av varer og tjenester (ved lærer Monica Brask Gundersen) var produksjonsansvarlige, økonomiansvarlige, sponsoransvarlige og stod for all matlaging. Valgfaget medier og informasjon (ved lærer Caroline Bakke) hadde ansvar for arrangementets faglige innhold, for oppfølging av veiledere, fagpersoner og deltakere, for PR, og for lyd, lys og teknikk under gjennomføringen av arrangementet. Valgfaget teknologi i praksis (ved lærer John Vagle) bidro med veiledning. Alle arrangører jobbet også som frivillige når det gjaldt opp- og nedrigg, og siden vi var få og oppgavene mange, endte vi alle opp med oppgaver innen de ulike områdene.

Planlegging

Planleggingen av arrangementet foregikk gjennom møter i kjernegruppen av voksne hver søndag i en måned, der forefallende oppgaver ble utført mellom hvert møte i skoletiden av elevene, og av kjernegruppen. De første skrittene tok vi et par måneder før det, da en av elevene gav uttrykk for at han ønsket seg en Game Jam. Ideen om en Game Jam var jo forlokkende: tanken på å få elevene til å være på skolen frivillig for å skape noe sammen. Den første søndagen hadde vi null påmeldte og den siste nærmere 70. Vi bruke en del tid på å bestemme oss for hva Vestby Game Jam egentlig var, og var vel ikke helt sikre på det, før vi endelig stod der og så de unge arbeide og så at de fikk til oppgaven: Å lage et spill med temaet “jakt” som ble trukket opp av en hatt.

Erfaringer

Vi lurte en tid på om vi skulle la deltakere på samme nivå konkurrere, men endte opp med å premiere ulike kategorier, der alle nivåer stilte likt. Dette fungerte, men å se 8 åringen stå der kl. 21:30 om kvelden etter mange timers arbeid, uten å gå hjem med hverken 1., 2. eller 3. prisen, var litt trist, selv om vi jo også kunne premiere noe i spillet til de yngste. Så kanskje en aldersinndeling hadde vært bedre. Vi lot også deltakerne bruke ulike programmeringsspråk for å lage spillet sitt. Nybegynneren i Scratch konkurrerte med den avanserte i Unity, og juryen fikk dermed utfordringen med å lage tilpassede og felles vurderingskriterier.

Vi hadde hatt behov for enda flere frivillige enn vi hadde til å ta enkle, praktiske oppgaver. Vi satset på foreldre i år, men hadde behov for flere enn de 3 som stilte opp. Vi får kanskje med oss Frivilligsentralen neste år.

Å arrangere en 24-timers Jam hadde vært morsomt og virker også mulig nå, gjerne en mørk vinterhelg. Kanskje også få til et samarbeid med andre ungdomsskoler. Flere har vist sin interesse. Da kan man for eksempel ha LAN- helg på en skole for å bygge opp stemningen, ulike kurs en annen helg for å forberede seg, og selve Jamen, bare, på Vestby.

Vi ønsker gjerne å samarbeide med elevene som tar sal og scene og design og redesign også. Da kan vi få koding til å involvere mer fysisk samarbeid med ulike materialer, ikke bare datamaskin.

Vi takker alle som var en del av Vestby Game Jam 2016 for en super dag, og gleder oss allerede til neste år! Hilsen Caroline Bakke, Jørgen Brunborg-Næss, Christine Holman, Monica Brask Gundersen og John Vagle.