«Vi må tenke og ikke bare tegne»
Etter fem år ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) holder jeg nå en masteroppgave i matematikkdidaktikk 5-10 i hånden. Ønsket om å skrive en oppgave om bruk av koding i matematikkundervisningen kom etter et besøk hos Senter for IKT i utdanningen i Oslo høsten 2014, gjennomføring av Kodetimen 2014 med tre klasser og en lærerkonferanse i Trondheim våren 2015. Det endte opp med at jeg skrev oppgaven «Vi må tenke og ikke bare tegne» – en masteroppgave om bruk av koding i matematikkundervisningen i skolen.
I desember skrev jeg et innlegg på Lær Kidsa Koding sin blogg, «Noen venter på julen, noen venter på Kodetimen», der jeg skrev om hva jeg har opplevd i klasserommet til en syvendeklasse i arbeid med koding.
Da jeg samlet inn datamateriale til masteroppgaven min valgte jeg å se på alle øktene jeg gjennomførte i klassen som ett helhetlig prosjekt. Jeg var i klassen i seks dobbelttimer. Der jobbet vi blant annet med Frost og Angry Birds på Codestudio som en introduksjon til koding, introduksjon av Scratch gjennom oppgavesettene «Felix og Herbert» og «Astrokatt» på kodeklubben sine nettsider, og en økt der elevene selv fikk velge et spill fra de samme nettsidene som de ønsket å lage. Gjennom disse øktene ble elevene godt kjent med Scratch og hvilke muligheter som finnes i programmet.
En elevs kode for å lage et kvadrat.
Elevene fikk i neste økt i oppgave å lage de geometriske figurene: trekant, kvadrat, rektangel, sirkel, femkant og sekskant. Hvis de hadde ekstra tid skulle de prøve og lage snøkrystaller med inspirasjon fra Frost på CodeStudio. Som en avslutning på dette programmeringsprosjektet hadde vi en økt med felles programmering på SmartBoard der alle elevene satt i en halvsirkel foran SmartBoard og måtte samarbeide om å lage de samme geometriske figurene, og der de som hadde laget snøkrystaller også fikk vise frem disse for klassen.
Problemstillingen min var: «Hvilke tilnærminger til matematikk finnes det i arbeid med det blokkbaserte programmeringsspråket Scratch, og hvordan påvirkes elevenes affektive sider av arbeid med programmering?». Målet for hele prosjektet var at elevene skulle få en annen tilnærming til arbeid med geometriske figurer og deres egenskaper. Elevene måtte være bevisste på egenskapene til de geometriske figurene for å klare og programmere de. Jeg opplevde elever som forsto betydningen av å kunne egenskapene til ulike geometriske figurer, og elever som oppdaget egenskaper de tidligere ikke hadde tenkt så mye over.
Fra en elevs arbeid med geometriske figurer.
Gjennom min masteroppgave har jeg funnet at elevene fikk arbeide med flere ulike tilnærminger til matematikk, blant annet ulike problemløsningsstrategier og matematisk resonnering. I arbeid med geometri ga Scratch elevene muligheter til å arbeide med lengder og vinkler, samtidig som elevene oppdaget muligheten Scratch gir når det kommer til å få ting til å skje gjentagende ganger. Dette viste seg å være veldig nyttig i arbeid med geometri for å lage mer effektive koder. Det kom frem et tydelig engasjement, en positiv holdning og en mestringsfølelse hos elevene i arbeidet med programmeringen. Jeg opplevde også at programmeringen ga rom for skaperglede og utforskertrang hos elevene.
For min egen del har jeg fått et innblikk i hvilke muligheter programmering kan ha i matematikkundervisningen, og er blitt mange erfaringer rikere. Dette tar jeg med videre når jeg til høsten begynner som lærer ved Østensjø skole i Oslo. Min oppfordring til alle i skolen er å la elevene prøve koding og gi det et forsøk før du selv gjør deg opp din egen mening om koding. Jeg lover at du vil oppleve skaperglede og utforskertrang hos elevene, noe som er fantastisk!
Klikk her for å lese hele masteroppgaven min
Til slutt vil jeg avslutte med et utdrag fra et refleksjonsnotat jeg gjorde meg etter en økt i klassen:
[…] Når det glitrer i øynene til elever fordi de har laget en snøkrystall alene kan man ikke annet enn å komme med et stort smil. Det går ikke alltid på første forsøk, men denne klassen har skjønt at det er helt greit. Når de prøver for femte gang å endre på koden, vil jeg si at dette viser en viktig egenskap- utholdenhet. De gir ikke opp, men prøver videre. Når de etter flere forsøk kommer i mål, kommer det gledesrop ut i klasserommet! Akkurat som om det ble scoret et mål i en fotballkamp. “ Vi klarte det, kan du komme og se?” Og selvfølgelig vil jeg se. Det er viktig å vise at de fem blokkene de har satt riktig sammen er noe de kan være stolte av. […] (Hedda 30.10.15).
Lykke til med koding i skolen!
