Noen venter på julen, noen venter på Kodetimen!

I anledning min masteroppgave har jeg vært så heldig å få være sammen med en syvendeklasse og brukt koding i undervisningen deres denne høsten. Jeg er ingen ekspert når det kommer til koding, men sa til meg selv at dette ikke skulle hindre meg i å prøve det ut i klasserommet. Poenget er å lære. Veien vil alltid bli til mens vi går, hele livet er slik.

I løpet av disse øktene med koding i høst har jeg sett et klasserom fylles opp av engasjement, nysgjerrighet, læring og glede. Når det glitrer i elevenes øyne av skaperglede kan jeg ikke annet enn å smile. Jeg spurte elevene hva de tenkte på når de tenkte på koding og dette ble resultatet:

Et av ordene som ble nevnt mest var samarbeid, så jeg snakket med lærerne på resten av trinnet og forklarte at de nå hadde en hel klasse med flinke veiledere. Så hvorfor ikke få med hele mellomtrinnet på kodetimen? Det har vi klart, og i neste uke er en klasse med ivrige elever klare til å være veiledere. Tenk for en fantastisk ressurs elevene kan være! Det må vi ikke glemme!

Alle dere som har klasser som har hatt litt koding, la de få være veiledere. Samarbeid er like mye det å lære av hverandre, som det å arbeide om en oppgave sammen.  Ta et steg til siden, la elevene få lov til å kjenne på følelsen av mestring og nyt skapergleden i klasserommene!

Så min oppfordring er:

La elevene være veiledere under Kodetimen!

Lykke til og god kodetime 2015!