Hvordan lære seg programmering på egenhånd

, , , ,
Artikkelforfatter

Ole Kristian Pedersen

Jeg anser meg selv som selvlært. Jeg lærte meg selv å programmere i niende klasse. Det tok meg lang tid å komme i ordentlig i gang. Jeg var interessert i datamaskiner og likte å spille dataspill – men det å programmere var noe helt nytt. Det var mange problemer jeg møtte på i starten. Hvor begynner man egentlig? Hvilket språk? Hva slags læringsressurser er tilgjengelig? Alle disse er spørsmål jeg vil prøve å besvare i denne teksten.

Da jeg begynte å programmere var det svært begrenset med læringsressurser. Det fantes noen videoer på youtube, mange nettsider og bøker – det aller aller meste på engelsk. Det var mye å velge i, og det var ikke lett å vite hvor man skulle begynne. Tilstanden har ikke blitt noe bedre i dag. Du kan fremdeles ikke unngå å kunne lese engelsk – dokumentasjon og læringsressurser er ofte på engelsk. Det finnes imidlertid flere ressurser på norsk i dag enn da jeg lærte å programmere.

Jeg begynte med å lære meg Python. Dette er et språk som er veldig godt egnet for de som er helt nye, men også de mer erfarne. Alternativt kan det å lære seg HTML og CSS for å kunne lage noen enkle nettsider kan også være et godt utgangspunkt. HTML/CSS er teknisk sett ikke programmeringsspråk men såkalte “Markup Languages”. Disse språkene kan likevel være nyttig å lære, spesielt om du skal lære deg å programmere interaktive nettsider i JavaScript. Etter at du er godt kjent med et par programmeringsspråk, så er det ikke så vanskelig å lære ett til. Programmeringsspråk er stort sett like, bare med litt andre navn og en litt annerledes måte å skrive på.

Det er mange språk å velge mellom…

Bøker er undervurdert. Å lære seg å programmering fra ei ordentlig bok er ekstremt nyttig. Du kan ikke kopiere koden direkte fra et nettsted eller liknende, men må skrive koden selv. Den treningen du får ved å skrive all koden selv, lete etter feil osv. er utrolig viktig for både for å lære seg å forstå hvordan det aktuelle programmeringsspråket fungerer, men også for å “få det i fingrene”. Dermed kan du skrive koden raskere og du får en “følelse” for hva som er rett, og hva som er galt. Du lærer svært mye mer av å skrive koden selv – kanskje først skrive av eksempelet i boka, før du senere endrer på koden for å se hva som skjer.

CodeSchool - enda en YouTube-kanal

CodeSchool – enda en YouTube-kanal

Det er selvfølgelig ikke noe problem å lære fra nettressurser, men husk på at du lærer mest av å skrive koden selv. Av alle ressursene som finnes på internett, så er det spesielt verdt å merke seg YouTube-videoer, gratis bøker, nettsteder/blogger og interaktive nettsteder. Imidlertid er det viktig å huske på at innholdet du finner på nett ikke alltid er oppdatert, og kanskje ikke gjelder lenger.

YouTube-videoer er en uvurderlig ressurs, du kan bare søke opp det man ønsker å lære om og som regel eksisterer en video om akkurat det man ønsker å lære. For eksempel har en foreleser ved NTNU lagt ut mange videoer om programmering i Python (på norsk).

Det finnes en mengde gratis bøker og nettsteder, og akkurat hva som passer for deg avhenger av hva du har lyst til å lære. Har du lyst til å lære Python kan du for eksempel begynne med boka Automate the Boring Stuff, eller om du har mer lyst til å lære JavaScript kan du prøve deg på Eloquent JavaScript. Begge bøkene kan leses gratis på nett. Internett har utrolig mange læringsressurser, men heldigvis er det noen som har laget en liste for oss, den kan du finne her. Søk etter det du har lyst til å lære om, for det finnes trolig på denne lista. Jeg må i tillegg nevne Lær Kidsa Koding sin egen oversikt, samt Kodeklubbens nettressurser (på norsk).

Sist, men ikke minst: interaktive nettsteder. Denne typen nettsteder er noe nytt som har kommet de siste årene, og var ikke noe som fantes da jeg lærte å programmere. Blant disse kan spesielt Codecadmy, og HackerRank være aktuelle. Slike nettsteder er ofte gode for å lære seg det grunnleggende, men gir ofte ikke den samme dybdeforståelsen som en bok eller en lengre tekst ville gjort. Dermed kan det ofte være et godt sted å begynne på et av disse nettstedene, også kan du gå videre til en god bok eller en annen mer dyptgående læringsressurs etterpå.

Codecademy lar deg skrive kode rett i nettleseren!

Codecademy lar deg skrive kode rett i nettleseren!

Hva gjør jeg når jeg har lært meg å programmere? Vel, man er aldri utlært. Noen omtaler programmering som en kunstform som det kan ta et livsløp å mestre. Man kan alltid gjøre seg nye erfaringer. En av de beste måtene å lære på er å lage noe selv. Prøv for eksempel å lage ditt eget nettsted, ditt eget spill, eller kanskje din egen app? Du vil lære enda mer av dette. Du må tenke deg frem til løsninger på egenhånd, og ikke bare løse oppgaver lagd av andre. I tillegg så er det utrolig kult å kunne vise frem noe man har lagd til andre.

Jeg vil ønske deg lykke til videre på veien i programmeringens verden. Vi kodes!

Ole Kristian Pedersen, Kodeklubben Trondheim.

 

1 svar

Trackbacks & Pingbacks

  1. […] Kodeklubben Trondheim har inngått et samarbeid med Sparebank 1 SMN og iBok-fondet ved Studentmediene i Trondheim om midler til å ansette to studenter til å jobbe fulltid i sommer med å utvikle materiell for Lær Kidsa Koding. De to studentene som er ansatt til å gjøre denne jobben er Arve Seljebu og Ole Kristian Pedersen, hvor begge er meget aktive i Kodeklubben Trondheim. De har også publisert artikler på kidsakoder.no, i form av “Nasjonalt samarbeid om kodeklubbens oppgaver” og “Hvordan lære programmering på egenhånd”. […]

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar