Blast from the past! Når barna må kode i QBASIC

QBASIC fulgte med MS-DOS, og var en intro til programmering for mange på 80-tallet

Jeg fikk mange rare følelser da sønnen på 14 fortalte at han hadde fått i lekse å programmere i QBASIC på skolen. QBASIC og GW-Basic var de dialektene av BASIC som Microsoft leverte på PC’er på 80-tallet. Sønnen skulle lage et program for å selge lån og beregne rente, hvorpå en kan foreta innbetalinger. Her aner jeg at lærerne har kost seg skikkelig med hente kunnskap fra gamle dager. Og jeg roper hurra for alle lærere som underviser i programmering, uansett programmeringsspråk!

Her ser du litt av kildekoden til sønnen, og hvordan programmet blir kjørt i “DOSBOX” inne på mac’en min.

BASIC var inngangsporten

Programmeringsspråket BASIC var installert på de fleste hjemmedatamaskinene på 80-tallet, og jeg lærte selv å programmere i det. Den dialekten av BASIC som fulgte med på Commodore 64 var mye mer primitiv enn den som kom på PC’er, og alle linjer med kode måtte ha et linjenummer foran seg.

Koden ble forferdelig uoversiktlig, og jeg lærte meg en masse unoter som lærerne på høyskolen rev seg i håret over da jeg tok dem med over i Pascal-programmering.

Men jeg lærte å programmere, og gjennom å leke meg fikk jeg oppleve mye skaperglede. Jeg skrev litt om dette ifb. Nerd-Aid

Tre generasjoner tilbake

Selvfølgelig kunne jeg sendt en mail i harnisk over at skolen lærer barna slike kjetterske ting. Men: Dette er en fantastisk intro til hva vi opplevde på den tiden da datamaskiner ble allemannseie. MS-DOS ble levert med de første PC’ene, og var “karakterbasert”: Du hadde en skjerm på 80 ganger ca. 40 bokstaver (characters) å boltre deg på, og ikke noe grafisk brukergrensesnitt. For å lage brukervennlige applikasjoner måtte du virkelig streve. I min forenklede verden er dette første generasjon. Andre generasjon kom med Windows, hvor vi fikk grafiske grensesnitt. Tredje generasjon er web-programmering, hvor brukervennligheten en stund gikk litt tilbake, før vi fikk ordentlig bruk av JavaScript i nettleseren. Med det har vi klart å lage grensesnitt som ligner litt på det vi lagde i windows på 90-tallet, hehe. Og så har du selvfølgelig mobilprogrammering, som er mer likt windows fordi programmet kjører på selve maskinen og ikke gjennom en nettleser.

Det var enklere før – men vi lagde mye rart

På en måte var allting enklere på 80-tallet: Du tastet inn programkoden i en editor, og trykket “RUN”.  Vi følte nok en større grad av beherskelse den gangen. Operativsystemet og programmeringsspråkene var veldig mye enklere, og det var færre abstraksjonsnivåer å forholde seg til.

I dag lages de fleste programmer for Web eller mobiler. For å lære Web-programmering må du kjenne til HTML, CSS, Javascript, HTTP, diverse sikkerhetsmekanismer, server-side programmering, og mange Web-rammeverk som er veldig sofistikerte og tar lang tid å lære seg. Så krydrer vi det hele med databaser av ymse slag, med og uten SQL.

Vi sliter litt med dette når vi ansetter folk i f.eks. konsulentbransjen. Det tar lang tid før en som kommer rett fra skolen er ordentlig produktiv i et prosjekt – det er så ufattelig mye å lære seg. Da jeg begynte å jobbe var det å forstå prosjektet jeg kom inn i og taste i vei. Jeg sier ikke at det var bedre for brukerne, og kvalitetsmessig har vi tatt kvantesprang siden den gang. Det viser litt om hvilken ung bransje vi lever i.

Slike lærere trenger vi!

Om språket heter QBASIC, LISP, Ruby, Python, C eller Java: Det er fantastisk at noen lærere i det hele tatt lærer elevene et språk de kan snakke til datamaskinene med for å fortelle hva de skal gjøre. Vi har aldri vært omgitt av flere datamaskiner, og det virker da pussig at det satses så lite på programmering i skoleverket. Så dette initiativet får varm støtte av meg. Og kudos til lærerne på Ingieråsen ungdomsskole som tar elevene med i en tidsmaskin!