Koding etter skoletid
Koding etter skoletid er et fritidstilbud til 4. klassinger. Modellen går ut på å bruke ungdommer som lønnede instruktører. Det er morsomt og lærerikt, og et positivt bidrag i lokalsamfunnet, uten store utgifter.
Ideen er enkel: Ungdomsskoleelever ansettes som kodeinstruktører for elever på 4. trinn. Kurset holdes i skolens lokaler, kort tid etter skoleslutt.
Det er flere fordeler med dette:
- Barna tilbys et nytt, gratis og lavterskel fritidstilbud.
- Barn som har digitale interesser får en arena der de kan oppleve mestring sammen med andre
- Ungdommer får anledning til lønnet arbeid i nærmiljøet
- Totale lønnsutgifter til instruktørene er omlag 6000 kr for komplett kursrekke dersom man følger vår modell.
Les mer om fordelene med koding etter skoletid
Det er mange barn og unge som har digitale interesser, men ikke noen arena å utøve det på, annet enn hjemme på rommet sitt.
- Koding etter skoletid har mange positive konsekvenser i et lokalsamfunn: Aktiviteten er i utgangspunktet en kreativ og skapende prosess. I starten vil det hovedsaklig være fokus på å lage enkle spill og småprogrammer i programmeringsspråket Scratch. Dette vil bidra til at barna opplever mestring på andre digitale arenaer og ved å bruke andre ferdigheter enn ifor eksempel spilling. Elever som trodde de ikke hadde noe særlig felles, kan finne hverandre gjennom en ny felles aktivitet!
- Instruktørene er ungdommer i alderen 13-16 år. Disse kan få sin første arbeidserfaring gjennom tilbudet, hvor de mottar både opplæring i koding og grunnleggende gruppeledelse/pedagogikk, og får utøve dette i samarbeid med andre ungdommer. Det kan være det første steget på veien mot å finne ut hva man ønsker å bli når man blir eldre. Ikke minst mottar de lønn, ca 1500 kr for fullført oppdrag.
- Gjennom tilbudet vil også 4.-klassingene og ungdomsskoleelevene bli bedre kjent. Kanskje har de søsken i hverandres klasser, eller har felles interesser? For 9-åringen er det stas med anerkjennelse av ens egen interesse fra en ungdom, for ungdommen kan det gi en god følelse å være et forbilde.
- Den lokale barneskolen blir en positiv arena også etter undervisningstid, selv etter at man har gått ut av 7. trinn. Lokalt engasjement er positivt for skolens omdømme. Kan et slikt tiltak bidra til å gi et knippe barn og unge et bedre/sterkere forhold til skolen sin, vil det være bra for alle parter.
- Ved å bli introdusert for Scratch eller andre programmeringsplattformer på kurset, har elevene allerede noen forkunnskaper når de begynner på 5. trinn og skal bruke programmering som verktøy i blant annet matematikk – på samme måte som andre fritidstilbud innen idrett eller kultur gir elevene andre forkunnskaper de kan ha nytte av i skolen.
Sånn kommer dere i gang
Fase 0 – Oppstart av prosjektet
En til to voksne utpekes til prosjektleder. Dette kan være personer som er ansatt ved skolen, fra FAU eller lokalt næringsliv. Disse personene har ansvar for at prosjektet går riktig for seg fra start til slutt.
Viktige arbeidsoppgaver er:
- Involver lønningskontoret i kommunen, for å få på plass alt som trengs for utbetaling av lønn
- Informér barna som er målgruppen for prosjektet, og deres foreldre.
- Lede ansettelsesprosess for ungdomsskoleelevene. Informasjon til elevene og deres foresatte, jobbsøknader, intervjuer og arbeidskontrakt.
- Kursing av instruktørene. Ungdomsskoleelevene trenger både opplæring i selve kodingen, og hvordan man er en god veileder for barn.
- Oppfølging av instruktørene underveis i kursrekken
- Kartlegge hva som funket og hva som kunne vært bedre i etterkant av kursrekken, og gjøre nødvendige endringer til neste kursrekke.
Under Ressurser lenger ned på siden, finner dere maler og eksempler til hvordan et opplegg med koding etter skoletid kan gjennomføres.
Fase 1: Planlegg prosjektet
- Sett en dato for oppstart og avslutning av kurset for fjerdeklassingene, for eksempel “oppstart første mandag etter høstferien” el. Vær påpasselig med at perioden ikke inneholder elementer som kan skape problemer for kursene, f. eks. fridager, skoleturer eller arrangementer som legger beslag på kurslokalet.
- Hvor og hvordan skal jobbsøknadene leveres, og hva forventer man av jobbsøknaden?
- Hvor og hvordan skal jobbintervjuene foregå?
- Hva vektlegger dere hos jobbsøkerne?
- Hvordan skal barna meldes på kurset? Papir eller digitale løsninger?
- Planlegg “bakover” og finn ut:
- Hvor mange dager som må settes av til instruktørkursing (Vi anbefaler minimum 5 timer til instruktørkursing totalt)
- Når alle instruktører skal være ansatt
- Når intervjurunden skal være avsluttet
- Siste frist for påmelding til kodekurset
- Når åpnes påmeldingen.
- Maksgrense for antall påmeldinger og hvor mange instruktører dere søker. Vi anbefaler minimum to instruktører, og maks fire deltakere pr instruktør.
- Fordel om nødvendig ansvarsoppgaver og sett tidsfrister for når ting må være gjort.
Grunnen til denne strukturen, er at det aller viktigste er at selve kodekurset går av stabelen som planlagt og forutsigbart for foreldre og barn. Alle de andre datoene i forkant er fleksible og kan justeres etter behov.
Fase 2 - Informere elever og foresatte
- Besøk klassen som skal få tilbudet. Informer om hva koding er, og hva de kan lære på kodekurset. Del ut informasjonsskriv som elevene tar med hjem til foreldrene sine. Informer om at påmelding kommer senere.
- Mal til informasjonsskriv finner du under “ressurser” lenger ned på siden.
Fase 3: Informer ungdomsskoleelever
- Besøk den lokale ungdomsskolen. Fortell om prosjektet, og hva jobben vil innebære. Send også med informasjonsskriv hjem til de interesserte elevenes foresatte.
- Informer om dato for søknadsfrist, og hvordan ansettelsesprosessen vil foregå. Vær tydelig på at selv om man søker, er man ikke garantert å få jobben.
- Får man ikke jobb denne runden, står man fritt til å søke på nytt neste runde.
Fase 4: Ansettelse og påmelding
- Når dere har fått oversikt over hvor mange instruktører dere får ansatt, kan påmeldingen åpnes for fjerdeklassingene. Vi anbefaler 2-4 instruktører pr kursgruppe og maks 16 elever pr kursgruppe.
- Arbeidskontrakt må være signert innen første instruktørkurs begynner.
Fase 5: Instruktørkurs
Vi legger opp til minimum 5 timer kursing av instruktørene, fordelt på tre dager, men dette står dere selvsagt fritt til å justere selv.
Kursdag 1: Forventninger, hva er koding, presentere Scratch, la instruktørene jobbe med et oppgavehefte fra oppgaver.kidsakoder.no
Kursdag 2: Videre trening i Scratch og utforsking av ulike oppgavesett. Diskutere hvordan man håndterer barn på en god måte. Hvordan være en “god voksen”, som er klar og tydelige overfor barna, men også vennlig, imøtekommende og veileder med entusiasme og glede. Fokus på at det er barna som er “hands on”, og ikke overta oppgaven.
Kursdag 3: Velge ut hvilke oppgaver som skal benyttes på kurset. Avklare hvem som ønsker barna velkommen og starter opp første økt. Hvem gjør hva. Når skal instruktørene møte opp før kurset, for å ha nok tid til forberedelser? I modellen vår, setter vi av en time av arbeidstiden til for- og etterarbeid totalt. Det vil si at de har 15 minutter til forberedende arbeid til hver kursdag. Forberedelsene til kodekursdag 1, gjøres i instruktørkursdag 3.
Fase 6: Oppstart av kodekurs
Når påmeldingen er i orden, må foresatte informeres om hvilke tidspunkt som gjelder. Lag gjerne en enkel tidsplan som sendes med hjem.
- Barna bør ivaretas av en voksen mens de venter på instruktørene. Det bør legges inn en liten matpause mellom endt undervisning og oppstart av kodekurset.
- Instruktørene skal i utgangspunktet klare seg selv, uten at en voksen er tilstede, men vi anbefaler at en voksen som kjenner barna, for eksempel en SFO-ansatt, har anledning til å svinge innom kurslokalet et par ganger, og tar ansvar for låsing når kurset er over.
- I ressursbanken nederst på siden finner du vårt forslag til kursprogram, med ferdige oppgavesett klare til bruk!
Fase 7: Avslutning
Når prosjektet er fullført, bør man forsøke å evaluere. Be instruktørene om å fylle ut et kort skjema (f. eks. i Forms), der de forteller litt om sin opplevelse, hva som var bra og hva som kunne vært bedre. Den ansvarlige voksne bør også høre med kursdeltakerne om hva de syntes om kurset, for å få en pekepinn til hvilke forbedringer som kan gjøres til neste gang.
Ressurser
Legge til rette for prosjektledere
Hvordan prosjektledere rekrutteres og avlønnes er litt avhengig av hvilke forutsetninger man har i eget kollegie på skolen/i kommunen, i FAU, lokalt næringsliv og evt lokale ildsjeler. Det er vanskelig å si så mye om de økonomiske kostnadene ved dette, ettersom det er svært avhengig av størrelse på prosjektet og hvilke løsninger man finner lokalt.
- I Oslomodellen ble Koding på AKS satt til Utdanningsetaten i Oslo, som tok seg av det administrative. De kjøpte så inn kompetanse fra en tredjepart som tok seg av kursing av instruktører.
- Ved Østvang skole i Løten kommune var en av lærerne også ildsjel i Lær Kidsa Koding og hadde allerede frikjøp av arbeidstid til å jobbe med Hedmarksmodellen, dermed handlet det for det meste om å finne rom for samarbeid med SFO-leder og skolens sekretær for å sørge for at alt det administrative er på stell.
Vi anbefaler imidlertid at minst én fra skolen eller kommunen er tett involvert i det administrative ved prosjektet, for å sikre best mulig kommunikasjonsflyt. Arbeidet bør også dokumenteres og kommuniseres digitalt, gjerne gjennom samarbeidsplattformer som Teams eller Slack.
Dersom det kun er snakk om én skole som har lyst å gjennomføre dette, bør det aller meste helst løses lokalt på skolen. Er det et ønske fra kommunal ledelse om at hele kommunen skal tilby dette, bør initiativet samkjøres via kommunalsjefens kontor. Lær Kidsa Koding bistår gjerne i planleggingsfasen av store og små prosjekter.
Forslag til andre måter å løse eventuelle utfordringer på:
- Prosjektet blir en del av valgfag Programmering eller Arbeidslivsfag på ungdomsskolen, der instruktørene kurses av lærer i undervisningstid. For selve kodekurset, kan ungdommene avspasere undervisningstid i valgfaget for å holde kursene etter skoletid. De mottar da ikke lønn. Dersom elevene etablerer en UB for å selge sine tjenester til kommunen, avtales betaling for jobben.
- FAU stiller midler til disposisjon for frikjøp av ekstern kompetanse fra en nærliggende Kodeklubb, som tar seg av opplæring og oppfølging av instruktørene.
- Lokalt næringsliv fristiller en-to ansatte som kan ta seg av kursing. Skolens ledelse administrerer rom og utstyr.
- En foreløpig uutprøvd idé er å bruke erfarne instruktører som har vært ansvarlige for 1-2 kursrekker tidligere, til å kurse nye instruktører. Disse lønnes også etter tariff. Dermed kan også elever på vgs kan bidra, ettersom instruktørkursene kan gjennomføres på ettermiddag/kveld. Planen er å teste ut denne modellen i Løten høsten 2021.
- Til slutt: Vær kreativ. Finn gode, lokale løsninger. Gjør det som trengs for å gå gjennomført et kurs, og evaluer etter første gjennomføring. Hvilke grep kan gjøres for å effektivisere og strømlinje det administrative arbeidet til neste gang? Ta gjerne kontakt med Lær Kidsa Koding om dere ønsker å ha noen å sparre med!
Koding etter skoletid er utviklet etter opprinnelig idé av Torbjørn Skauli, mangeåring ildsjel i Lær Kidsa Koding. I Oslo og (tidligere) Akershus etablerte man Oslomodellen for koding på SFO/AKS i samarbeid med Lær Kidsa Koding i Kodegenet AS. Innholdet på denne nettsiden er utarbeidet i samarbeid med Løten kommune. Målet er å kunne tilby en modell som fungerer både i og utenfor SFO, i alle landets kommuner.
Enhver skole/kommune som ønsker å tilby koding etter skoletid, står fritt til å bruke ressursene på denne nettsiden – eller lage sin egen vri.
Kontakt oss gjerne om du har spørsmål!
