Prosjektarbeid og koding på timeplanen

På 6. trinn ved Åvangen Skole i Moss har jeg og min kollega i år valgt å jobbe på en litt annerledes måte enn hva de fleste 6. trinn ved skoler i Norge jobber, i hvert fall så vidt jeg vet. Vi har valgt å dele året inn i fire store prosjektperioder, og «pakket» alle fagene og læringsmålene fra den ordinære timeplanen inn i disse prosjektene og periodene.

I årets første periode, som har vart i cirka 5 uker, har vi arbeidet med et prosjekt som vi har valgt å kalle «Miljøprosjekt», hvor elevene har arbeidet i grupper på 3 eller 4 personer, og arbeidet med forskjellige oppgaver tilknyttet dette emnet. Vi valgte å ta utgangspunktet i et norgeskart, og laget dette i pappmasje. Hver gruppe fikk tildelt hver sitt emne, eksempler på slike emner kunne være, olje, nasjonalparker, alternative energikilder etc. Hver gruppe fikk i oppgave å skrive en faktatekst til dette emnet.

Hva har dette med koding å gjøre tenker du kanskje nå? Og hva er så revolusjonerende med dette? Svaret på disse spørsmålene er kort og greit, ingenting. Men litt av tanken med arbeidsmetoden vår er at vi vil at elevene skal være kreative og tenke utenfor boksen. Det er en viktig egenskap å ha, om man skal lykkes med blant annet koding.

I tillegg til å skrive en faktatekst, fikk hver gruppe i oppgave å lage en konstruksjon, som passet til emnet de hadde skrevet om. For eksempel oljeplattform til emnet olje. En av gruppene valgte å lage en vindmølle, som ble drevet av solenergi. På denne måten fikk de «oppleve» hvordan solenergi faktisk fungerer, ikke bare lese om dette i artikler som de finner på nett eller i bøker.

 Tell me and I forget, teach me and I may remember, involve me and I learn – Benjamin Franklin

Og det er nettopp noe i det, la elevene få lov til å være involvert i det de skal lære. La de få prøve, la de få feile, la de få være kreative, teste ut ting og lære seg å utforske, det er noe av det vi lærer av, å prøve og å feile.

Kreative tanker og samarbeid

I samfunnsfag jobber for tiden elevene med en problemstilling, hvor de skal lage hvert sitt «Miljøspill» med kodeverktøyet «Scratch».  Gruppene fikk helt frie tøyler og fikk lov til å løse oppgaven akkurat slik de selv måtte ønske.

Måten elevene snakker sammen, diskuterer, tegner, forklarer og engasjerer seg i slike oppgaver, er minst like verdifullt som for eksempel å kunne navnene på Norges 19 fylker.

Vi lærer hvordan vi programmerer, hvordan man kan fortelle datamaskinen at et objekt skal oppføre seg i forhold til andre objekter. Vi diskuterer for å løse problemer vi støter på, for en liten feil i en kode, får konsekvenser for resten av kodene i programmet – Elever på 6. trinn

På vårt trinn er det bra å gjøre feil. Det er fint å tenke annerledes. Det er flott å være kreativ. Det er fantastisk å tenke utenfor boksen. Vi vil at våre elever skal være kreative, nytenkende, engasjerte, skapende og sprudlende i alt de gjør, og foreløpig fungerer det veldig bra.

God, gammeldags tavleundervisning – pakket inn i en Rasperry Pi

I tillegg til å arbeide med prosjekter, og det å «pakke» fagene og emnene inn i større oppgaver, så jobber vi også på den «gode, gamle måten» med tavleundervisning. Her lærer vi om mm, cm, meter, km, dl, liter, addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon osv. Det som er spennende her, er hvordan vi bruker det elevene har lært på den gamle måten inn i arbeidet med å programmere en værstasjon, som vi igjen kan bruke når vi skal føre statistikk over hvordan været har vært.

La meg prøve å forklare:

I matematikk har vi et emne som handler om statistikk. Et emne som er litt «vanskelig» å gjøre interessant, for enkelte. Det vi har tenkt å gjøre innenfor dette emnet, er at elevene skal få lage klassens egen værstasjon ved hjelp av Rasperry Pi B+ og programmering.

En værstasjon kan måle nedbør, vindstyrke, temperaturer osv. Klassen skal få føre statistikk over været i en gitt periode og på denne måten så får vi nyttet ferdighetene og kunnskapen vi lærer i matematikk på en litt annen måte enn å arbeide med oppgaver som er hentet fra et læreverk. Vi får øvelse i arbeid med desimaltall, føre statistikk, trening med målenheter som mm, dl og liter, arbeid med vindens hastigheter, kilometer, meter og sekunder. Vi får trening i logisk tenkning når vi programmerer og bestemmer hvordan værstasjonen skal fungere, og vi kan bruke resultatene til å regne forskjeller. Som dere skjønner, er mulighetene er mange.

Når vi i tillegg har et emne i naturfag som heter «været», så blir det lett å koble alt dette sammen slik at det faktisk gir mening for eleven. Til slutt kan vi la elevene lage sin egen værmelding hvor de arbeider med ord og begreper som er knyttet opp mot emnet. For selvfølgelig har vi vår egen «greenscreen» i klasserommet. Vi lar elevene skrive manus, filme, klippe, redigere og presentere sin egen værmelding. I en slik type oppgave kan elevene arbeide med ord og begreper, som man vanligvis møter i en værmelding, på en helt annen måte enn hva andre barn gjør i sine respektive klasserom landet over. I tillegg til den skriftlige biten, blir elevene trygge på muntlige presentasjoner, en viktig egenskap å ha med seg i ryggsekken når de skal videre på henholdsvis ungdomsskoler og videregående skoler.

Alt dette gjør vi  ved hjelp av litt koding av en Rasperry Pi B+, litt frie tøyler og kreativ tenking. Fra dette så har man plutselig klart å snu noe som for mange kanskje er litt vanskelig, til noe positivt, spennende og gøy.

Veien videre

Resten av året skal vi fortsette å arbeide med forskjellige prosjekter, og helt klart fortsette å benytte oss av digitale verktøy og koding i timene. Vårt neste store prosjekt har vi valgt å kalle for «Barn i en digital verden», hvor sluttresultatet skal bli til «Barnas restaurant». Der blir elevens foresatte invitert. Før den tid skal vi arbeide med bookingsystem hvor foresatte kan booke bord på restauranten online, bestille hva slags mat de vil spise, og kanskje også få laget en betalingsløsning online? Og hva med en «kodet» Rasperry Pi B+ som kan vise om toalettet er ledig eller opptatt?

Mulighetene i verden vi lever i er mange, og de fleste av disse mulighetene har vi ikke klart å utnytte enda, vi trenger nemlig noen kloke og kreative hoder som kan være med på å «klekke» disse ideene.

Hva med å starte i skolen?