Vi er overlykkelige over at Lær Kidsa Koding fikk prisen Årets Girl Geek 2015! Dette betyr mye for alle oss, vi har helt fra begynnelsen samarbeidet tett med Girl Geek Dinners, nå benytter vi sjansen til å jobbe enda litt tettere. Allerede i de hektiske minuttene etter prisutdelingen i går knyttet vi kontakter med Girl Geeks for at de skal være frivillige i Kodeklubben.

Kodeklubben ble startet av en Girl Geek, Anne Aaby sammen med Helge Astad. Kodeklubben er inspirert av engelske Code Club, som ble startet av to andre girl geeks: Claire Sutcliffe og Linda Sandvik. Lær Kidsa Koding kom til liv et halvt år senere, med fødselshjelp fra Beathe Due, enda en girl geek. I dag drives Kodeklubber rundt om i landet av girl geeks og de hjelper og støtter oss på alle mulige måter. Bevegelsen Girl Geek Dinners er en bevegelse vi lener oss tungt på og bruker som både inspirasjon og partner.

En god grunn til å samarbeide med Girl Geek Dinners er funnene i en undersøkelse vi har gjort i samarbeid med Prospera(som er ledet av den samme Anne Aaby). Vi har blant annet sett på hvordan vi kan øke jenteandelen i Kodeklubber. Det har kommet frem at en av forutsetningene for at jenter blir med i Kodeklubber og fortsetter å kode etter endt kurs er at de har forbilder og rollemodeller i klubbene. Se også Simens 8. mars hilsen om dette. Vi trenger flere girl geeks i alle aldre for å vise andre damer og jenter at det å bli med i en Kodeklubb ikke er vanskelig eller kun for gutter eller noe annet idiotisk.

Rollemodeller viser seg å fungere: Kodeklubbene med høyest jenteandel er gjerne de som har flest kvinnelige veiledere.

ÅretsGG

Årets Girl Geek 2015 Foto: Nina Nordbø

Så at vi var tre menn på scenen for å ta i mot prisen var kanskje litt overraskende, men i en sal full av IT-ledere er det allerede for sent å være rollemodell. Og det var bevegelsen, ikke menneskene som fikk prisen.

Dataforeningens hederspris gikk til Trygve Mikkjel Heyerdahl Reenskaug. Han holdt en flott tale og beskrev blant annet hvor viktig det var å lære barn å programmere. Han ville ha et samfunn der alle kan kode, at når vi skal sette på vekkerklokka på kvelden programmerer vi den til å ta hensyn til busstider og vær for eksempel. Han ventet på at nå som flere og flere kan kode vil vi på et tidspunkt få en eller flere fantastiske gjennombruddsoppfinnelser, at kode vil ta oss videre inn i fremtiden. Vi skal gjøre alt vi kan for å lage et slikt samfunn, sammen med en hær av frivillige. Vi gleder oss til å ha med Girl Geeks Dinner på denne reisen. Tusen takk for prisen.

 

 

I dette blogginnlegget skal vi se på hvordan man kan gjennomføre kodetimen (kodetimen.no) som fadderaktivitet på barneskolen. Det er ikke vanskelig, og det krever lite av læreren utover normal forberedelse til timen – det er elevene som gjør mesteparten av jobben!

For å gjennomføre kodetimen som faddertime, skal vi holde oss til nettstedet Code.org. De har svært gode pedagogisk oppbygde undervisningsopplegg med instruksjonsvideoer og steg-for-steg-oppbygning av det elevene skal lære og gjøre.

 

Å komme i gang

Code.org lar deg opprette elevkontoer – eller ikke. Valget er opp til deg og hvor mye du vil gjøre ut av kodingen etter kodetimen! Vi gjennomgår oppsettet av brukerkonto for elevene helt til slutt i dette innlegget, og forklarer mer om fordeler og ulemper med de to alternativene.

Men aller først snakker vi om hvordan man gjennomfører en time, så tar vi detaljene rundt brukerkontoer og andre småting til slutt – ok?

Vi begynner med å la fadderne gjennomføre en kodetime på egenhånd, slik at de blir kjent med stoffet før de skal veilede sitt fadderbarn.

Klassikeren er opplegget som bare kalles “Kodetimen”, eller “Hour of Code” på engelsk. Dette opplegget tar for seg de grunnleggende prinsippene for å skrive kode. Heldigvis tar folk som Bill Gates seg av forklaringen av grunnkonseptene, slik at vi som lærere ikke trenger å gjøre det med mindre vi vil. Gjennomgangen blir gjort på engelsk med norsk tekst, så det er lurt å se gjennom videoene og forberede seg på hva som blir sagt, slik at man kan tilby en muntlig oppsummering av innholdet i videoen dersom det er behov for det i klassen.

Dette er åpningsvideoen til Code.orgs Kodetime:

 

 

Slike videoer vil dukke opp jevnlig gjennom opplegget, hvor nye konsepter blir forklart etterhvert som man får behov for dem.

Det hele begynner svært enkelt, men det er en tanke bak og progresjon i alt som skjer her.

I stedet for å bruke mye tid på å lese om dette, hvorfor ikke bare bruke litt tid på å prøve ut kodingen selv?

Obs! Følg godt med på videoene som dukker opp – de viser logikken i det du skal gjøre!

Sees om litt! 🙂

 

https://studio.code.org/hoc/1

 

Velkommen tilbake!

Som du ser er Kodetimen svært enkel å komme i gang med. For elevene er det gjenkjennelig utifra et spillperspektiv, men etterhvert vil det kreve mer tenking og samarbeid for å løse utfordringene de møter på.

Hvis du er lærer eller på andre måter knyttet til mellomtrinnet, er dette i grunn alt du trenger å vite for å kunne gjennomføre en kodetime på dette nivået. Elevene tar instruksjonene raskt, og de samarbeider godt om problemløsningen. La gjerne elevene samarbeide to og to!

 

Videre i dette blogginnlegget skal vi ta for oss hovedpoenget, nemlig

 

Kodetimen som faddertime!

Heldigvis har de gode menneskene hos Code.org gjort dette veldig enkelt for oss. Ved å benytte oss av kurset de helt enkelt har kalt “Kurs 1”, kan vi la de yngste elevene få prøve seg på grunnleggende koding uten å trenge å lese i det hele tatt!

Ta gjerne en titt på opplegget i lenken under. Kurs 1 starter med et par ikke-digitale oppgaver som dere gjerne kan gjennomføre, men med tanke på at vi kun skal fokusere på et éntimes opplegg, hopper vi rett til Scene 3.

Her skal elevene lære seg å plassere sammen klossene som puslespillbrikker for å danne et bilde. I Scene 4 vil de få beskjed om å koble sammen instruksjonssett for å styre en angry bird mot den slemme grisen, akkurat som mellomtrinnselevene gjorde, men denne gangen kun ved hjelp av piler som viser hvilken retning den skal gå. På denne måten kreves ikke leseferdigheter, men det er kjekt å ha en fadder ved sin side som kan veilede underveis.

HVIS dere kommer til Scene 5, er oppgaven å rette på den eksisterende koden for å få den til å fungere skikkelig. Feilsøking og -retting er en viktig ferdighet når man skal skrive kode!

 

Prøv selv! https://studio.code.org/s/course1/

 

Vi anbefaler at fadderne har en felles gjennomgang av Kurs 1 sammen med sin lærer i klasserommet før de går inn til fadderbarna. Det er nok å bare se på opplegget fra Scene 3 til Scene 5. Scene 6 innebærer en offline-aktivitet som tar for mye tid til kun en time, så HVIS dere tror at elevene kommer lenger enn Scene 5, be dem hoppe videre til Scene 7.

Prøv Scene 7 for å se hva den innebærer: https://studio.code.org/s/course1/stage/7/puzzle/1

Dette er faktisk alt som skal til for å gjennomføre Kodetimen som faddertime!

Vi anbefaler at dere legger ut lenkene via den LMS-en dere bruker på skolen (itslearning, fronter etc), eller andre steder der dere og elevene er vant til å dele informasjon. Er mellomtrinnselevene vant til å skrive av adresser fra tavla, kan dere selvfølgelig bare skrive opp direktelenka på tavla og la dem skrive inn selv.

Da gjenstår det bare å ønske lykke til, og minne om at store ting begynner med små steg!

 

PS! Husk å melde dere på til kodetimen på kodetimen.no! Se også gjerne det interaktive kartet som til enhver tid viser ved hvilke skoler og hvor mange elever totalt som i år skal gjennomføre et opplegg i løpet av Kodetimen i uke 50. (Eller når dere føler at det passer best for dere!) I skrivende stund skal over 5500 elever delta. Bli med, da vel!

 

Brukerkontoer eller ikke?

Som vi nevnte helt i starten av innlegget, kan man helt fint gjennomføre kodetimen uten å opprette brukere. Hvis dere tenker at denne ene Kodetimen er alt dere kommer til å foreta dere i år, er det ikke vits å gå gjennom alt dette for å komme i gang. Bare følg instruksjonene i hovedinnlegget, så er dere i gang på null komma svisj!

 

Men hvis dere ønsker å la Kodetimen bli noe dere gjør innimellom, f.eks. en gang i måneden eller som gulrottime, kan det absolutt være verdt det å opprette kontoer til hver enkelt. Med brukerkontoer kan du som lærer spore aktiviteten og mestringsnivået til hver enkelt elev, og elevene kan fortsette der de slapp sist gang uten å miste noe av det de gjorde før. I tillegg kan elevene samle poeng og oppnå “achievements” underveis. Da blir det enda litt mer motiverende å drive på!

Og, selvfølgelig, til og med dette har code.org gjort enkelt for oss! Følg denne lenken og opprett en brukerkonto for deg selv: Opprett lærerkonto

Når du har opprettet din lærerkonto og er inne på “Lærerens startside”, velger du “Studentkontoer og progresjon”

Her oppretter du et klasserom for elevene dine ved å trykke “Ny seksjon”, og gir den et navn, f.eks. årskullet til elevene. I kolonnen “logg inn type” anbefaler vi å bruke “picture”, da dette gir elevene et bilde de skal gjenkjenne i stedet for å huske passord. I kolonnen “karakter” velger du hvilket årstrinn elevene går på, men merk at dette følger amerikask skolesystem. Det er ikke være nødvendig å fylle ut dette om du ikke vil. Som “kurs” kan man velge “hourofcode” – dette spiller egentlig ingen rolle, det setter bare en regel for hvilket opplegg elevene skal møte når de logger inn. De står fritt til å endre opplegg om det trengs. Trykk “Lagre”.

Fortsett så med å trykke “administrer elever” rett under navnet til klassen, og velg så knappen “legg til flere elever”. Du får da opp en tom tekstboks der du helt enkelt skriver inn navnene til alle elevene i klassen. Begynn på en ny linje for hver elev. Trykk “Ferdig” når du er ferdig med alle, og “Lagre alle” når du kommer til neste side.

Trykk så på lenken “Skriv ut kort med elevenes påloggingsinformasjon”, og så trykker du skriv ut. Disse små lappene klippes ut og deles ut til elevene når de skal logge seg inn.

Legg merke til lenken som heter studio.code.org/sections/XXXXXX – dette er lenken elevene skal gå til for å komme til innloggingssiden til klassen. Lenken står også på påloggingskortet du har printet ut. Påloggingen fungerer slik at elevene går inn på denne lenken, finner navnet sitt på skjermen og klikker på det. Da blir de bedt om å trykke på en av figurene som dukker opp på skjermen, og da er det viktig at de klikker på samme figur som på påloggingskortet sitt! Det er alt som skal til for å få elevene logget inn og klare til å begynne.

Hofstad skole tar steget ut og innfører koding som fast del av skoleplanen. Så vidt jeg kjenner til er Hofstad første barneskole i Norge hvor alle elevene, fra 1. til 7. trinn, får muligheten til lære grunnleggende programmering og oppleve gleden ved å skape noe med datamaskinen.

asker

Prøveprosjektet kjøres gjennom hele skoleåret 2015/16, og lærerne vil selv holde kodetimer for elevene. I tillegg er koding på agendaen når skolen til våren kjører to uker med dedikert fokus på realfag; naturfag, matematikk og digitale ferdigheter. Uten noe særlig kode-kompetanse i sekken så krever en slik satsing noen fantastisk modige lærere!

Fredagen før skolestart møtte 18 spente lærere opp til en første kurstime. Med rektor Marit Strand som en positiv pådriver har skolen fått med i snitt to lærere fra hvert trinn – og alle er omtrent like ferske når det gjelder programmering. Men innstillingen er som kjent halve jobben, og her manglet det ikke på entusiasme!

Entusiastiske lærere ved Hofstad skole på kodekurs.

Entusiastiske lærere ved Hofstad skole på kodekurs.

I første omgang er planen at jeg bistår med opplæring av lærerne i to kursrunder ved skolestart. Deretter får vi se hva som trengs av støtte og videre opplæring. Etter jul legger vi opp til en oppfølging med evaluering og evt nytt kurs.

Kodetimene vil først og fremst bli koblet med kompetansemål for matematikk og digitale ferdigheter. Samtidig ser vi på mange kreative muligheter for å bruke data og koding i flere fag. For eksempel å lage animerte julekort i kunst og håndverk, eller et stavespill i engelsktimen. Eller hva med å lage din egen musikkvideo i musikktimen? Til å begynne med baserer vi oss på Scratch og Kodeklubbens oppgaver, hvor det er samlet mange fine prosjekter med ulike vanskelighetsgrader.

På Hofstad har vi kjørt Kodeklubb på kveldstid de to siste årene, så halvparten av elevene på 6. og 7. trinn er allerede drevne Scratch’ere. Det kan by på noen utfordringer med stort sprik i ferdighetsnivåer, men samtidig gir det en fin mulighet for at barna selv kan hjelpe til som veiledere og samarbeide i grupper.

Tidligere i år fikk skolen mye skryt av “IT-Minister” Jan Tore Sanner, som sammen med ordfører Lene Conradi og skolesjef Jo Fiske kom for å lære mer om Kodeklubben og initiativene rundt Lær Kidsa Koding. Det inspirerte til å ta et steg videre, og det er herlig å oppleve lærere som tør å vise vei. Jeg håper at mange nå følger på med å inkludere koding i barneskolen. Ingen tviler på at det er nyttig. Og elevene vil garantert elske det. Så da er det vel bare å hoppe i det? Lærerne på Hofstad har i hvert fall ikke tenkt å vente. Kudos!

Kodehilsen fra Thomas Rasch Brastad

"IT-Ministeren" lærer å kode på Hofstad skole.

“IT-Ministeren” lærer å kode på Hofstad skole.

Helt siden jeg fikk min første Commodore 64 på slutten av 80-tallet, har programmering hatt en høy stjerne hos meg. Gjennom hele 90-tallet satt jeg utallige timer foran skjermen, sårfingret og rødøyet etter feilsøking og utprøving. Men så, utover 2000-tallet, forsvant programmering fra portfolioen min. Hobbyen min taklet nok ikke overgangen fra Amiga 500 til PC, og ble i stedet erstattet av PC-bygging, hjemmesidesnekring og ferdige gratisprogrammer.

Da jeg så snublet borti Lær Kidsa Koding for et par år siden, våknet imidlertid den gamle interessen til liv igjen. Jeg begynte å tenke på alt jeg lærte gjennom programmeringen, og hva den har betydd for at jeg har den jobben jeg har. Det slo meg som selvfølgelig at jeg måtte prøve å få til noe rundt dette selv. Men lot det seg virkelig gjøre å starte kodeklubb i lille Trysil? Hvem skulle jeg få med meg? Til slutt tok tvilen meg, og jeg lot planene synke inn i bakgrunnen.

Kodeklubben Trysil

Kodeklubben Trysil

Men så, i forkant av NKUL i 2014 dukket Lær Kidsa Koding opp i livet mitt igjen. Gjennom mitt verv i NPeD (Norsk Pedagogisk Dataforening) var jeg så heldig å få bidra til at Simen Sommerfeldt fikk vår hederspris for å ha startet bevegelsen, og jeg benyttet konferansen til å sluke alt jeg kom over av tips til kodeklubben. Jeg fikk ikke gjort noe mer ut av det før sommerferien, men så fort kaoset rundt skolestart var ferdig i august/september, begynte jeg å legge konkrete planer.

Det første jeg gjorde, var å skaffe meg medhjelpere. Det viste seg å ikke bli bare enkelt, da knapt noen jeg kjente hadde programmeringserfaring. Etter en del skuffende runder klarte jeg imidlertid å overbevise et par barneskolelærere om å bli med på prosjektet. De hadde aldri programmert før, men kunne være med som voksne “assistenter”, om ikke annet. Etter å ha vurdert et par alternativer i forhold til lokaler, endte vi opp med å legge klubbkveldene til ungdomsskolens datarom. Da slapp ungdommene å ta med egne PCer, og siden (nesten) alle deltakerne var elever ved grunnskolen i Trysil, hadde de allerede brukere de kunne logge seg på med.

Så kom et annet stort spørsmål: Hva skulle vi programmere? Jeg hadde latt meg imponere av enkelheten i Scratch, og så for meg at dette ville være en god inngangsport. Riktignok var de noen av de eldste ungdommene som forsvant etter én klubbkveld (de var sikker på at de skulle lage Call Of Duty i løpet av 14 dager), men det betydde at det var enkelt for både ungdommer og voksne å lykkes. Og, siden Lær Kidsa Koding allerede hadde oversatt noen opplegg til norsk, var det egentlig bare å sette i gang.

Den 12. november 2014 kunne vi så klippe den metaforiske snoren for Kodeklubben Trysil. Vi hadde gått ut med invitasjon til alle mellom 10 og 20 år, og var veldig spent på om noen i det hele tatt ville komme. Derfor var gleden stor da hele 22 ungdommer møtte opp første kvelden. Mange av disse ble med hele vinteren, og det var til sammen 35 ungdommer som var innom i løpet av sesongen.

Ivrige kodere

Ivrige kodere

Vi hadde satt opp et rangeringssystem med inspirasjon fra Kodeklubben Trondheim, og håpet at det ville inspirere ungene til å lage massevis av egne prosjekter. Dessverre var det bare et fåtall som tok nivået såpass fort at de kunne klare seg på egenhånd, og det ble mange felles prosjekter i stedet. Da meldte det seg en annen utfordring: Har vi nok ferdige opplegg til å fylle en time hver uke? Og er oppleggene lagt på passelig nivå for medlemmene våre? Her begynte jeg fort å bite negler, da det ble klart at vi nok ville gå tom for stoff mye fortere enn planlagt. Løsningen? Å lage egne opplegg.

Jeg begynte å tenke på enkle spill jeg hadde spilt i min ungdom, for å hente inspirasjon til passe lange opplegg. I begynnelsen laget jeg et prøvespill, og noterte ned noen stikkord for meg selv som jeg brukte underveis på klubbkveldene. Men, jeg fant kjapt ut at dette ble lite gjenbrukbart. Derfor begynte jeg å lage instruksjonsvideoer (slik at de som var borte hadde mulighet til å prøve det samme som oss), og papirversjoner av oppleggene. Disse papirversjonene var ikke like detaljerte som de vi hentet fra Kodeklubbens bank, men såpass instruerende at de skulle kunne brukes uten voksenhjelp. Det ble til slutt 4 slike komplette opplegg, pluss noen ekstra videoer og forslag til forbedringer av eksisterende opplegg. Alle oppleggene ligger tilgjengelig på hjemmesiden til (Kodeklubben Trysil). Her er et eksempel på et slikt opplegg: Lavaball.

Og videoen som hører til:

 

Til slutt vil jeg ta med noen erfaringer fra denne første sesongen, som varte fra november til påske:
• 35 ungdommer i alderen 10-16 år var innom
• Vi fikk 5000,- i støtte fra kommunene, som bl.a. ble brukt på minnepenner med ekstra innhold (musikk, lydeffekter, figurer) til Scratch. Alle som var innom fikk hver sin minnepenn.
• Scratch-kortene (som vi hentet her) var til god hjelp. Vi burde ha brukt dem tidligere, og også laget noen egne. Prosjekt til høsten.
• 1 time hver uke ble litt for kort, litt for ofte. Neste år skal vi legge om. Enten 2 timer annenhver uke, eller tre timer en gang i måneden.
• 3 voksne er minimum når vi bikket 20 ungdommer, kunne sikkert hatt en eller to til.
• Rankingsystemet ble ikke brukt til det fulle, bør oppmuntres mer neste år.
• Elevene på barneskolen ble plutselig klassens eksperter under Kodetimen før jul, og flere vokste på det.

Den 25.mars arrangerte vi den tredje lærerkonferansen vår i Oslo. Dette er en kort oppsummering med lenker til presentasjonene. Kanskje du kan gjenbruke dem? Programmet finner du her.

LKK-Logo-Url-Positiv-Farge-2

Første del av konferansen bestod av korte foredrag – hvor vi har lenket til presentasjonene:

[ezcol_1half]

Torgeir Waterhouse

Tjerand Silde

Thomas Brastad

Carl Myrland

Torbjørn Skauli

Roger Antonsen

[/ezcol_1half] [ezcol_1half_end]

Lær Kidsa Koding

Prosjektleder-rollen

Kodeklubben i Asker

Lærernettverket

Ungdommen underviser kidsa

Programmering, matematikk & filosofi

[/ezcol_1half_end]

Bilder fra arrangementet:

 Etter lunsj var vi delt inn i fire workshops:

[ezcol_1half]

Carl Myrland

Geir Arne Hjelle

Joachim Haagen Skeie

Roger Antonsen

[/ezcol_1half] [ezcol_1half_end]

CodeStudio

Scratch

Arduino

Processing

[/ezcol_1half_end]

Takk til Samsung for støtten til arrangementet og til Universitetet i Oslo som lot oss låne lokalet!

 

samsungifi

QBASIC fulgte med MS-DOS, og var en intro til programmering for mange

QBASIC fulgte med MS-DOS, og var en intro til programmering for mange på 80-tallet

Jeg fikk mange rare følelser da sønnen på 14 fortalte at han hadde fått i lekse å programmere i QBASIC på skolen. QBASIC og GW-Basic var de dialektene av BASIC som Microsoft leverte på PC’er på 80-tallet. Sønnen skulle lage et program for å selge lån og beregne rente, hvorpå en kan foreta innbetalinger. Her aner jeg at lærerne har kost seg skikkelig med hente kunnskap fra gamle dager. Og jeg roper hurra for alle lærere som underviser i programmering, uansett programmeringsspråk!

Les mer

Vi har hatt en enorm vekst i antall ildsjeler og aktiviteter siden vi startet opp for under to år siden. Å betjene en landsomfattende bevegelse krever mer enn hva vi kan mobilisere med frivillighet. Med en ansatt prosjektleder kan vi ta bevegelsen over i neste fase

Det gikk fort opp for Torgeir og meg at vi måtte få tak i midler til en rolle som kan jobbe med å koordinere den daglige driften og kjøre felles prosjekter.

Les mer

Vi ønsker gamle og nye frivillige velkommen til å planlegge vårens aktiviteter i Kodeklubben Vestby. Kan du noe du har lyst til å lære bort? Koding, web-design, geo caching eller noe helt annet? Vil du bruke to timer eller mange timer som frivillig? Vil du være frivillig i Vestby eller i Son? Du er uansett velkommen til planleggingsmøtet! Vi håper vi blir mange nok til å snekre sammen et godt tilbud til kidsa våre denne våren:-) Møtet er på Vestby bibliotek 14. januar kl. 17.30.

kodebonanza

Gi barna et minne – og noe de kan ta med hjem for å vise at de har vært med på noe viktig!

Nå som kodetimen nærmer seg tenkte vi at det kunne være flott med et diplom. Derfor har vi laget to.

Klikk på det diplomet du liker best for å laste ned PDF fila, print ut og del ut til de unge programmererne!

Kodetimen-diplom-2014-versjon2

Et flott diplom

Kodetimen-diplom-2014-versjon1

Et til

Hei !

Vi kan se tilbake på et flott år i 2014. Vi har hatt samlinger på Smestad, Rud og Blystadlia. Fra neste år har vi besluttet at vi skal holde til på ett sted, nemlig Marikollen. Vi arbeider for å sette av faste datoer, slik at det vil komme et årsprogram. Det blir som regel siste tirsdag hver måned, med unntak av mai, juni, juli og desember. Første samling blir sannsynligvis 27. januar 2015.

Vi er styrket på “lærer-siden”, fordi vi har fått med Elias Hogstvedt med på programmering og spill, ved siden av Liv H. Hartold og Glenn-Ove Forsland.

Følg med på Facebook, Meetup og www.kidsakoder.no

Mvh Dag Ermesjø

for Foreldregruppa

 DSCF3295 DSCF3298 DSCF3289 DSCF3284

Onsdag 5. november hadde jeg gleden av å få være med og åpne kodeklubben på Fjellstrand skole på Nesodden.

Inspektør Svetlana Voronkova tok initiativet til å tilby alle elevene ved skolen å delta på kodeklubb etter endt undervisning. Årvoll skole gjør noe lignende for sine SFO-elever, men ved Fjellstrand har alle fra 1.-7. trinn dette tilbudet, helt gratis!

I utgangspunktet hadde de tenkt å holde kodeklubb hver onsdag, men etterspørselen var så stor at de måtte dele det over to dager! Nå er det altså kodeklubb både onsdag og torsdag ved Fjellstrand skole. Veldig moro!

Ved Fjellstrand har de kurset en håndfull elever fra mellomtrinnet til å være kodeinstruktører, og så har de fått med noen foreldre på laget for å hjelpe til.

Jeg oppforder andre skoler å se til Fjellstrand. Dette er en glimrende måte å kombinere skole og koding om man ikke ønsker å benytte det i undervisningen umiddelbart. Kodeklubbens materiale er fritt tilgjengelig på nett, og gir en steg-for-steg-oppskrift som alle(!) som er lesedyktige klarer å følge. Ta kontakt med foreldrene ved din skole og hør om det er noen som har noen forkunnskaper eller særlig interesse i å hjelpe til, og hold kurs for elever som ønsker å bidra, slik at de kan lede kurset for andre elever. Alt skolen trenger å stille opp med er lokaler og maskinvare. Om en ansatt ved skolen ønsker å være til stede og bidra er det selvfølgelig bare positivt.

Se video her.

www_kidsakoder_no_wp-content_uploads_2014_10_Vi-lærer-kidsa-koding-1_pdf
Denne måneden er vi i Vestby Nytt, et magasin som distribueres til alle 6.900 husstander og 600 bedrifter i Vestby kommune, samt 500 husstander på Sjøhagen. Kodeklubben er populær, og 26 barn har vært innom til nå 🙂 Vi trenger flere frivillige. Vi vil gjerne tilby programmering i Minecraft, og trenger derfor frivillige som kan noe om dette. Håper noen kunne tenke seg å bidra! Artikkelen i Vestby Nytt finner du her:  Vi lærer kidsa koding (1)