Under Arendalsuka ønsker vi å sette søkelys på problemstillinger som bremser regjeringens ambisjon om å innføre undervisning i koding i grunnskolen. I samarbeid med vår partner Samsung inviterer vi derfor til kodekurs og debatt hos IKT-Norges hovedkvarter Castelle i Pollen
Denne kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 26.1.2018. Det er verdt å bemerke at DN utfordret Kunnskapsministeren på innholdet i en reportasje i samme nummer, hvorpå minister Jan Tore Sanner mente at vi burde starte koding i 1. klasse!
Den 19. Januar publiserte DN en kronikk av Simen Gaure og Eric Nævdal der de på et veldig merkelig grunnlag argumenterer mot at barn skal lære seg programmering. Artikkelforfatterne skriver at økonomer og andre som “ikke har greie på hva de snakker om” mener at barn bør lære å programmere.
Jeg skal ikke kommentere påstanden om kunnskapsløshet. Men en artikkel som bruker dette som premiss for å tale i mot koding i skolen fortjener å bli imøtekommet med saklig argumentasjon. Og vi i Lær Kidsa Koding vet definitivt hva programmering er og hvorfor det er viktig å innføre i skolen.
Vi lever i en digital verden der omtrent alt som skjer rundt oss styres av dataprogrammer. Vi har aldri vært omgitt av så mange datamaskiner som nå. Å kunne lage eller forstå hvordan programmer virker, bør derfor være en elementær kunnskap – omtrent som sløyd har vært til nå. Ikke alle skal bli programmerere, og ikke alle skal bli snekkere. Men vi må gi folk mulighet til å forstå verden rundt seg, og fikse enkle ting hjemme eller på jobb. Og ved å programmere lærer barna seg «Computational thinking«, som på norsk betyr en systematisk tilnærming til problemer. Denne ferdigheten kan de dra nytte av i utallige sammenhenger, selv om de ikke skal bli programmerere.
Mestringsfølelse og skaperglede med koding! (Foto: LKK/Ylva Seiff Berge)
Ved å programmere lærer barna at hvis det er noe de ikke liker, kan de endre det. Hvis de ønsker noe, kan de lage det. Denne følelsen av å kunne styre og lage digitale verktøy gir barna nødvendig selvtillit, og et startpunkt for å bli fullverdige innbyggere i en digital verden.
I dag er tilgjengelighet på folk som kan skape IT-systemer en grunnleggende forutsetning for Økonomisk vekst. Slik skoleverket er i dag, får ikke barna våre mulighetene bli skapere av digital teknologi, men blir hensatt til rollen som rene forbrukere. Dette står i sterk kontrast til hvordan de tenker i våre naboland, deriblant Sverige: Denne rapporten viser hvordan andre land i Europa ligger foran oss: 12 land har innført koding i skolen etter at vi startet LKK i 2013. Hva gjør dette med konkurranseevnen vår fremover?
Denne kompetanseundersøkelsen viser kritisk mangel på IKT-kompetanse: Til tross for noe lavere konjunkturer øker mangelen på IKT-kompetanse, og Norsk IKT-næring mangler i dag folk til 6300 IKT-arbeidsplasser. Tar vi med store brukere av IKT dvs. virksomheter som ikke er regnet som IKT-bedrifter, men som har store interne IKT-avdelinger er mangelen på kandidater til over 8600 arbeidsplasser. Det er gjennomgående kandidater med høyere universitets- og høgskoleutdanning som etterspørres.
Når barna ikke får noen kompetanse i grunnskolen, vil de som skal studere informatikk på høyskoler stille veldig svakt ved starten av studiene: Det blir som om en analfabet skulle ta hovedfag i Norsk. I andre land hvor de har koding på skolen, vil selvfølgelig studentene stille mye bedre forberedt, og dermed kunne studere mer avanserte temaer innen informatikk.
Ved siden av argumentene for å øke rekruttering til IT-Yrkene, er det flere argumenter for at alle bør få noe innføring i koding:
I opplæringsloven står det at skolens mandat er å forberede elevene på det nåværende og framtidige samfunnet. Skolen har en viktig rolle for å utjevne skiller, og sørge for at alle barn i Norge har like muligheter og får lik opplæring. Hvis vi ikke innfører koding som grunnleggende ferdighet i skolen, svikter skoleverket dobbelt her: De hverken forbereder barna på fremtiden eller motvirker sosiale forskjeller.
I dag er det ofte barn fra ressurssterke hjem eller velstående strøk som får kode på kodeklubb eller lærer det hjemme. Det betyr at vi forsterker og bekrefter de sosiale forskjellene, og skaper et digitalt skille. For at alle skal få lik sjanse, må det inn som en grunnleggende del av undervisningen.
Etter at kronikken ble publisert, fikk jeg spørsmål om faglig plassering i skolen. Bør programmering være eget fag? Nei. Vi synes at skolen bør ha det som en naturlig del av undervisningen i de eksisterende fagene, for eksempel fysikk, matematikk, historie og kunst og håndverk. På den måten lærer barna at programmering er nyttig for et formål. I England kjørte de på med informatikk som eget fag i småskolen – litt for ambisiøst etter min mening. Andre fag må ikke lide. Og jeg mener ikke at programmering bør bli en SENTRAL del av f.eks. historie. Men om barna skal fremføre noe, kan de jo lage et Scratch-program som viser hvordan landegrensene flyttet seg etter første verdenskrig i stedet for å bruke Powerpoint.
Sjefer trenger og digital kompetanse. Vi jobber knallhardt for at barn skal lære koding, men for at dagens ledere skal kunne forstå sin egen samtid må de også forstå digitale verktøy. På Arendalsuka har vi lært direktører koding, men det finnes også direktører som allerede kan kode. Frivillig i Lær Kidsa Koding og ansatt i Geodata Kristine Smaadal har intervjuet sjefen sin om dette:
Kan du kode? Når begynte du å kode?
JA! Jeg begynte å kode da jeg var 19 år gjennom studiene og ble hektet fra dag én. Det første språket jeg lærte var Pascal, og klarte å skrape sammen penge til min første PC noen måneder etter at jeg begynte å studere. Den gangen måtte jeg faktisk ut med hele 14 000 kr for en ny IBM-maskin. Ellers har jeg kodet i jobbsammenheng også; de seks første årene i jobb gikk i ren koding, så jeg har en del erfaring.
Geir Hansen koder Star Wars sammen med Kristine Smaadal
Hvorfor liker du koding?
Fordi det er uendelige muligheter for å være kreativ.
Er det vanskelig å rekruttere utviklere?
Ja, dessverre. Det er stor etterspørsel etter folk som kan koding i dag, og derfor er det også vanskelig å tiltrekke seg folk med denne kompetansen. Koding er dessuten ikke bare koding. Det finnes mange ulike retninger, som f.eks. automatisering av arbeidsprosesser, kvalitetssikring, ren utvikling av applikasjoner/programvare, utvikling av avanserte algoritmer og så videre.
Er det behov for flere utviklere?
Ja, det er det. Fremtiden trenger bare flere og flere som kan kode. Med internet of things blir dette en del av alles hverdag, og det er en stor fordel for dagens barn og ungdom å lære seg grunnleggende forståelse for programmering så tidlig som mulig. Det vil bli et mindre skille mellom IT-selskaper og andre selskaper. Alle selskaper kommer til å drive med IT/trenge IT-kunnskaper av en eller annen form i fremtiden. Det ser vi allerede i dag, hvor f.eks. en varmtvannsbereder er kodet slik at vi kan hente ut info om temperatursvingninger osv. Programmering blir altså en større og større del av fysiske produkter som vi tidligere ikke har relatert til IT.
Er det andre grunner enn rekruttering til IT-bransjen som gjør at barn bør lære seg koding?
Når man kan koding så åpner man en verden full av muligheter. Det er kreativt og man kan utvikle egne programmer eller lage spill som man kan få gleden av i hverdagen. Det er dessuten en god måte å utvikle logisk tenking på. Det er utrolig gøy, og det er vel grunn nok i seg selv 🙂
Geir Hansen, direktør i Geodata får opplæring i Code.org sin oppgave av Kristine Smaadal
Likte du oppgaven (Star Wars)
Ja, det er veldig kult. Jeg har løst noen oppgaver med sønnen min, og han digger at det er Levels. Det er motiverende å avansere fort. Ellers er det imponerende at så mye innhold er oversatt til norsk, og at det generelt er veldig bra laget til. Jeg håper flere foreldre setter seg ned med ungene og lærer seg litt de også. det høres kanskje vanskelig og skummelt ut, men det er jo ikke det. Det er bare gøy – og plutselig er man hekta.
Ønsker du å lære sjefen din koding, ta gjerne en kikk på innlegget Slik lærer du sjefen koding i forumet vårt.
Vi ble utfordret av en journaliststudent til å svare på noen spørsmål om hvorfor vi mener koding i skolen er så viktig – og hvordan vi opplever at saken står politisk. Det er alltid nyttig å trimme argumentasjonen, og her deler vi svarene med deg. Det kan være nyttig i valgåret 2017!
