Kodeklubben har i sommer oppdatert oppgavesidene oppgaver.kidsakoder.no! Dette er noe vi har jobbet med i to og et halvt år, og vi er veldig glade for å kunne tilby dette til skolestart 2018.

Vi har gjort mange endringer. Her er noen av de mest synlige forskjellene:

  • Vi har laget lærerveiledninger til ca alle oppgavene med tips, kompetanse- og læringsmål. Disse inneholder også forslag til vurderingskriterier, forutsetninger og utstyr.
  • Vi har skrevet en wiki til veiledere/lærere som ønsker å bidra, hvordan lærerveiledningene kan brukes og tips til å undervise i programmering.
  • Vi har egne elev- og læreresider til forskjellig bruk. Lærersidene gir tilgang til veiledninger, og vi ønsker å tilby mer informasjon her etterhvert.
  • Vi har lagt inn filter for språk, relevante skolefag, anbefalte klassetrinn og ulike tema. Nå blir det enklere å finne relevante oppgaver!
  • Vi har lagt ut alle oppgaver på bokmål og nynorsk, samt noen på engelsk. Det er også enkelt å legge til flere språk senere om det er ønskelig.
  • Vi har produsert nye oppgaver i bl.a. Processing, Microbit, Web og Python.

Har du innspill til de nye oppgavesidene? Gi oss en beskjed i forumet.

Takk til våre sommerstudenter Stein Olav Romslo, Øistein Søvik, Madeleine Lorås, Lars Klingenberg, Ole Martin Skagevang, Ole Kristian Pedersen, Arve Seljebu, Kine Eide, Martin Strand, Kristoffer Ravik Andresen og Fredrik Ås for fantastisk innsats. Arbeidet er blitt ledet av Lance Olav Eastgate og Tjerand Silde.

Vi har tatt hensyn til universell utforming, og bl.a. lagt til rette for skjermlesing og endring av skrifttype. Takk til Ingeborg Tande Johnsen i Halogen AS for hjelp og innspill til bedre universell utforming.

Takk til våre støttespillere som har finansiert arbeidet vi har gjort i sommerferien de siste tre årene!

     

Bedriftskodeklubb er en fin måte å skape samhandling på! Her er glade barn og voksne på kodeklubb i Statnett SF’s lokaler i Nydalen i Oslo. Vil du gjøre det samme i din bedrift?

Under Arendalsuka 2017 hadde konsernleder i Statnett SF, Auke Lont, kurs i programmering med Helge Prestrud Astad. Kurset var en del av initiativet “Lær sjefen Koding” som Lær Kidsa Koding skal gjenta under Arendalsuka i år.

Når sjefen kan kode kan hvem som helst klare det. Statnett har arrangert kodeklubb for sine ansattes barn over hele Norge. Det har vært en stor suksess forteller Auke:

“I Statnett sier vi at fremtiden er elektrisk. I tillegg er fremtiden digital. Å lære opp fremtidens statnettere er viktig for oss. Vi har et økende behov for mennesker med digital elektrisk kompetanse.”



En bedriftskodeklubb er med på å utvikle fremtidens digitale helter. Dessuten er dette et godt sosialt tiltak i bedriften. Ansatte samhandler på en annen måte når de ser hverandre sammen med barna sine. Statnett er blitt enda bedre sammensveiset på grunn av kodeklubbene rundt om i landet. Statnett har hatt flere kodeklubber på hovedkontoret i oslo, og i tillegg arrangementer i Alta, Trondheim og Sunndal. Barna har lært Scratch, Code Studio og micro:bit, og foreldrene har lært hverandre å kjenne og at barnas skjermtid ikke nødvendigvis skal være kun konsumering av innhold, men kan være en skapende, lærende morsom aktivitet!

I tillegg til å arrangere kodeklubber internt har også Statnett donert de ansattes julegave 2017 til Lær Kidsa Koding: 200000 kroner går til å lære opp de barna som ikke normalt kommer på en Kodeklubb.

Bedrifter kan fint lage egne interne Kodeklubber. Lær Kidsa Koding sentralt har mange ferdige opplegg for hvordan en kan starte opp og oppgaver en kan gjøre i kodeklubben. Bedriften kan med en kodeklubb gjøre noe meningsfullt som gir verdi til både sine ansatte og lokalsamfunnet.

Teambuilding har lett for å ende opp med en enkel ettermiddagsktivitet som inkluderer alkohol. Slike aktiviteter er vanskelige for barneforeldre å delta på, og kan også virke ekskluderende for noen. Kodeklubb for de ansattes barn er samlende for både barneforeldre og de frivillige. Det å møte kollegene sammen med barna sine, gir rett og slett et nytt og annet inntrykk.

Slik startet vi kodeklubber i Statnett

Intern bedriftskodeklubb trenger ikke mye planlegging. Lokalene må være store nok til alle som kommer, husk nok strøm til alle! Barnas laptoper er ofte eldre og krever hyppigere lading.

Nettverket må takle at mange logger seg på samtidig. de fleste oppgavene Kodeklubben tilbyr er i nettlesere og krever litt, men ikke mye nettrafikk. For nettverket er det ofte antallet påkoblinger, ikke mengden datatrafikk som er begrensende.

I Statnett har det vært både lørdagskoding og ettermiddagskoding. Det er kjekt å dele det i to bolker med en liten pause i mellom. I pausen har Tekna og Statnett spandert boller og smoothies. En liten pause der alle må ut av rommet er bra, selv om det kan være vanskelig å frigjøre seg fra spennende oppgaver.

I Statnett startet  Pernille Dørstad og jeg hver kodeklubb med en bitteliten velkommentale hvor vi forteller om hvor nødutganger er, hvor barna skal sitte og hva vi skal gjøre. Viktig at introen er med, men også viktig at den er kort, for her er det ofte utålmodige barn som vil komme i igang fort!

I Sunndalsøra gjorde vi noe lurt: Kodeklubben Sunndal er en meget godt organisert kodeklubb drevet av Leda Moxnes og hennes hjelpere. I stedet for å lage Statnetts egne kodeklubb samarbeidet vi og fikk lov å ta med både Statnett-ansatte og deres barn på Kodeklubben Sunndal sin klubbkveld. Veldig fin kveld der både barn og voksne fra Kodeklubben Sunndal kunne hjelpe “ferskingene” fra Statnett. Alle kodeklubber i Norge er oppmuntret til å samarbeide med lokalt næringsliv og andre kodeklubber, så dette er en fin måte å komme fort i gang på. De frivillige i kodeklubbene kan også bidra med råd og vink om hvordan en kodeklubb bør arrangeres.

Hvordan kommer du i gang?

Kodeklubben og Lær Kidsa Koding har et stort oppgavesett som alle kan bruke. Her finnes mange oppgaver i mange programmeringsspråk. Oppgavene kan søkes opp med alder, språk og annet som kriterier. For de minste kan det være smart å begynne med Code Studio eller Scratch, mens for de som kanskje allerede har noe erfaring, kan det være kjekt med python eller å lage websider.

I tillegg har Kodeklubben egne verdier samt en Code of Conduct og egne etiske retningslinjer som bør følges. Disse kan være nyttige å vise til for å hindre muligheten for trakassering av noe slag.

Sjekk her for å få konkrete tips for hva du bør tenke på når du har en kodeklubb i bedriften.

 

Under Arendalsuka ønsker vi å sette søkelys på problemstillinger som bremser regjeringens ambisjon om å innføre undervisning i koding i grunnskolen. I samarbeid med vår partner Samsung inviterer vi derfor til  kodekurs og debatt hos IKT-Norges hovedkvarter Castelle i Pollen

Les mer

Fra IFEs solcellelab.

Foto: IFE

Er du interessert i teknologi, koding og naturfag? Er du elev i ungdomsskole eller VGS? Meld deg på dette arrangementet i LKKs møteserie for faglig interesserte ungdommer.

Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller forsker på mange spennende teknologier for fremtidens energisystemer. IFE inviterer interesserte elever i ungdomsskole og videregående skole til å lære mer om hvordan de bruker koding til å modellere industriprosesser for å spare energi og gjøre prosessene bedre. Dere får også en omvisning på IFEs solenergilab, der koding brukes for å gjøre fremtidens solceller mer effektive. Underveis blir det også tid til lunsj.

Møtet er onsdag 15. august fra 0930 til 1300. Meld deg på via påmeldingsskjemaet her. Det er begrenset antall plasser, så vi ber om at du melder fra dersom du er påmeldt og ikke kan komme likevel. De som er påmeldt får en epost med praktisk informasjon noen dager før møtet. Har du spørsmål, send en epost.

Sommerstudent med droner

Foto: FFI

Er du interessert i teknologi, koding og naturfag? Er du elev i ungdomsskole eller VGS? Meld deg på dette spennende arrangementet i LKKs møteserie for faglig interesserte ungdommer.

På Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller jobber studenter hele sommeren med spennende forskningsprosjekter i et stort bygg som er fullt av datamaskiner, droner og aktivitet. FFI inviterer interesserte elever i ungdomsskole og videregående skole til å besøke sommerstudentene og se resultatene av deres arbeid. Du kan blant annet få lære om hvordan den åpne programvaren ROS (Robot operating system) kan brukes til å lage autonome farkoster. Det blir først et par timer med omvisning og presentasjoner, deretter blir det litt lunsj og mingling med studentene.

Møtet er 3. august klokka 1000 til 1300. Meld deg på via påmeldingsskjemaet her. Det er begrenset antall plasser, så vi ber om at du melder fra dersom du er påmeldt og ikke kan komme likevel. De som er påmeldt får en epost med praktisk informasjon noen dager før møtet. Har du spørsmål, send en epost.

Styret i Sparebankstiftelsen Hedmark har bevilget en gave på til sammen 700.000 kroner til Lær Kidsa Kodings pilotprosjekt. Gaven skal gå til frikjøp av en lærer i 50 prosent stilling, og prosjektet skal fokusere på å fremme koding i grunnskolene i Hedmark. 

Les mer

Jeg deltok i Digital21-utvalgets kompetanse-gruppe, og samlet i den forbindelse opp en del dokumentasjon.

Dette er nyttige referanser for alle som skal delta i debatter, skrive kronikker, eller på annen måte bidra i ordskiftet. Om du vil vite VÅR argumentasjon kan du kikke på denne kronikken

Les mer

Denne kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 26.1.2018. Det er verdt å bemerke at DN utfordret Kunnskapsministeren på innholdet i en reportasje i samme nummer, hvorpå minister Jan Tore Sanner mente at vi burde starte koding i 1. klasse!

Den 19. Januar publiserte DN en kronikk av Simen Gaure og Eric Nævdal der de på et veldig merkelig grunnlag argumenterer mot at barn skal lære seg programmering. Artikkelforfatterne skriver at økonomer og andre som “ikke har greie på hva de snakker om” mener at barn bør lære å programmere.

Jeg skal ikke kommentere påstanden om kunnskapsløshet. Men en artikkel som bruker dette som premiss for å tale i mot koding i skolen fortjener å bli imøtekommet med saklig argumentasjon. Og vi i Lær Kidsa Koding vet definitivt hva programmering er og hvorfor det er viktig å innføre i skolen.

Vi må gi barna en god start i en digital verden

Vi lever i en digital verden der omtrent alt som skjer rundt oss styres av dataprogrammer. Vi har aldri vært omgitt av så mange datamaskiner som nå. Å kunne lage eller forstå hvordan programmer virker, bør derfor være en elementær kunnskap – omtrent som sløyd har vært til nå. Ikke alle skal bli programmerere, og ikke alle skal bli snekkere. Men vi må gi folk mulighet til å forstå verden rundt seg, og fikse enkle ting hjemme eller på jobb. Og ved å programmere lærer barna seg «Computational thinking«, som på norsk betyr en systematisk tilnærming til problemer. Denne ferdigheten kan de dra nytte av i utallige sammenhenger, selv om de ikke skal bli programmerere.

Mestringsfølelse og skaperglede med koding! (Foto: LKK/Ylva Seiff Berge)

Ved å programmere lærer barna at hvis det er noe de ikke liker, kan de endre det. Hvis de ønsker noe, kan de lage det. Denne følelsen av å kunne styre og lage digitale verktøy gir barna nødvendig selvtillit, og et startpunkt for å bli fullverdige innbyggere i en digital verden.

Vi havner bak resten av Europa om vi ikke tar grep

I dag er tilgjengelighet på folk som kan skape IT-systemer en grunnleggende forutsetning for Økonomisk vekst. Slik skoleverket er i dag, får ikke barna våre mulighetene bli skapere av digital teknologi, men blir hensatt til rollen som rene forbrukere. Dette står i sterk kontrast til hvordan de tenker i våre naboland, deriblant Sverige: Denne rapporten viser hvordan andre land i Europa ligger foran oss: 12 land har innført koding i skolen etter at vi startet LKK i 2013. Hva gjør dette med konkurranseevnen vår fremover?

Denne kompetanseundersøkelsen viser kritisk mangel på IKT-kompetanse: Til tross for noe lavere konjunkturer øker mangelen på IKT-kompetanse, og Norsk IKT-næring mangler i dag folk til 6300 IKT-arbeidsplasser. Tar vi med store brukere av IKT dvs. virksomheter som ikke er regnet som IKT-bedrifter, men som har store interne IKT-avdelinger er mangelen på kandidater til over 8600 arbeidsplasser. Det er gjennomgående kandidater med høyere universitets- og høgskoleutdanning som etterspørres.

Når barna ikke får noen kompetanse i grunnskolen, vil de som skal studere informatikk på høyskoler stille veldig svakt ved starten av studiene: Det blir som om en analfabet skulle ta hovedfag i Norsk. I andre land hvor de har koding på skolen, vil selvfølgelig studentene stille mye bedre forberedt, og dermed kunne studere mer avanserte temaer innen informatikk.

Vi må få ned antall skandaleprosjekter

Ved siden av argumentene for å øke rekruttering til IT-Yrkene, er det flere argumenter for at alle bør få noe innføring i koding:

  • Mange skal senere ha roller der de blir bestillere av IT-systemer til arbeidsplassen sin. Andre skal bli politikere og ta beslutninger som berører IT. Da må de skjønne mer enn word og powerpoint!
  • I mange yrker – som økonom og bygningsingeniør – bruker de verktøy som lar seg scripte. Dermed blir de som har lært litt koding i stand til å utføre jobben mer effektivt

Skoleverket svikter barna om vi ikke tar grep

I opplæringsloven står det at skolens mandat er å forberede elevene på det nåværende og framtidige samfunnet. Skolen har en viktig rolle for å utjevne skiller, og sørge for at alle barn i Norge har like muligheter og får lik opplæring. Hvis vi ikke innfører koding som grunnleggende ferdighet i skolen, svikter skoleverket dobbelt her: De hverken forbereder barna på fremtiden eller motvirker sosiale forskjeller.

I dag er det ofte barn fra ressurssterke hjem eller velstående strøk som får kode på kodeklubb eller lærer det hjemme. Det betyr at vi forsterker og bekrefter de sosiale forskjellene, og skaper et digitalt skille. For at alle skal få lik sjanse, må det inn som en grunnleggende del av undervisningen.

 

Etter at kronikken ble publisert, fikk jeg spørsmål om faglig plassering i skolen. Bør programmering være eget fag? Nei. Vi synes at skolen bør ha det som en naturlig del av undervisningen i de eksisterende fagene, for eksempel fysikk, matematikk, historie og kunst og håndverk. På den måten lærer barna at programmering er nyttig for et formål. I England kjørte de på med informatikk som eget fag i småskolen – litt for ambisiøst etter min mening. Andre fag må ikke lide.  Og jeg mener ikke at programmering bør bli en SENTRAL del av f.eks. historie. Men om barna skal fremføre noe, kan de jo lage et Scratch-program som viser hvordan landegrensene flyttet seg etter første verdenskrig i stedet for å bruke Powerpoint.

 

Utdanningsinstitusjoner inviterer kvinnelige studenter på jentelunsj, jentetur og jentefrokost. Kamilla Paulsen klager på det i Adresseavisa 9. september. Hun går ikke til jentelunsj, hun går til lunsj. Hun vil helst ikke bli kalt jente til hun er langt oppi tredveåra og hun synes dette blir for sukkersøtt og hun savner at man kan være både kvinne og glad i hva hun vil.
Jenter Koder er et tilsvarende tiltak: de ønsker at flere jenter skal programmere. De arrangerer Girl Tech Fest på flere biblioteker i store byer, og dette er populært! Mange jenter får sin første smak på koding på slike arrangementer, og flere av de havner senere inn i Kodeklubber der begge kjønn får delta.
Fokuset her er på damene: om de bare holder ut i den mannsdominerte it-bransjen blir alt bra. Jeg derimot savner et fokus på å endre mannskulturen.

Felles for disse tiltakene og arrangementene er blant annet idéen om rollemodeller. Flinke kvinnelige gründere, teknologer og mediepersonligheter fronter arrangementene og viser jenter og kvinnelige studenter hvordan en vellykket suksessrik kvinne ser ut, oppfører seg – og finnes. Jeg er enig i at dette er sunt for damene: det kan være lett å tro at koding eller realfag ikke er for damer når en hører uttalelser eller ser reklame fra de mer ufine delene av bransjen.

Gutter (og menn) trenger også kvinnelige rollemodeller! Disse guttene som er på vei inn i en teknologisk kreativ verden må se at også kvinner kan kode og realfag. Uten at de ser at kvinner kan vil de bare befeste de gamle strukturene og ansette sine kamerater i de ledige jobbene.

Jeg arrangerer Kodeklubber. Dette er et fritidstilbud til alle barn som vil lære seg å kode. Barn trenger å lære seg å skape digitalt, ikke bare konsumere digitalt innhold. Utfordringen i å arrangere disse klubbene er oftest ikke å skaffe lokale eller barn, det er de frivillige som er den begrensende ressursen. Spesielt lite er det av kvinnelige frivillige.
Kodeklubber er for alle. Her er mangfold viktig. Og det er ikke bare jenter som er en minoritet innen IT: alle skal lære å kode. Derfor er Kodeklubber gratis, og vi har i verdiene våre at alle skal kunne bli med. Her kan både gutter og jenter få se gode rollemodeller av begge kjønn.

Et ensidig fokus på jenter kan skade mangfoldet samtidig som det kan være med å forsterke ulikheter. Det samme gjelder utdanningsinstitusjoner: ensidig fokus på “jentene” gjør at “gutta” slipper unna med å tro at jenter ikke kan. Arranger fagkvelder med kvinnelige rollemodeller, men inviter de mannlige studentene og, de har godt av å se flinke damer.

En forkortet versjon av denne teksten er publisert i Klassekampen 4. oktober.

 

Årets TV-aksjon går til UNICEFs arbeid for å gi utdanning til barn i krig og konflikt. I samarbeid med  Lær Kidsa koding vil de sette fokus på hvor viktig det er med skoler og skolegang.

Les mer

Lær Kidsa Koding har siden 2013 jobbet for å få programmering inn i grunnskolen. Vi har arrangert tallrike kodekurs for lærere rundt i om hele landet, og produsert et omfattende undervisningsopplegg med direkte knytning til læremål i skolen.

Ved å få programmering inn i grunnskolen vil skolene bedre være i stand til å oppfylle målsetningen i utdanningsloven om å motvirke sosiale forskjeller og forberede elevene på deltagelse i det nåværende og fremtidige samfunnet.

En stor seier! Og vi i LKK vil bidra til at det blir en suksess

At vi har nådd en viktig milepæl motiverer oss bare enda mer for å fortsette å trekke sammen mot målet om at alle barn skal få anledning til å bli skapere, ikke bare forbrukere av digital teknologi.

Her er punkene i strategien vi har tatt tydeligst til orde for:

  • Teknologi og koding inn i skolens læreplaner
  • Valgfag i koding permanent ordning fra 2019
  • Nasjonalt forsøk med koding som programfag i videregående
  • Styrke digital kompetanse i lærerutdanningen
  • Styrke forskning og formidling om IKT og læring

Lanseringen av denne strategien er en viktig merkedag for oss, og vi vil mobilisere våre godt over 3000 frivillige, 130 kodeklubber, og næringslivet og alle andre aktører i nettverket for å bidra til at dette kan lykkes.

I LKK-nettverket finnes det en stor gruppe med lærere som har lært seg koding og bruker det i undervisningen. Kombinert med at vi også har folk med informatikk-bakgrunn og bransjeerfaring, stiller nettverket vårt med de beste forutsetningene for å kunne være partnere til utdanningsmyndighetene og skolen lokalt i denne prosessen.

Dette er også en seier for alle mammaene og pappaene, alle lærerne, bibliotekarene, folk i bedrifter, i akademia, og andre frivillige over hele landet som gjennom frivillig innsats og støtte fra institusjoner har brakt oss dit vi er nå.

Les mer: Framtid, fornyelse og digitalisering
Les mer her om hvorfor vi mener det er viktig med programmering i skolen: Koding, skole og politikk – et intervju

 

Kontakt:

Simen Sommerfeldt: 99507733
Helge Astad: 93295452
Torgeir Waterhouse: 41612096

Kodeklubben ble startet 29. juni 2012. Her er historien om hvordan det startet, litt om hvor Kodeklubben kommer fra og hva den er i dag.

 

Digitalt liv har alltid vært interessant for meg. Jeg husker hvor gira jeg blei når jeg skjønte at det gikk an å logge seg på andres maskin og chatte med en venn via datamaskinen på skoleavis valgfag i 9. klasse. Og hvor utrolig gøy og skremmende å slåss mot monstre i Doom var.

Sosiale medier kom dundrende og jeg hoppet på toget til vidunderlige nye verdener: twitter, facebook, google+ og så videre. Norsk twitter i 2012 var full av nye spennende stemmer, og en av de jeg virkelig likte, og som ofte totalt dominerte twitteragendaen, var Girl Geek Dinner Oslo. De var kule damer, med interessante synspunkt, diskusjoner og interesser. Jeg klarte å overtale de flere ganger til å få bli med selv. Claim to fame: jeg var den første mannlige Girl-geeken! Jeg initerte selv en samling om kart og data, her er et utklipp

Den første mannlige Girl Geek!

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk bli med Girl Geeksa såpass mye. Jeg fikk innpass i et miljø av veldig ressursterke toneangivende eksperter. Nina Nordbø skrev da det jeg mente var norges beste blog, Bente Kalsnes var allerede en av norges beste eksperter i sosiale medier(og i dag er hun doktor!), Beathe Due hadde tatt steget fra ekspert til ekspert på nasjonalt plan i arbeidet med stortingsmeldingen “hindre for digital verdiskapning”. Jeg møtte Herdis Moldøen der(som jobber i LKK i dag!), og Nadia Tokerud og fikk masse input som jeg bruker daglig. Dette var et miljø jeg ville være en del av, bli inspirert av og hjelpe å bygge videre. Dessverre var det kun for damer. Jeg måtte lete etter en hobby andre steder.

Anne Aaby deler min fascinasjon for kart. Hun er et av de mest digitale menneskene jeg kjenner, ser muligheter over alt og er i tillegg hyggelig. Vi er begge geografer, og vi har likt syn på feminisme, sosiale medier og frivillig arbeid. Vi snakket i 2012 mye om en dame vi ble kjent med via sosiale medier: Linda Sandvik.

Linda Sandvik gjorde en del veldig kule ting med kartprogramvare. Alene gjorde hun til tider mer for markedsføring av kart som informasjonsbærer enn store firmaer brukte årevis på få til. Linda, Anne og jeg møttes for å drikke øl og snakke om kart.

Sommeren 2012 hadde en liten gjeng med Google+fans et HIRL – Hangout in Real Life der vi snakket, hadde MadCon på live hangout og koste oss veldig. Det var veldig rart å faktisk treffe de menneskene som vi hadde møtt på Google Hangout hver fredag. Google Hangout var som å ta en fest inn i stua selv om du ikke hadde barnevakt. Hangout in real life var kjempegøy!

Anne Aaby og Helge Prestrud Astad starter Kodeklubben 29. juni 2012. Fotograf: Gunnar Kopperud

På denne hangouten snakket Anne og jeg om den nye greia Linda holdt på med: Code Club. Linda startet Code Club i UK sammen med Claire Sutcliffe. De ville hente inn frivillige fra IT-bransjen og få de til å starte kodeklubber for barn slik at de kunne lære programmering. De lagde noen fine oppgaver og satte i gang. Suksess! På kort tid passerte de 100 kodeklubber.

Etter noen øl og litt prat skjønte både Anne og jeg at vi måtte starte en norsk versjon. Gunnar Kopperud tok et fint bilde av oss i det det skjedde.

Det første vi gjorde var å starte Kodeklubbens facebook, twitter, Google+, Pinterest og kodeklubben.no. Vi kjøpte Raspberry Pi’s for å lære, vi kontaktet Linda for å få oversette hennes oppgaver, og vi prøvde å skrive forretningsplan. Kan man tjene penger på å lære barn å kode? Vel, nei fant vi ut. Det vil si, idealismen tok overhånd.

Det å lære barn koding er ikke bare å rekruttere til IT-bransjen. Barn vil, må og kan lære digitalt liv – de må lære å skape digitalt, ikke bare konsumere. Det å forstå hvordan ting virker, hvordan verden henger sammen, er en del av det å bli voksen. Det digitale driver verden fremover enten vi vil eller ikke. Anne og jeg var bekymret for at om ikke barn lærte å kode ville vi bli en nasjon av bestillere som tenkte ut ideer og lot andre skape de. Og vi tenkte denne parallellen: at da Norge innførte skolen og alle lærte seg å leses så hoppet plutselig samfunnet milevis fremover over natten. Hva om alle lærte seg å kode? Hvilke fantastiske ideer ville komme frem da? Vi måtte lære alle å kode!

Klipp fra Google+

Oppgavene fra Linda tok det tid å få tak i. Linda var i Mongolia for å ri et 1000 km langt hesteløp. Etter 6 km tråkket hesten i et kaninhull, Linda falt av og pungterte en lunge. Tre uker på sjukehus i Ulan Bator er ikke å anbefale, mobildekningen er elendig.

Men, vi fikk oversatt en del av scratch-oppgavene! Klassikere som Felix og Herbert og Spøkelsesjakten er fremdeles i bruk på Kodeklubber i hele landet.

Da Lær Kidsa Koding startet med Simens tweet tidlig i 2013 var vi klare med et ferdig oppgavesett, på norsk, i et språk som også var oversatt til norsk. Scratch var nøkkelen for å lære barn koding! I alle fall første intronivå.

Vi skjønte straks at Kodeklubben burde slå seg sammen med Lær Kidsa Koding. I dag er voksne frivillige i Lær Kidsa Koding mens barna går på Kodeklubber. i dag finnes over 130 Kodeklubber og mer enn 150000 norske barn har lært seg litt koding. Minst! Og vi ble kåret til Årets Girl Geek 2015!

Kodeklubben vil fortsette å lage flere Kodeklubber: på biblioteker, på SFO’er, på skoler og alle steder det trengs. Vi vil at det skal være lett å komme i gang med en Kodeklubb og at det skal være lett å lære barn koding.

 

Moralen i denne historien er at kommunikasjon er viktig, på alle medier, at venner kan finnes overalt, at kvinnelige rollemodeller ikke bare er viktig for små jenter men også for skjeggete gubber og at det å lære barn programmering er kommet for å bli!

 

Takk til Anne, Linda og alle andre som er med på, har vært med på og fortsetter å være med på å lage nye Kodeklubber! Gratulerer med fem-årsdagen Kodeklubben!