Engage Globally, Build Locally: A Platform for Building an Open-Source, Locally-Assembled, Low cost and Life Size InMoov Robot for Education

The InMoov Robot

A Unique Open Source Platform in Robotics

The InMoov robot created by Gael Langevin, is a life size open source robot. Gael Langevin, the creator, started with a Open Source prosthetic hand, in 2012. This led him to create the InMoov, the world’s first open source 3D printed robot. While our goal was to create a robot we discovered in the building process that we created a fellowship .

The project connected us around the world with other robot enthusiasts. Even though we did not make anything new we motivated other schools and teachers to adapt and collaborate with our project. Therefore we named our robot Covie, after Coverks, the Coworking organization in Kvinesdal where our teacher is a member. Coworking means collaboration. Are we able to create a low cost, life size robot and have fun learning to code? The answer we discovered was yes.

This project is meant to be a long term project.

We will never be truly finished with the robot because there will always be new ideas and innovations that come with collaboration. This project contributes to the education of fellow students- by showing it is not difficult to 3D print parts, or learn basic programming.

We can show the robot to other schools, we become ambassadors for technology. It has taken six months with 3d printing over 475 parts to complete the Robot and our next step is adding 24 servos and two Arduino boards to complete a functioning robot.

Simon Lund, Henning Gustavsen and Ivar Gyland from Kvinesdal Ungdomskole with teacher Per Olav Verås.

5 Arduino- og Raspberry Pi-sett er ankommet Sunndal kodeklubben som har treff hver torsdag fra kl. 17:30-19:00. De ble donert i gave til oss av Fredrik Bertin Fjeld som oppdaget et sikkerhetshull i Google og fikk belønning for det. Pengene donerte Fjeld til en god sak, nemlig til oss i Lær Kidsa Koding og videre til barn på kodeklubber som vil lære seg å programmere elektronikk! https://www.dn.no/…/T…/gir-bort-dusren-for–lre-kidsa-koding Vi er veldig veldig glade for gaven! Tusen takk! En takk også til Kodegenet som har levert og pakket settene til oss og til Norsk Bibliotektransport som leverte dette ut for oss til bibliotekene. Så nå er det bare å glede seg til at bibliotekene tilbyr nye kurs på biblioteket! Settene sendes til: Bergen Offentlige Bibliotek, Ulstein bibliotek, Kristiansand folkebibliotek, Horten bibliotek, Deichman Nydalen, Levanger bibliotek, Grimstad bibliotek, Hammerfest bibliotek, Sunndal Folkebibliotek, Oppegård bibliotek, Nittedal bibliotek Biblioteka i Vest. Askøy, Fjell, Sund og Øygarden (avd Fjell). Nenhuma descrição de foto disponível.

Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding får 19,95 mill. NOK fra Sparebankstiftelsen DNB til å utstyre landets grunnskoler med klassesett egnet for programmeringsforståelse. I tillegg skal utstyret gjøres tilgjengelig for barn og unge på fritiden via Lær Kidsa Koding sine 160 kodeklubber spredt landet rundt.

– Dette vil gi et skikkelig løft for at grunnskolene skal kunne jobbe aktivt med programmeringsforståelse, sier Geir Endregard, direktør på vitensenteret INSPIRIA og ansvarlig for prosjektet på vegne av landets regionale vitensentre. – Barn og unge i Norge vil med dette prosjektet få et felles verktøy (micro:bit) som vil bidra til å styrker koblingen mellom flere læringsarenaer som vitensenter, skole og fritid. Denne unike koblingen mellom formell og uformell læring har vi stor tro på, understreker han.

– Utrolig flott og viktig, istemmer direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge og en av grunnleggerne av Lær Kidsa Koding, Torgeir Waterhouse. – Norske skoler trenger egnet utstyr og kodeklubbene landet rundt forsterker initiativet og spredning av kunnskap. Lær Kidsa Koding har jobbet for dette i flere år, og er veldig fornøyd med at felles mål med Vitensenterforeningen og deres innsats nå gjør dette mulig.

Klassesett til alle skoler

Utdelingen av utstyret vil skje i forbindelse med at de regionale vitensentrene skal gjennomføre opplæring av elever ved alle landets grunnskoler. Dette vil skje over de neste fire årene, som ledd i regjeringens teknologiske skolesekk. Programmet vil nå over 100.000 elever i 5.-7. trinn, og de regionale vitensentrene utfører dette på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Med bevilgningen fra Sparebankstiftelsen DNB vil hver skole nå få et varig klassesett til eget bruk. Opplæringsprogrammet tilbyr også lærerkurs og støttemateriell fritt tilgjengelig på nett slik at alt ligger til rette for god og tverrfaglig bruk i mange år.

– Det finnes mange gode prosjekter som vil bidra til å styrke kompetansen i skolen når programmering skal inngå i de nye lærerplanene fra 2020, fremhever Endregard. – Det som trengs er et stort nasjonalt fellesprosjekt som tar programmeringen ut av skjermen og gir alle skolene samme kvalitetssikrede tilbud på tvers av kjønn, geografi, sosial bakgrunn, teknologisk kompetanse og kommuneøkonomi.

Bruker norsk teknologi

Et tilleggs poeng med valg av dette utstyret er at det bygger på norsk utviklet teknologi. Det er det norske selskapet Nordic semiconductors som har laget prosessoren og all kommunikasjon micro:bit bruker. Vitensentrene og Lær Kids Koding! ønsker i gjennom prosjektet også å vise elevene at det er mulig for norske firmaer å bli verdensledende innen teknologi og programmering, og at de trenger dyktige ansatte i fremtiden.

I tillegg til skolesettene, utrustes Lær Kidsa Koding sine 160 kodeklubber med samme type utstyr. Det betyr at barn kan fortsette å lære og fordype seg på fritiden og ta kunnskap med seg tilbake til skolen og inspirere både lærere og medelever. Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding vil også i prosjektet utveksle erfaringer og lære av hverandre hvordan man kan skape best mulige opplevelser og positiv stimulanse til barn i forskjellig alder.

– Alle vi som jobber med barn og teknologi kan stadig bli bedre – Vi er mange som gleder oss over signalene om at teknologi blir mer framtredende i de nye læreplanene, og at barna nå skal lære grunnleggende programmering og ta i bruk programmering i fagene, sier Waterhouse – Regjeringens satsning med den teknologiske skolesekken er viktig, og med støtten fra Sparebankstiftelsen DNB kan vi nå ta dette et stort steg videre, understreker han.

Du har hørt alt snakket om Kodetimen. Du har sjekket kodetimen.no, men har fremdeles ikke tatt valget om å gjennomføre. Du har kanskje en kollega som har meldt på sin klasse, men fremdeles er det noe som hindrer deg i å gjennomføre. Usikkerhet? Hvordan kommer det til å gå? Blir det bare rot og kaos? Hva om elevene trenger hjelp til noe du ikke kan hjelpe dem med?

Jeg kjenner følelsen. Alle som har stått i et klasserom, har kjent på usikkerheten når man skal bevege seg inn i litt ukjent terreng.

Så her skal du få en liten historie om min første kodetime.

For det første, jeg er ingen programmerer. Teknologiinteressert, javel, men jeg kunne ikke laget et program stort mer avansert enn et enkelt spill i Scratch. Mitt første møte med barnevennlig programmering, var på Lær Kidsa Kodings aller første lærerkonferanse på Blindern i 2013. Der og da bestemte jeg at min klasse da skulle gjennomføre kodetimen et par uker senere. Det ville bli deres og mitt første møte med koding i undervisningen noensinne.

På den tiden hadde jeg en stor 4. klasse, 45 elever samlet i ett rom, og delte klassen med to andre lærere. Vi ble enige om at Kodetimen skulle gjennomføres i delt klasse, slik at jeg hadde ansvar for Kodetimen, mens en annen lærer på teamet hadde juleforming. Det skulle produseres stjerner av pinner vi hadde samlet i skogen, og disse skulle surres sammen med ståltråd. En oppgave som ville trenge relativt mye voksenassistanse for den gjengse 4.-klassing. Den tredje læreren jobbet ikke den dagen, så det skulle bare være oss to. Alt var planlagt og klart. Jeg hadde brukt litt tid i forkant på å gjøre meg kjent med oppgavene, kanskje én klokketime totalt, bare sånn at jeg hadde en viss oversikt.

Så kom den store dagen. Klokka 08.00, tikket det inn en melding fra min kollega: “Syk i dag” – faen. Med andre ord ville jeg være helt alene med 45 elever denne dagen. Med Kodetimen og juleforming på programmet, uten tid til å planlegge nytt opplegg for dagen, og å gjennomføre juleformingen alene, med full klasse, var helt utenkelig.

Uten noen særlig gode alternativer å ty til, valgte jeg å gjennomføre den opprinnelige planen, og håpte på at det skulle gå bra.

Jeg startet dagen på vanlig vis, og ba omtrent halve klassen finne frem PC-ene, gå på grupperommet og starte dem opp. Resten av klassen fikk beskjed om å finne frem lesebøkene sine, så skulle jeg starte opp kodetimen-gruppa først, og så snart de var i gang, skulle jeg komme til dem og starte juleformingen. Som sagt, så gjort, og etter å ha dirigert elevene inn på riktig nettside og gitt en kjapp instruks om hva oppgavene gikk ut på, og at samarbeid var smart, var alle elevene i gang med sin kodetime, og jeg kunne gå ut til resten av klassen og startet opp deres juleforming. Alle som har hatt K&H på fjerdetrinn, vet at man ikke bare kan starte timen, og så går resten av seg selv…

Det gikk som det måtte. I en sky av pinner, ståltråd og frustrerte fjerdeklassinger, slo det meg plutselig at det hadde gått LANGT mer tid enn de anslåtte fem minuttene jeg hadde lovet Kodetimen-gjengen da jeg gikk ut i klasserommet… Nærmere bestemt en god tjueminutter var gått, og det var helt knyst inne på grupperommet der Kodetimen-gruppa var.

Enten var det veldig bra, eller veldig dårlig. Når 15-20 fjerdeklassinger er helt stille uten at noen våker over dem, finnes ingen mellomting.

Forsiktig, og ærlig talt ganske bekymret, gikk jeg mot grupperommet, med ørene på stilk for å oppdage eventuelle lyder som tydet på at noen hadde noe å skjule inne på grupperommet… I det jeg stikker hodet inn døra, står en elev ved pulten til en annen elev, peker på skjermen hennes og sier “du må bare flytte den der dit, sånn..”, hvorpå jenta svarer “ah, kult.” Gutten går tilbake til plassen sin og jobber videre.. Jeg spør forsiktig om alt går bra? Noen halvt distraherte nikk og noen kjappe blikk opp på meg bekreftet at ting gikk greit, men fokuset var på skjermen.. Så jeg tok et sveip gjennom rommet, og kunne bekrefte at alle jobbet med oppgaven. “Noen spørsmål, noen som trenger hjelp?” Ingen svarte. Så jeg tok et nytt sveip, kunne konstatere at alle faktisk jobbet, diskuterte og hjalp hverandre underveis, så jeg kunne gå tilbake til klasserommet og fortsette med pinne-og-ståltråd-kaoset, og resten av økta gikk som en drøm. Jeg var innom Kodetimen-gjengen et par ganger til i løpet av timen, men å lage en stjerne av pinner og ståltråd var *langt* mer krevende enn å gjennomføre Kodetimen, så det var der jeg tilbragte definitivt mest tid.

Siden den gang har alle klassene på skolen gjennomført Kodetimen hvert år, og vi har til og med innført kodetimen som faddertime for 1. og 2. trinn. En uke eller to i forveien gjennomfører vi en kort repetisjon for alle lærerne i samarbeidstida, slik at vi er sikre på at alle er informert og oppdatert på innholdet i årets kodetime.

Kodetimen er årets enkleste time å gjennomføre uavhengig av dine dataferdigheter, den forbereder deg, kollegene dine og elevene dine på den nye læreplanen, og det er litt som å bade. Det er bedre å bare hoppe i det, enn forsøke å snike seg ut i 14 graders norsk sommervann. Gjennomfør kodetimen, så kan du begynne å tenke på hvordan du vil bruke koding i undervisningen. Er du heldig (og bor du i Hedmark er du det!), kommer det en LKK Lærerkonferanse i koding et sted nær deg om ikke alt for lenge.

Så hva venter du på? Gå til kodetimen.no, meld på klassen (eller hele skolen!), velg oppgave og gjennomfør kodetimen når det passer dere best.

Lykke til! Ikke nøl med å ta kontakt med oss om du har spørsmål.