20120605_142501_1026_epost

Roger Antonsen jobber som førstelektor ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. Han fullførte sin doktorgrad i logikk, innenfor området bevisteori og automatisk resonnering, i 2008 og er kjent som en entusiastisk og engasjert foredragsholder med mange interesser. Han brenner for god populærvitenskapelig formidling av matematikk og informatikk og er ansvarlig for en rekke prosjekter: Les mer

I den videregående skolen har det i mer enn ti år eksistert et IKT-fag med hensikt å utdanne IKT-fagarbeidere. Helt siden oppstarten har dette vært et ettårig fag, der man kunne gå hva som helst det første året, for å så ta ett år med IKT og to år som lærling. Mange svært kompetente fagpersoner har gått nettopp denne veien, og startet sin karriere i IKT-bransjen med IKT-driftsfag eller IKT-servicefag, og takket være mange dyktige lærere har ikke faget vært totalt mislykket. Les mer

NB! Denne artikkelen ble skrevet i april 2013. MYE har skjedd siden da. Vi har den her av historiske årsaker, men vi har tilrettelagt ting på en helt annen måte nå. 

Mange spør oss om hva de kan hjelpe til med nå i starten.

Dersom du er en lærer, ildsjel, ønsker å gjøre noe eller allerede har gjort noe: Ta kontakt, så inkluderer vi deg i vårt interne forum der vi har arbeidsgrupper på tvers av landet. Om du mener vi ikke har tatt hensyn til et aspekt så ta kontakt og fortell om det. 
 
Generelt ønsker vi at folk handler lokalt ved å holde kurs for barn, og engasjerer seg sentralt ved å delta i dialogen om hvor vi går.
Kort Bio: Nytt medlem i LKK Svein Erik Martinsen Ånestad er utdannet fra Rytmisk Musikonservatorium i København og UiO. Har utgitt plater og turnert med bl.a. Hot N Spicy, Thorbjørn Risager og Hilde Louise Asbjørnsen. I tillegg til å jobbe som musiker er han ansatt på kulturskolen i ÅS. Her jobber han med  prosjektet Kreativt Partnerskap, som har som formål å inspirere til mer kultur og kreativitet i skoler. Har litt erfaring med koding fra å ha laget noen web-sider med HTML og Flash. Tok også i sin tid grunnkurs i programering på UiO.

torbjørn-skauli680

Målet om å “lære kidsa koding” er nokså ambisiøst, og vi trenger å dele jobben opp i mindre biter for å begynne å gjøre ting. Her er et forsøk på å systematisere hva som kan være vår innsats overfor kidsa. Det er noen tydelige hovedområder der vi kan bidra. For det første må vi arbeide for at koding og andre typer skapende IT kommer på skolens læreplaner. Digitutvalgets klare konklusjoner gjør at vi kan håpe at det skjer etter hvert, men i mellomtiden må vi bidra til flere forskjellige kanaler for å hjelpe unge å lære programmering og andre IT-ferdigheter. Vi må også prøve å erobre noe av den fritiden som nå brukes på dataspill, og i stedet få ungene til å leke seg med ting som setter dem i rollen som produsent og utvikler. Sist men ikke minst må vi bidra til å finne og utvikle talenter.

Les mer

Vi ønsker å være et verdinettverk der folk som tidligere kjempet ensomme kamper, kan finne meningsfeller og ny motivasjon! Og der folk som ønsker å sette i gang, lett kan finne noen som kan veilede dem. For å få til det ber vi deg om å fortelle oss om individer eller firmaer i din nærhet som slår et slag for den gode saken. VI ønsker å plotte alle inn på et kart vha. postnummer.

Les mer

En liten smakebit av hva Universitetet i Oslo og Institutt for informatikk gjør på The Gathering.

Det er påske, og vi på plass i Vikingskipet i Hamar for å være med på The Gathering. The Gathering er norges største dataparty og verdens nest største datatreff etter Dreamhack i Sverige. Arrangementet har siden 1996 blitt holdt hver påske i Vikingskipet i Hamar og varer fem dager i strekk. The Gathering trekker idag over fem tusen deltagere som hovedsakelig består av unge mennesker med interesse for data.

Loddelab under The Gathering 2012.

Loddelab under The Gathering 2012.

Vi er over 40 studenter og ansatte fra Universitetet i Oslo, hovedsaklig Institutt for informatikk, som er her for delta med utstillingsstand, deltakerrekke, foredrag, kurs, artikler og mange andre spennende saker. Som i 2012 kaller vi opplegget for “UiO: Campus TG”, og tanken er at vi kommer med et mini-universitet til The Gathering. Vi er her for å representerere, rekruttere, formidle og ikke minst – lære kidsa å kode!

Fra Arduinokurset under The Gathering i 2012.

Fra Arduinokurset under The Gathering i 2012.

Kurs- og foredragsporteføljen vår består av introduksjonskurs til Linux, JavaScript, Android, Python, Raspberry Pi, Arduino, fjernadministrering, skytjenester, diskret matematikk og en rekke annet, som Rubiks kube, japansk og kinesisk. Vi holder også populærvitenskapelige foredrag med titler som “Logikk og Minecraft for nybegynnere”, “WPS-hacking”, “Den lysere siden av spill”, “Søvn, søvnmangel og koffein”, “Skriveleif og annen utilsiktet språkkomedie”, “Energi: Hva, hvor, hvorfor, hvordan?” og “Papirflyfysikk”.

Målet vårt er først og fremst å skape interesse og engasjement for studier og vitenskap, med fokus på realfag og informatikk. I foredraget “Skjønnheten og gleden ved informatikk” er fokuset på hvordan programvareomgivelser som NetLogo, Processing og Scratch, oppmuntrer til eksperimentering og læring av programmering.

Fra Arduinokurset under The Gathering i 2012.

Fra Arduinokurset under The Gathering i 2012.

Nytt av i år er at vi står som hovedansvarlig for to av TGs egne konkurranser. Den ene er den tradisjonelle konkurransen i kunstig intelligens-programmering, og den andre er en hackekonkurranse, hvor man kan forsøke seg på en rekke oppgaver (alt fra enkle oppgaver i nettleseren til vanskeligere dekrypteringsoppgaver).

På standen vår stiller vi med 3D-printing, loddelab, egenlaget arkademaskin, mikrokontrollere, nøtter, brettspill og annet som kan stimulere til kreativ tenkning. På standen vår vil det også til enhver tid være programmering – på direkten – i en rekke forskjellige programmeringsspråk! Språkene man kan få en smakebit av er Lisp, Promela, Bash, Assembler, C, Coq, C#, D, JavaScript, Processing, Maude, Java, Scheme, LaTeX, HTML, Python og CSS!

Universitetet i Oslo på The Gathering 2012. Foto: Steinar Gunderson

Universitetet i Oslo på The Gathering 2012. Foto: Steinar Gunderson

For de som er interesserte i å følge med på hva vi gjør, så er vi selvfølgelig på Facebook, Twitter og har våre egne nettsider. Vi er også å finne på The Gatherings egne nettsider.

(Dette innlegget er skrevet av Roger Antonsen, førstelektor ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, og er også publisert på nettsidene til Åpen sone for eksperimentell informatikk.)

Det er endelig klart for første møte for Lær Kidsa Koding – det er møter i flere byer med streaming av lyntaler fra Oslo!

I tillegg til lyntaler og bra nettverking får vi også besøk av Fornyningsminister Rigmor Aasrud.

Sjekk agendaen & meld deg på møtet i din by nå! Det vil kunne variere fra by til by når møtet begynner, sjekk hver enkelt meetup/påmelding.

Dersom det ikke er satt opp et møte i din by så kan du gjøre det, eller i det minste samle noen venner, kollegaer etc på en pub, møterom eller hjemme hos deg selv for å følge streamen fra Oslo.

Vi sees!

Hei hvor det går! Jeg har ikke noen personlig blogg, så jeg tillater meg å poste en betraktning her.

Vi er en måned gamle!

Les mer

Hensikt med møtet

  • Å fortelle litt om hva vi har lært siden vi startet, våre ambisjoner,  og hvilke utfordringer vi kan løse sammen
  • Å gi nytteverdi for deg som ønsker å starte kurs lokalt eller kurse dine egne unger
  • Å innby til dugnad slik at vi både kan ha bra aktiviteter lokalt, og dele nyttig informasjon på tvers av landet

Husk at det er påmelding, og begrenset antall plasser, agenda og påmelding finner du her

Hashtag: #kidsakoder

Vi ønsker at folk og organisasjoner skal få møte hverandre, bli presentert en del felles informasjon, og deretter gis anledning til å drøfte alle aspektene eller starte med å arrangere lokale kurs.

Vi henvender oss til to målgrupper denne gangen:
1: De som ønsker å lære barn å kode (i alle betydninger)
2: Enkeltpersoner og organisasjoner som vil bidra til å styrke IT-satsningen i Norge på lang sikt gjennom å lære bort koding til barn.

Senere møter i gruppa blir mye mer hands-on med f.eks Scratch, Kodu eller roboter. Og da kan mammaer og pappaer ta med seg kidsa!

Gruppene i Bergen, Trondheim og Stavanger har sagt at de ønsker å få streamet lyntalene, for deretter å ha lokal diskusjon og felles drøfting med Oslo i etterkant. Det er også mulig for andre å se på, og respondere på forumet vårt.

Representanter for IKT-Norge, offentlige etater, kurstilbydere, og lokale miljøer som Bitraffineriet, Torbjørn Skauli med sitt Scratch-opplegg, Computas-gjengen med Quadcopter, (muligens) The Gathering, og Kodeklubben har egne stands i mingleområdet slik at folk kan bli kjent med dem.

Alle som vil kan fronte et tema for diskusjon. Her vil det selvfølgelig være egne diskusjoner lokalt, og så sammenfatter vi i etterkant og ser om vi kan sette opp noen arbeidsgrupper på tvers av landet.

Noen temaer vi forventer blir diskutert er:

  • Web: Hvem vil være med å utforme www.kidsakoder.no slik at vi kan nå ambisjonene våre? Hva er kravene til et slikt nettsted?
  • Utdanningspolitikk: Hvem vil være med på å jobbe med myndighetene?
  • Skole: Hvem vil hjelpe skoler med å lage valgfag-ordninger, jobbe med IKT som fag, og stiller som rådgivere for opplegg á la ungdomsskole-elever som underviser på SFO?
  • Lokale kursopplegg: Hvem har lyst til å holde kurs lokalt i sitt lokalmiljø? Hva kan de starte med?
  • Organisasjon: Hvem har lyst til å danne en organisasjon, og hvordan skal dette gå til?
  • Bedrifter og næringsliv: Hvem vil være kontaktpersoner og hjelpe bedrifter med ansatt-opplegg, formidle sponsormidler fra bedrifter, holde foredrag for bedrifter, etc?
  • Møter fremover i denne by-gruppa (Oslo, Bergen, etc..): Hvem vil være med å arrangere møtene fremover? Hva bør stå på agendaen? Skal vi ha Scratch-workshops på biblioteket?
  • …og så er det opp til deltagerne å komme med idéer til diskusjonstemaer!

Alle som vil kan se på lyntalene. Dette blir Streaming adressen: https://new.livestream.com/accounts/233730/events/1964787

Alle arrangementer i regi av “Lær kidsa koding!” er rusfrie

 

Einar etablerte Sandefjord-gruppa raskt, og vi inkluderte ham inn i Yammer-nettverket (og vårt indre liv) med en gang. Han har nå knyttet kontakter med andre folk i Vestfold for å etablere kurs for ungene. Han kommer til å arrangere et møte den 9.april etter å ha vært med på kickoff i Oslo den 2.

NB! Vi har laget en bruksanvisning for deg som ønsker å etablere en lokal gruppe i hjembyen din: Slik lager du en lokal Lær Kidsa Koding! meetup-gruppe. Du får drahjelp av oss til å skaffe deltagere og spre nyheten. Og du får bli med i alle interne diskusjoner i verdinettverket.

Einar lot seg intervjue i lokalpressen for å tiltrekke flere foreldre og potensielle kursdeltagere. Kjempebra, Einar! Artikkelen kom på trykk i dag, og er tilgjengelig her (bak en paywall):

Intervju med Einar Ingebrigtsen i Sandefjord Blad 25. mars

Sandefjords Blad - Lær Kidsa

 

Utdrag:

 – Personlig tror jeg at dette er morgendagens olje. Software blir mer og mer viktig og etterspørselen er enorm. Samtidig er ikke skolevesenet engasjerte, så det har blitt en uheldig balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier Einar Ingebrigtsen, som har jobbet med software hele livet.

Følg linken under dersom du ønsker å bli med på Einar sitt team!

http://www.meetup.com/Laer-kidsene-koding-Sandefjord/

 

ScratchSFO

Tiendeklassinger lærer bort Scratch-programmering på Årvoll skoles SFO.

La ungdommen undervise kidsa!

Jeg vil her argumentere for at vi bør bruke ungdommer som instruktører for å gi mindre barn deres første erfaring med programmering og kanskje også andre aktiviteter. Når små barn lærer av større barn oppstår mange fine gevinster: De små barna får rollemodeller og har det gøy mens de lærer. Dessuten lærer ungdommene noe selv, samtidig som de får anerkjennelse for å være flinke i form av en betalt jobb. Ikke minst gir dette en mulighet til å ta tilbake noe av den tiden de unge bruker på dataspill og inspirere dem til å lære seg noe på sin egen tid. Jeg vil foreslå en måte å organisere dette på, basert på forsøk på min lokale skole. Opplegget bør kunne brukes for andre kunnskapsbaserte aktiviteter også.

Barn kan lære å programmere

Voksne er ofte forbløffet over hva små barn klarer å få til med en datamaskin. At barn kan lære programmering helt ned i barneskolealder burde derfor ikke overraske noen. For 30 år siden vokste en hel generasjon opp med hjemmedatamaskiner som, straks de ble skrudd på, ledet oss brukere til å lære å programmere. På vår egen fritid! I dag er alt annerledes. Datamaskinen våkner opp hver morgen proppende full av spill og sosiale medier. Ungene behøver ikke reflektere over hvordan programmene de bruker egentlig er laget.

Heldigvis har utviklingen også gjort det lettere å lære programmering. Det finnes programmeringsspråk som er laget for å være lette å lære, for eksempel Scratch fra MIT-universitetet i USA. Med bare litt hjelp kan barn lære seg å programmere med Scratch lenge før de er 10 år. Scratch er gratis og “open source”, og kan lastes ned fra scratch.mit.edu.

I 2008 tok jeg jobben med å vedlikeholde den norske oversettelsen av Scratch. Siden da har jeg organisert utstilling av Scratch på mange store arrangementer, med støtte fra min arbeidsgiver FFI og kollegene der. Barna som kommer innom får hjelp til å lage sitt første program, og vi viser dem hvordan de kommer i gang med Scratch hjemme. Vi voksne har hatt med våre barn og deres kamerater som instruktører, og det har fungert helt utmerket.

Ungdommer kan undervise grunnleggende programmering

Sammen med Årvoll skole i Oslo har jeg kjørt forsøk med å bruke ungdomsskoleelever som instruktører på et kurs i grunnleggende programmering for mindre barn, nesten uten hjelp fra voksne. Vi har arrangert kurs for tredje- og fjerdeklassingene på skolefritidsordningen (SFO, som i Oslo heter “Aktivitetsskolen”). Aktivitetsskolen arrangerer aktiviteter som elevene kan melde seg på, med timeslange økter en eller to ganger i uka over en periode. Programmerings­kurset blir organisert som en slik aktivitet. Ungdommene setter opp utstyret, tar imot elevene, underviser og veileder dem og rydder sammen etterpå. Vi er nå i gang med andre runde av slike datakurs, og erfaringene er veldig lovende. Et lignende opplegg har vært kjørt på Grefsen skole, men med litt mer voksendeltakelse. Siktemålet med aktiviteten bør være å vise elevene ting som de også kan drive med på fritiden. Derfor har vi lagt inn i vårt opplegg litt reklame for andre ting enn Scratch for å prøve å ta tilbake noe av tiden ungene bruker på spill. Nedenfor er listen med stikkord for kurset vi kjørte i 2010, der vi hadde fem økter med en times varighet.

Programmeringskurs på SFO ligger et stykke utenfor det skolen pleier å gjøre, for å si det forsiktig. Derfor kan  det være nødvendig med initiativ utenfra for å komme i gang. “Lær kidsa koding” kan spille en viktig rolle ved å finne voksne med kompetanse og motivasjon til å være pådriver, faglig ansvarlig og veileder for instruktørene. Vi i LKK kan også arbeide for at skolene selv begynner å organisere slike aktiviteter.

Et helt sentralt punkt i opplegget er rekruttering av instruktørene blant elever på ungdomsskolen. Dette gir en fantastisk mulighet til å gjøre noe for de flinke elevene. Ofte er det jo slik at de flinke kjeder seg litt i den norske skolen og ikke opplever at de blir satt tydelig pris på. Instruktørene kan være elever som er flinke i matematikk og som kan motiveres til å gjøre en innsats, inklusiv å lære ting på egenhånd. Disse bør velges ut av skolen, siden lærerne kjenner elevene godt og vet hvem som kan egne seg. Erfaringene så langt viser at det er lett å finne ungdommer som har lyst til å være med. Til å undervise en klasse med småbarn vil det trengs minst 3-4 instruktører avhengig av klassestørrelsen. Dette gir rom for å eksperimentere litt med utvelgelsen. For eksempel kan en slik instruktørjobb kanskje brukes til å vekke ham som ofte sitter og sover i timen, men som egentlig er flink? På denne måten blir SFO-kurset også et virkemiddel overfor ungdomsskoleelevene som er med.

Den faglig ansvarlige voksne må hjelpe instruktørene til å lære seg selv det de skal lære bort. Elever som passer som instruktører vil lett lære Scratch bare ved å prøve seg fram i samarbeid med de andre instruktørene, supplert med et par kveldssamlinger med veiledning og pizza. Veilederen må også lage et faglig opplegg for kurset, gjerne i samarbeid med instruktørene. Med Scratch vil småbarna helst bruke mesteparten av tiden til å holde på selv. De trenger bare litt hjelp når de står fast. Derfor passer det best å begynne hver økt med litt instruksjon, ikke mer enn ti minutter, og så slippe ungene løs på egenhånd.

Instruktørene fra ungdomsskolen gjør en jobb for skolen og må få lønn for det. Vi har gjort det slik at elevene får lønn for de timene de underviser. Forberedelsene gjør de på sin egen tid, uten lønn, men da lærer de til gjengjeld noe selv. Da vi kjørte opplegget første gang i 2010 kunne ikke skolen lønne elever, så da betalte jeg selv instruktørene etter statens satser for “unge arbeidstakere”. I år vil instruktørene på Årvoll få lønn fra skolen, det er et bra fremskritt. Dette er uansett et tiltak som er veldig billig i forhold til hva barn og unge kan få ut av det.

Veien videre

Det virker fristende å prøve å få dette opplegget spredd til flere skoler. På Årvoll har vi alle klassetrinn fra første til tiende, og det har vært nokså enkelt å organisere kurset siden SFO og ungdomsskolen er under samme ledelse. Dersom opplegget skal kjøres på en skole uten ungdomstrinn må man rekruttere instruktørene fra en ungdomsskole i nærheten, kanskje helst elever som har gått på samme barneskole tidligere. Naturligvis går det an å bruke elever fra videregående også. Det viktige er at skolene hjelper til med å finne fram til ungdommer som egner seg som instruktører.

Vi som ønsker å spre interesse for realfag blant unge kan forundres over hvorfor vi skal være en slags outsidere når det gjelder å kapre ungenes fritid. Idrett, musikk, dans og drama gjelds som “vanlige” fritidsaktiviteter med etablerte opplegg for organisering og finansiering. De som driver med kunnskapsbaserte fritidsaktiviteter som programmering opplever derimot ofte å være alene med sin interesse, uten noe organisert miljø.

Hvis opplegget jeg skisserer her blir tatt i bruk på flere skoler kan det bli mulig å lage fellesarrangementer for instruktørene, som vil være en interessant gruppe av flinke og faglig interesserte elever. Vi kunne arrangere samlinger der de kan møtes og utveksle erfaringer, med spennende foredrag og litt servering for å gjøre stas på dem. For oss som bor i Oslo kunne Teknisk museum eller universitetet være fine arenaer for dette. Jeg er sikker på at vi som har valgt en faglig karriere ville likt å være med på noe sånt da vi gikk på ungdomsskolen. La oss jobbe for å få til mer av det!

Tenk til slutt på at programmering bare er en av mange mulige fritidsaktiviteter som handler om å lage noe. Det å lage ferdig et program eller en håndfast ting fører med seg mange slags læring: man må lære å lære, lære å gjøre og lære å gidde. Disse tankene målbæres veldig tydelig av “the maker movement” i USA, blant annet gjennom Make Magazine og konseptet “Maker Faire”. Jeg er sikker på at ungdommer kan brukes til å lære bort grunnleggende ferdigheter også på andre områder enn programmering, for eksempel elektronikk, kjemi, naturkunnskap, 3D-animasjon, Legorobot eller modellfly. Aktiviteter som handler om å lage fysiske ting krever riktignok mer innsats, både i form av utstyr og materialer og i form av støtte og veiledning. Det er tross alt slik at alle har en datamaskin og tilgang til internett, så det er helt klart at programmering er den enkleste innfallsporten til det å lage noe på fritiden, ikke minst fordi Scratch er så lett å lære.

Oppsummert: Gi flinke ungdommer jobb som instruktører og rollemodeller for de små, det gir stor gevinst for alle. Lær kidsa koding, og la ungdommen hjelpe til!

Oppsummering av opplegget:

  • Ungdomsskoleelever brukes som instruktører for å lære bort grunnleggende programmering til elever på barneskolen, organisert som en aktivitet på SFO.
  • Faglig opplegg: Hver time begynner med at instruktørene viser noen nye byggeklosser i Scratch og foreslår hvordan de kan brukes. Så arbeider ungene på egenhånd, med hjelp fra instruktørene. Det blir vist korte demonstrasjoner av relaterte ting som instruktørene kan, for eksempel 3D-modellering, for å inspirere elevene til å lære ting selv.
  • Faglig tilrettelegging: Det trengs en voksen ressursperson som kan være veileder for instruktørene og koordinere aktiviteten, og eventuelt ta initiativet til å komme i gang. Veilederen sørger for det faglige opplegget, og kommer innom kurset av og til, iallfall ved første oppstart.
  • Praktisk tilrettelegging:  SFO ordner med rom og påmelding på samme måte som for andre aktiviteter. Helst burde elever som ikke går på SFO ha mulighet til å være med også. De voksne på SFO kan hjelpe til med å holde orden hvis det trengs, men erfaringene fra Årvoll tyder på at det er unødvendig.
  • Rekruttering: Lærerne på ungdomsskolen finner fram til elever som både vil og kan være instruktører. Dette vil typisk være elever som er faglig flinke, særlig i matematikk, og motivert for å jobbe med småbarna på SFO.
  • Utstyr: Skolens datarom kan brukes hvis det er ledig, eller et klassesett med bærbare datamaskiner. Det burde ikke være vanskelig å få tak i brukte datamaskiner som er gode nok til å kjøre Scratch.
  • Lønn: Helst bør SFO eller barneskolen lønne ungdommene. Men mange synes dette er et godt formål, så kanskje kan lønn skaffes fra andre steder også.
  • Hvis flere skoler begynner å bruke ungdommer som instruktører kan det bli aktuelt å lage samlinger for disse, med erfaringsutveksling og annet faglig og sosialt program.

Kursplan fra 2010

Forberedelse

  • Installere Scratch
  • Sette opp maskiner, strøm, prosjektør

Dag 1

  • Instruktørene presenterer seg selv ved hjelp av hvert sitt program laget i Scratch
  • Hva er Scratch og programmering?
  • Dele ut hefte “Kom i gang med Scratch”
  • Enkel bevegelse med klossene “gå”, “for alltid”, “sprett tilbake ved kanten”
  • Hente/tegne figur og bakgrunn
  • Forslag til ting de kan lage
  • Hvordan installere Scratch hjemme

Dag 2

  • Animasjon med å skifte drakt, klossen “neste drakt”
  • Styring med tastatur, klossen “hvis tast trykket”
  • Har elevene installert Scratch hjemme?
  • Demonstrasjon av SketchUp

Dag 3

  • Klosser for grafiske effekter
  • Klossene “vis”, “skjul”, “legg øverst”
  • Lyder
  • Legge ut på nett
  • Demonstrasjon av animasjon i Blender

Dag 4

  • Lage et program med bilde av seg selv
  • Klossen “hvis berører”
  • Klossen “gjenta x ganger”
  • Demonstrasjon av animasjon på mobiltelefon

Dag 5

  • Koordinater x og y
  • Poengtelling med variabel
  • Demonstrasjon av “ordentlig” programmering med Qt
  • Lage et lite spill
  • Lage en animasjon med bilde av seg selv