I går hadde vi vår første “virtuelle samling”. Vi slet naturlig nok med noen tekniske problemer underveis. Men oppsummert er vi veldig fornøyde, og kommer til å gjenta det jevnlig – kanskje en gang i måneden. For dette bragte oss virkelig sammen som en bevegelse. Vi fikk utvekslet erfaringer og behov på en veldig effektiv måte, og det var en glede å få lov å applaudere alle som gjør en fantastisk innsats rundt omkring.

Stas å få hilse på barna som kodet i Tromsø!

Stas å få hilse på barna som kodet i Tromsø!

Utdrag: Vi orienterte litt om nettstedet (og at vi trenger bistand med WordPress!), om den kommende kodetimen, og etterlyste hjelp til en kodeklubb som trenger undervisere. Dessuten fikk vi høre Tjerand fortelle om den fantastiske suksessen til Kodeklubben Trondheim og hilse på Bjørn og barna som kodet i Tromsø. Dessuten fikk vi pratet med Herdis som jobber ved Biblioteket i Bergen, og Pernille fra Høyskolen i Østfold. Øystein Imsen og Merete Bolstad kunne dessverre ikke delta, men vi leste også litt høyt om KoduCup og hva de har fått til i Narvik. Det var en del som prøvde å stille spørsmål underveis, og dem fikk vi ikke med oss. Men vi skal skjerpe oss og besvare dem neste gang. Jeg har på oppfordring samlet noen erfaringer med hangouts i denne bloggposten

URL til hangout er: https://plus.google.com/b/117332989747976156929/events/c42061a56a5v4kr5lo5m62dnpog

For å gjenta litt om hensikten:

  • Dette skaper kontinuitet og samhold: Vi er mange folk som er spredt over landet, og trenger felles møteplass.
  • Vi kan diskutere viktige ting som gjelder hele bevegelsen, og folk føler at de kan delta
  • Det gjør oss transparente
  • Dersom noe må være konfidensielt må vi ta det off the record i en annen sammenheng
  • Dersom noe fortjener egne møter (f.eks skole, kodetimen, etc) så tar man en breakout senere med dem det gjelder, og de rapporterer inn i neste møte hva de har gjort eller fant ut
  • Det er en fin måte å rekruttere hjelp på. Dersom vi snakker om noe som vi trenger hender til, kan folk melde seg på

Alle kan dermed følge med på hva som skjer i LKK/Kodeklubben. Og om de ikke fikk det med seg ligger det på
YouTube–kanalen til Lær Kidsa Koding.

Er hvitt tre er et perfekt webcamstativ når en skal få et bra perspektiv!

Er hvitt tre er et perfekt webcamstativ når en skal få et bra perspektiv!

Ønsker du å vite hva som skjer med Kodetimen eller den kommende lærerkonferansen? Hva som skjer med nettstedet? Her får du info om våre prosjekter på tvers, og vi får høre hvordan det går lokalt. Bergen, Narvik og Trondheim har allerede sagt at de vil dele info med oss.

Les mer

For å gjenta successen fra fjoråret, slo Programutvikling og LKK hodene sammen atter en gang og dro igang en konferanse for barn og unge. Mange syntes det var stas å være i 34 etasje med utsikt over hele byen, og få servert ny lærdom blandet med boller.

2014-06-03 19.56.22

Siden vi var enda flere i år som i fjor, hadde vi et ekstra stort auditorium i første etasje, dedikert til Scratch med Torbjørn Skauli. Kurset var det første som ble fullbooket og der satt det 60 ivrige barn med tålmodige foreldre ved siden av, og fikk katten til å mjaue og løpe på taket.

2014-06-03 18.39.20

Oppe i trettifjerde etasje hadde vi 6 andre parallelle tracks.

I ett av de større rommene oppe holdt de unge kurset selv om spillutvikling i Kodu. Kristoffer Moe Lundquist og Ole Lassesen Ekern stilte modig opp med Øystein Imsen og Bjørn Sør-Reime Erga nikkende fornøyd fra salen.

Ermesjo_NDC2014_DSCF1963

De aller eldste lærte å “hacke” til kommandolinje med veiledning fra Rustam Mehmandarov (aka ninjaen) og Harald Solstad Fianbakken (aka samuraien).

2014-06-03 18.06.53

For å gjøre kvelden komplett måtte også litt robotikk til såklart! Joachim Haagen Skeie holdt et kurs i Arduino, der diverse propellere spant veldig fort!

Ermesjo_NDC2014_DSCF2010

Dessuten kom Pernille Omberg og Adnan Hajic på besøk og satt opp stand med Lego Mindstorm roboter som jaget etter intetanende forbigåere på sine små hjul.

Ermesjo_NDC2014_DSCF2029

Scratch var ekstremt populært, så vi satt opp hele to kurs i det! Med Jan-Erik Vinje i spissen stod Itera på og lærte barna å programmere Flappy Bird.

Ermesjo_NDC2014_DSCF1971

Computercraft er et plugin for Minecraft, og passer perfekt som introduksjon til programmering for unge i 10-15 års alderen, spesielt de som er allerede hekta på Minecraft. Helge Astad fikk en rask innføring av Geir Arne Hjelle i kurs-opplegget, og holdt det med stor success for en fullsal.

Ermesjo_NDC2014_DSCF2082

Bjørn Einar Bjartnes kom med skillpaddene. Sammen med Computas-gjengen gikk de gjennom grunnleggende konsepter i Python og hvordan man kan bruke Turtle-bibliotek til å tegne kule mønstre. Konsentrasjonsskyen hang tykt over rommet.

2014-06-03 17.46.36

Simen Sommerfeldt samlet foreldrene i ett av møterommene for å snakke om hvordan man kan selv starte lokal kodeklubb.

 Ermesjo_NDC2014_DSCF2070

Som takk for prosjektledelse fikk Olga en boks med spam. Boksen er nå tømt, og sommerferien kan begynne!

2014-06-03 21.34.47

Spesiell takk til Programutvikling for å ha gjort konferansen mulig, skaffet lokalene, utvidet kontaktnettverket vårt, kjøpt inn frukt og lagde flotte t-skjorter til barna! Tusen takk til alle foredragsholdere som stillte opp på en tirsdagskveld, som for mange var også dagen før “voksen-konferansen”, og tusen takk til kursdeltagerne og deres foreldre for stort iver og enthusiasme – vi håper på snart gjensyn! <3

Ermesjo_NDC2014_DSCF1924

MØTEPLAN HØSTEN 2014:

26. august. Vanlig samling for elever, Rud skole
23. september. Spesiell samling kun for lærere (og elever fra vidergående), Rud skole
28. oktober. Vanlig samling for elever, Blystadlia skole
25. november. Vanlig samling for elever, Blystadlia skole
Ingen samling i desember 2014.

Egen kodesamling for lærere i Rælingen tirsdag 23. september på Rud skole. Vi har gleden av å invitere lærere til en informasjonskveld på Rud skole inkludert en helt enkel, grunnleggende undervisning i programmeringsspråket Scratch http://scratch.mit.edu/ tirsdag 23. september 2014 kl 18-20 på Rud skole. Tor Espen Hansen er ansatt i Rælingenskolen og er timelærer og systemansvarlig skole-it, og er vår lærer-kontakt i LKK.r Liv Hoffman Harthold og Glenn-Ove Forsland vil stå for undervisning, sammen med oss andre i foreldregruppa.

LKK.r ønsker også å få etablert kontakt med Rælingen vgs – her er vi sikre på at det finnes mange elever som deltar i IKT-fag. Vi ønsker også å kurse ungdommer og rekruttere instruktører. Disse ungdommene skal snart ut i praksis og arbeidsliv og det kan være de synes det er fint å ha på cv’en at de faktisk har undervist i koding!

På søndagen oppsummerte vi hva som hadde blitt sagt og gjort dagen før, og kjørte en workshop om skalering. Dette er den siste av tre artikler

bilde

På søndag hadde vi workshop om hvordan vi kan få bevegelsen til å skalere bedre.

Til det laget vi en SWOT. SWOT står for: Internal Strenghts and Weaknesses, External Opportunities and Threats. Folk skrev ned lapper og så hengte vi dem opp etter tur, og grupperte dem dersom de betydde det samme.

Skjermbilde 2014-06-08 kl. 23.13.13

Skjermbilde 2014-06-08 kl. 23.13.27

Skjermbilde 2014-06-08 kl. 23.13.36

Skjermbilde 2014-06-08 kl. 23.12.55

Til slutt kom vi med forslag til tiltak som kan sørge for at vi skalerer

Kriteriene for forslagene til tiltak var at det skulle være

– spesifikke,

– isolerte (ikke avhengig av andre),

– realistisk at noen i bevegelsen vil gjøre

– og kunne utføres i løpet av få måneder.

Vi ba om tiltak som ikke må gjøres av Torgeir, Helge eller Simen Vi har full tallerken, og jobber med å fasilitere alt sammen.

Skjermbilde 2014-06-08 kl. 23.14.02

Vi er i ferd med å iverksette mange av disse tiltakene allerede nå, og håper at andre kan hjelpe til med å iverksette flere.

Det slo formerlig gnister da 54 entusiaster fra hele landet møttes. På lørdagen holdt vi på nesten 10 timer i strekk – og ingen viste tegn til å miste energi. Det var minst 17 lærere med, mange bibliotekarer, og ellers var vi alle entusiaster som ville bidra. Dette er den andre av tre artikler

bilde

Her kommer referater fra gruppediskusjonene:

Internasjonalt samarbeid

v/Øystein Imsen

Vi har mange søstertiltak i andre land, og flere vil komme. Hvordan pleier vi kontakten med dem?

KODU-cup er blitt en del av Europeisk KODU-cup. Her kommer det også snart et code.eu

Øystein er codeweekambassadør og samarbeider tett med Fredrik i IKT- Norge om events og tiltak. Her skal LKK ut i Europa: «Vi skal faen meg vise dem»

Å vise fram LKK i utlandet er en flott motvekt mot alt PISA- tøyset.

Har vi LKK i Sverige eller Danmark? Kanskje skal vi ta ansvar for å få dem i gang, om de ikke er det. Vi sjekker med nordisk råd.

Hvordan senke terskelen for at folk kan bidra og gjøre noe

v/Øyvind Aardal

  • Mange frivillige men få kodeklubber eller aktiviteter som faktisk settes i gang
  • Hvordan kan vi konkretisere oppgaver
  • Det finnes et hav av informasjon – hvordan systematiserer man dette slik at det blir tilgjengelig
  • Deichmanske Majorstua – Blir med å lær kidsa koding – 2 timers kurs i scratch og LKK – kursdokumentasjon – legges ut på Youtube til inspirasjon for andre instruktører – 25/6
  • Frivillig arbeid – hvis noen melder seg så må de ikke få for mye ansvar – bryt ned oppgavene fordele på flere
  • Koordinatorens rolle – ta ansvaret – sørg for å fordele oppgaver
  • De som har alt for mye å gjøre de gjør det
  • Oppskrift – gold standard 2 sider
  • Foreldre må ha nøyaktig samme behandling som barna
  • Dele ut navnelapper, refleksvester til foreldre på møter slik at folk ser dem og tar tak i dem
  • Papir på oppskrifter
  • Spørre konkret om hjelp til forbedringer av materiell
  • IKKE “gå på kidsakoder.no”
  • lærerkurs og instruktørkurs
  • Inviter folk som vil starte med på kodeklubber som eksisterer så vi får se hvordan det kan gjøres. kanskje ha en mentor som er med på oppstartsdagen etc.

Danning av et lærernettverk

v/Bjørn Sør-Reime Erga

Deltakere: Øystein Imsen, Jorunn Søtveidt, Leif Amundsen, Carl Myrland, Svetlana Voronkova, Thomas Hedlund, Joachim Haagen Skeie, Arild Pedersen, Elin Reithaug, Susanne Iversen, Anpan Kailasapillas, Torbjørn Skauli,

Barnetrinn

  • Kodu og Scratch

  • Elever underviser elever

Ungdomstrinn

  • Kodu og Scratch

  • Elever som lærer elever

Videregående

  • Generelle ferdigheter – mer viktig enn valg av programmeringsspråk: Problemløsning, kritiske tenkning, logikk, algoritmer,

  • Superbrukere

Mål

  • 250 deltakere på neste års seminar

  • Visjon, hallusinasjon

  • Lærerbegrepet må være stort

Misjon:

  • Starte Kodeklubber – forenkle, tilpasse, ABC

  • Tilby kursopplegg – ferdigpakker (kompetansemål, aktiviteter, utstyr, vurdering)

  • Solide og konkrete opplegg:

    • Arduino,

    • Elektronikk,

    •  Kodu,

    •  Scratch,

    •  unity,

    •  Raspberry Pi,

    •  Lego Mindstorms

  • Hjelpe til selvhjelp for lærere, skoleledere, kommuner, fylkeskommuner, staten, Norge og verden

  • IKT som en integrert og naturlig del av skolevirkeligheten

  • Må utvikle våpen til lærerværelset og rektorer, skolesjefer, kommunen og fylkeskommunen

  • Finansiering – støtte til ildsjeler, pilotprosjekter – f. eks Joachim Haagen Skeie

Hva?

  • Bryte ned barrierer i lærerværelset – oppskrifter, forankring, læreplaner, skalering, målbarhet

  • Komfortsonen må utfordres – parkeringsvakt eller noe mer…

  • Hvordan bruke det i matte, naturfag og teknologi – valgfag, og tverrfaglig, norsk, kunst og håndverk

  • Hva skjer med elevene? Hvordan og hvorfor? Hvordan «selge» det inn til skoleledelsen, realfagslærere – skrive egenvurdering/samskriving,

  • Elevens erfaring – ord fra barnemunn om Kodetimen

  • 21th century skills

Hvor deles det?

  • Skytjenester – Dropbox, GoogleDrive, OneDrive, Github, LKK – hjemmesiden

  • Youtube, Vimeo

  • NDLA – mulig samarbeid

  • Motivasjon for deling – konkretisering av innhold

  • Felles plattform – Kunnskapsløftet 2006

  • Friprog?

  • Samarbeid med Classfronter og Itslearning?

Rammer, krav og kriterier?

  • Kjøreplan og tid

  • Produkt og vurdering

  • Forankring i læreplanene, også den generelle

  • Se til Kodetimen – Hva skal til for å lykkes?

  • Enkelhet – tilgjengelighet

  • Tverrfaglig forankring

Hvordan og hvorfor?

  • Elevenes virkelighet

  • Entreprenørskap – Ungt Entreprenørskap, Rollemodellen, Tekna,

  • Trene seg til fremtiden

  • Lærernettverk – ledelse, koordinering, snakke sammen, kommunikasjon, markedsføring

  • Lærerstudenter – hvordan gjennomfører opplegg / konkrete kjøreplaner

 Forankring i læreplanen – skoleutvikling

  •  Hva lærer barna, akkurat nå?

  •  Programmering som en naturlig del av skolevirkeligheten

  •  Få med lærerstudentene – Tromsø, Hamar – gjennomføring

 Hvordan jobber vi?

  •   Næringsliv – finansiering

  •   Inn i lærerutdanningen – Høgskolen i Oslo, Bergen, Hedmark

  •  Allmenndannelse – Generelle del av læreplanen

  •  Fortsette arbeidet i Leif A. Amundsen sitt dokument – deles

  • Et klikk fra hjemmesiden – showcase

  • «Keep it simple» – tilgjengelighet, gjøring

  • Programmering som metode – problemløsning, kritisk tenkning

  • Yrkesvalg – konkretisering, hva er det faktisk innebærer

  • Lavterskel – Go, Play

  • Delingskultur – hvem deler? Hvordan unngå innavl? Ta vare på ildsjelene

  • Lærerkollektiv – skrive, dele, snakke

Kursopplegg for Ardiuno

v/ Trygve Trohaug

I motsetning til feks Scratch som er gratis å komme igang med, trenger man midler for å kjøpe inn Arduinosett. Arduino er ikke dyrt, men man må ha noen midler. Vi konkluderte med at det er lett å få en lokal bedrift til å sponse et klassesett.

Det er viktig å bli ferdig. Del ut fasit med programmet, slik at de som ikke får det til kan skrive av og på den måten mestre oppgaven og kanskje lære noe i prosessen. Veldig viktig hvis man har oppgaver som bygger på hverandre.

Maker Faire har noe som heter “young maker”, hva med å la ungdommene vise fram ting som de har laget på kurset der? God motivasjon og et mål å jobbe mot.

Det finnes allerede mengder av programmer, tutorials og eksempler ut på nettet, men det er en stor oppgave å lese igjenom alt og finne de som passer for barn. Vi burde opprette en mappe på Github for Arduinokurs der folk kan legge kursopplegg/oppgaver.

Det kunne også vært lurt å ha en måte å rangere og kommentere forskjellige kursopplegg på LKKs hjemmeside. Rangeringen kan være feks “Passer for alder …”, “Passer for nivå …” og “Oppgaven tar … minutt”.

kodegenet.no er en side med kursopplegg for bla Arduino, den er verdt et besøk.

Innspill til nettstedet

v/Simen Sommerfeldt

Målgruppene er Publikum: Lærere, kodeklubbere, frivillige, bedrifter som vil støtte. Disse må lette finne frem.

Ønsker:

  • Joachim: hva skjer i mitt område,

  • Gjøre det enkelt å søke

  • Anbefalings-funksjon

  • Erlend: Alle få lov til å publisere undervisningsopplegg og kanskje må vi kunne ha en rating på hvilket stoff som er best

  • Kunne ha fritt og moderert innhold (gjennom web of trust) og kunne legge det inn

Det som er viktig å:

  • Ha en help wanted side

  • Dette kan jeg bistå med

  • Ha et register over hvem som kan hjelpe

Vi ble enige om å pare en redaktør per fagområde med en teknisk person som får det til å skje. En start på noe slikt for skoler er Leif Amund Lie med Tommy Klausen som teknisk. Kanskje Helge og Ruedi kan være et slikt par for kodeklubben?

Andre kilder til ønsker om nettstedet:

Det finnes en del her på github for nettstedets kildekode:https://github.com/sisomm/kidsakoder.no/wiki

Og tanker om behov er oppsummert i vår nyttårshilsen:https://www.kidsakoder.no/2014/01/02/nyttarshilsen/

Vi har en egen gruppe på FB for de som kan WordPress og som kan hjelpe til: https://www.facebook.com/groups/lkkwordpress/

Det finnes en beta på ny struktur som har mindre funksjonalitet men som peker på de gruppene som finnes på f.eks. facebook og Meetup. Og den har bedre kart: kidsakoder.wpengine.com

Det slo formerlig gnister da 54 entusiaster fra hele landet møttes. På lørdagen holdt vi på nesten 10 timer i strekk – og ingen viste tegn til å miste energi. Det var minst 17 lærere med, mange bibliotekarer, og ellers var vi alle entusiaster som ville bidra. Dette er den første av tre artikler

bilde

Noen høydepunkter:

  • Vi samlet nok lærere til å danne starten på et ordentlig lærernettverk. Vi ser for oss at det får et eget navn og identitet, og at lærere og akademikere styrer det etter egne premisser. Carl Andreas Myrland har sagt ja til å være koordinator.
  • Vi etablerer regionale koordinatorer. Personen som innehar denne rollen er en “go-to” person for folk som lurer på hva som skjer i distriktet, og kobler folk sammen. Ellers vil vedkommende i felleskap med de som driver lokale grupper arrangere regionale tiltak som lærerkurs, lokale konferanser, eller kodeklubb-kurs for instruktører
  • Vi fikk tatt en god diskusjon om nettstedet, og Tommy Klausen meldte seg til å lede arbeidet med å fornye det

Vi fikk etterhvert på plass en streaming-løsning, og filmene ser du ispedd teksten her. Dessverre klarte vi ikke å få på plass utstyret tidsnok til å streame starten. Det foregikk veldig mange interessante diskusjoner i “spørsmål og svar” delene, så vi anbefaler deg å kikke spesielt på disse YouTube-klippene

Denne artikkelen gjengir hva som skjedde på lørdag frem til middag. Etterpå vil det komme en med referater fra gruppediskusjonene, og så vil det komme en som gjengir hva som fremkom på søndagens brainstorm om hva vi skal satse på fremover.

Torgeir Waterhouse, Helge Astad og Simen Sommerfeldt ønsket velkommen. Etter å ha takket Microsoft, Itera, Iterate, IBM og Tieoto for å sponse maten vår, gjorde vi det tydelig at dette skulle være en såkalt “Unconference” – hvor så mange deltagere som mulig er med og former innholdet og agendaen.

Simen fortalte litt om hva vi anser for å være status og fokus for bevegelsen nå, og orienterte om helgens program. Det ser du i slidene under:

Så hadde vi presentasjoner fra skoler

Pilotprosjektet Bakås/Ellingsrud (Asgjerd Halseth og Francis D’Silva)
(Dessverre mangler vi film)

Hvordan en kan få inn koding i andre fag (Leif Amund Lie)
(Dessverre mangler vi film). Her er link til kildedokumentet: Google doc

Koding og digitale ferdigheter opp mot skole og kommune (Stein Viggo Grenersen)
(Dessverre mangler vi film)

Grunnleggende introduksjon til koding på barneskole (Carl Andreas Myrland)

Undervisning, tilnærming til IKT-faget, behov for praktisk undervisning i VGS (Arild Pedersen)

Hvordan yngre elever kan lære av de eldre (Torbjørn Skauli)

Spørsmål til foredragsholderne fra salen

Om undervisningsopplegg

Oversikt over kodeklubbens undervisningsopplegg (Helge Astad)

Bruk av Kodu i 5. til 10. trinn (Bjørn S. Erga)

Om Scratch og Arduino (Torbjørn Skauli)

Om Arduino (Trygve Trohaug)

Om Spillprogammering (Thomas Sigurdsen)

Om Raspberry Pi (Maik Brand)

Spørsmål og svar om undervisningsopplegg

Kodeklubber

Helge Innledet, så kom presentasjon fra de som holder kodeklubb, med påfølgende diskusjon i plenum. De som delte erfaringer var: Jan-Erik Vinje, Liv Hartold, Herdis Moldøen, Pernille Omberg, Ellen Anthonisen, Rune Strømme

Takk til

– Joachim Haagen Skeie for å ha splittet opp filmene og gjort dem klar til YouTube
– Torbjørn Skauli og Jan-Erik Vinje for å handle inn all maten
– Bouvet for å huse oss
– Arnlaug Bøe for å ha transkribert alle lappene fra søndagens workshop
– Alle som delte erfaringer
– Alle som betalte reisen av egen lomme, og brukte fritiden sin på å sikre barnas fremtid!

…og firmaene som sponset all mat og drikke for oss:

sponsorer_samling_mai

I samarbeid med Programutvikling arrangerer Lær Kidsa Koding workshops i programmering under NDC Junior 2014. Hold av 3. juni, fra klokken 17.30-20.30. Påmeldingen er nå åpen – her. Det er først til mølla som gjelder. Løp, digitalt, og meld deg på!

logo

Vi møtes på toppen av Oslo Plaza for kodebonanza!

Program for NDC Junior 2014

1. “Lær programmering med Scratch – lag dine egne animasjoner og spill” – Torbjørn Skauli 

 Scratch er et programmeringsspråk som er morsomt å bruke og lett å lære, ikke minst siden det er oversatt til norsk. Med Scratch er det lett å være kreativ med datamaskinen og lage for eksempel animasjoner og spill. Scratch er anerkjent som en bra introduksjon til programmering for alle aldersgrupper (også voksne!) men passer spesielt godt for barn i alderen 8-13 år. Dere kan følge oppgavene til Kodeklubben, der dere får lage egne dataspill med forskjellig vanskelighetsgrad, eller arbeide med egne ideer. Underveis gir vi også noen tips om andre måter å være kreativ med datamaskinen. Dere som allerede kan litt Scratch er også velkommen. Kanskje dere har lyst til å vise fram et program dere har laget?

Forberedelser: For Scratch vil vi ha noen maskiner til utlån, men vi satser på at de fleste av dere har en bærbar maskin dere kan ta med. Scratch kjører i nettleseren: Windows, Mac og Linux fungerer like bra. Vi anbefaler at dere prøver litt før dere kommer.

Scratch finner dere på scratch.mit.edu. Det finnes en startveiledning og et sett instruksjonsvideoer dere kan se på.

2. “Kodu – programmering og spilldesign” – Bjørn S. Erga og Øystein Imsen 

Kodekveld_på_Plaza_1000x500

Lek og læring

KoduGameLab er et spillprogrammeringsverktøy for barn og ungdom. I Kodu skaper du din egen verden, enten alene eller sammen med andre. Poenget er at det er du – spilleren – som lager digitalt liv og skaper dine egne regler, lover og rammer for hvordan spillet er.

Tenk deg alle gangene du har vært frustrert over mangler i dataspill du har spilt før… nå har du endelig sjansen til å rette opp alle andres feil og skape ditt eget drømmespill. Kun fantasien setter grenser.

Hvem er vi? 

Pedsmia er en kunstfaglig og progressiv tenketank. Vår målsetning er å utvikle og aktualisere dataspill og spillprogrammering som skapende aktiviteter for læring.

Du lurer gjerne på: Hvordan kan jeg bruke dataspill som læringsverktøy? Vi gir deg svarene.

Ta en titt på hva Skjetten skole gjør med Kodu og programmering:

Skjetten skole – arbeid i 6. trinn med KoduGameLab

Forberedelser:

3. ComputerCraft: “Programmering i Minecraft” – Helge Astad

ComputerCraft er en mod til Minecraft, som lar deg bygge datamaskiner og roboter inne i spillet. Disse datamaskinene og robotene kan programmeres til å kontrollere dører, grave huler, bygge hus og så videre. ComputerCraft bruker programmeringsspråket Lua, som er et enkelt og fleksibelt tekstbasert programmeringsspråk.

  • Dette kurset gir en introduksjon til ComputerCraft og hjelper deg i gang med dine første datamaskiner og roboter.
  • Kurset i ComputerCraft passer fra ca. 12 år og oppover, og krever at du forstår noe engelsk. Det er en fordel å ha spilt litt Minecraft tidligere, samt ha motivasjon for å lære noe litt utfordrende.

Forberedelser:

  • For ComputerCraft trenger dere å ha med egen maskin
  • Dere bør installere all programvaren på forhånd
  • Det vil si at dere må ha kjøpt og lagt inn spillet Minecraft

ComputerCraft-mod’en er gratis. Følg denne veiledningen for å installere ComputerCraft.

  4. “Python og skillpadder” – Bjørn Einar Bjartnes

python

I denne modulen skal vi lære et programmeringsspråk som heter Python. Personen som laget det kalte det opp etter sitt favorittprogram på TV: Monthy Pythons Flyvende Cirkus. Python brukes av mange forskjellige programmerere til mange forskjellige ting. Python brukes av YouTube, NASA, CERN og andre.

For hvem? 

Python er et tekstbasert programmeringsspråk og det vil nok derfor passe aller best fra ungdomsskolen og oppover (men ikke la det stoppe deg om du virkelig har lyst til å være med!).

Hva gjør vi? 

På dette kurset lærer vi å tegne ved hjelp av et python bibliotek Turtle. Vi bruker noe av kodeklubbens materiale, så etter å ha vært her kan du fortsette på egenhånd hjemme.

Forberedelser:

  • Ta med egen pc med Python installert
  • Du kan laste ned siste versjon av Python – her
  • Nøyaktig hvilken versjon det er spiller liten rolle, men vi bruker Python 3, så versjonsnummeret bør begynne med 3 (og ikke 2)

5. “Programmerbar elektronikk med Arduino” – Joachim Haagen Skeie 

Arduino i alle fag

Arduino i alle fag

Arduino er en plattform hvor man kan styre elektronikk ved hjelp av et enkelt programmeringsspråk.  En arduino består av en mikrokontroller, en USB inngang og et sett med programmerbare elektriske inn- og utganger. Små programmer skrives i et eget verktøy, Arduino IDE, hvor programmene skrives, valideres og overføres til Arduinoen.

Hva gjør vi? 

  • I løpet av denne sesjonen skal vi benytte oss av elektroniske komponenter som LED lys, motstander, koblingsbrett og motorer
  • Gjennom morsomme elektroniske kretser skal vi både lære hvordan vi kan styre kretsene via små programmer, samtidig om vi skal lære grunnleggende elektronikk

Hver deltaker vil få utdelt et sett som inneholder en Arduino Uno, et koblingsbrett, en USB kabel, forskjellige LED lys, motstander, ledninger, DC motor og motorkontroller.

De som ønsker å beholde settet, kan kjøpe det for kr. 420,- (si fra til foredragsholder på forhånd, joachim@haagen-software.no).

Forberedelser: Ta med egen laptop (Mac, Win eller Linux) og installere Arduino IDE på forhånd fra http://arduino.cc/en/Main/Software#toc1 . Link til kursmaterialet finnes her: http://kodegenet.no/courses/courses_arduino

 
 
6. Lær å kode Flappy Bird!  – Itera
 
Under dette kurset vil du lære hvordan man kan programmere spillet som har tatt verden med storm.  På grunn av sin enkelhet egner spillet seg som en morsom introduksjon til spillprogrammering for nybegynnere. Kurset egner seg for både barne- og ungdomskole alder. Eneste forutsetning er at du kan lese og skrive, ingen erfaring med Scratch er nødvendig
 

Forberedelser: Ta med egen laptop!

7. Bli kommandolinjehacker – Ninja eller Samurai? Choose your weapon – Harald Fianbakken og Rustam Mehmandarov

ninjavssamurai

Bli 1337 på kommandolinjen! Velg din side: Bash (Ninja) eller Powershell (Samurai) og bli med og lær å beherske kommandolinjen på måter du ikke viste gikk ann. Passer for deg ca mellom 15 og 18 år.

Forberedelser: – For Bash : Linux, eller installer Cygwin (http://www.cygwin.com/) på din Windows-maskin. – For Powershell: Alt fra Windows 7  til Windows 8.1.

———————–

I tillegg til workshops for barna, kjører Simen Sommerfeldt og Torgeir Waterhouse en uformell intro til hvordan man starter en lokal kodeklubb.

Les mer

Som Merete allerede har nevnt: I dag ble jeg tildelt hedersprisen fra Norsk Pedagogisk Dataforening for å ha dratt i gang bevegelsen vår. Da jeg fikk vite at jeg skulle bli tildelt prisen, ble jeg veldig glad og ydmyk på en gang. Det er jo på grunn av alle de fantastiske folka over hele landet at vi har kommet såpass langt.

Les mer

Velkommen til datatreff i Asker kulturhus (øvre vestibyle), lørdag 31. mai kl. 12:00-15:00.

Bli med på åpen dag med Kodeklubbene i Asker. Prøv selv hvordan man skaper spennende ting som spill, musikk og animasjoner på data. Vi demonstrerer og lar deg prøve ulike prosjekter i bl.a. Scratch, Kodu, HTML5 og Lego Mindstorms.

Vi ønsker alle velkommen, uansett alder. Ta gjerne med din egen laptop, eller lån en av oss. Vel møtt!

Scratch konkurranse:

Har du laget et stilig Scratch prosjekt? Send oss en link til prosjektet og delta i trekningen om kule premier! Vi kårer vinnerne ca kl. 14 i fem kategorier: Beste spill, beste animasjon, beste grafikk, beste program, og mest kreative.
Send en e-post til j.e.vinje@gmail.com innen 25. mai.

Kodeklubben i Asker kulturhus

Søndag 6. april toget store og små inn i lokalene til Bouvet i Oslo, klare til en familiehappening. Mannskap fra Creuna var på plass for å lage opptak til informasjonsfilmen vår!

Les mer

Jeg tok kontakt med Deichman bibliotek på Lambertseter senter 16 september 2013 for å høre om muligheten til å holde et innholdsrikt, dog noe ambisiøst, programmeringskurs for ungdom via biblioteket. Jeg hadde tidligere vært inne på tanken om å organisere et programmeringskurs for ungdom uten at det resulterte i noe konkret. Når Lær Kidsa Koding så startet sitt engasjement, følte jeg at tiden var inne for å sette meg ned og planlegge et konkret innhold. Starten på Lambertseter Kodeklubb var dermed i gang! Det er også nylig opprettet en Facebook side for Lambertseter Kodeklubb. Alt kursmaterialet publiseres fritt på nettsiden Kodegenet.
 
Det å lære å programmere er vanskelig og innebærer at man må lære seg et tankemønster som er annerledes enn de fleste fag som læres bort på ungdomsskole nivå. Programmering er til tider frustrerende og man kommer til å gjøre feil – MANGE feil. Noen feil er enkle å se og rette opp i, andre er vanskeligere og ofte ser man ikke de mest åpenlyste feilene før man er på nippet til å røske strømkabelen ut av veggen. Oppskriften på å lære å programmere er å finne seg et prosjekt eller en oppgave man ønsker å utføre, for så å prøve seg frem og feile – helt til det ikke feiler lenger. Tro det eller ei, men slik er det faktisk også selv etter en høyere utdanning og 10 års erfaring i faget. For at frustrasjonen skal være enklere å takle, ønsket jeg at kurset skal være morsomt for deltakerne å være med på, og at de lærer å lage noe de kan ta og føle på.
 
Jeg har holdt introduksjonskurs i bruk av Raspberry Pi og enkel elektronikk på IT konferanser og hos IT selskaper som fagdager og ønsket at Raspberry Pi skulle være sentralt i programmeringskurset mitt. Både fordi Raspberry Pi er en fantastisk kul liten datamaskin, men også fordi den fungerer som en ypperlig og trygg platform for å lære seg mer om hva en datamaskin er, hva den består av og hvordan den kan brukes som en del av elektroniske produkter.
 
Til tross for sin kredittkort-størrelse er Raspberry Pi en fullverdig datamaskin kraftig nok til å kunne levere video i full HD, samtidig som den har innganger og utganger som gjør det mulig å koble og styre elektriske kretser.
 
 
Raspberry Pi
 
Planlegging av kursinnholdet
Utfordringen var å lage et kursopplegg som jeg hadde tro på at deltakerne følte var verd å bruke en lørdag hver tredje uke på mellom januar og mai. Vi satt opp 7 lørdager av 2-3 timer hver mellom januar og mai, med det ambisiøse målet om å lære en gruppe ungdom fra 12 til 16 år å bygge og programmere en radiostyrt bil som kan styres trådløst. Men i tillegg til å lære enkel programmering og elektronikk, skal vi også lære å installere et Linux basert operativsystem og bruke Linux sin kommandolinje gjennom hele kurset.
 
Selv om kommandolinjen kan virke som en veldig gammeldags måte å styre en datamaskin på, kommer man ikke bort fra at kunnskap om hvordan kommandolinjen fungerer og hvordan operativsystemet kan styres via kommandolinjen er svært viktig i IT bransjen.
 
Når jeg planla kursinnholdet forsøkte jeg å dele inn kurset i 7 seperate deler som bygger på hverandre, og hvor sluttresultatet er en fungerende radiostyrt bil som deltakerne selv i grupper har bygget, selv har koblet sammen de elektriske kretsene og programmert hvordan bilen skal styres.
 
For at innholdet skulle være lett tilgjengelig og enkelt og forstå, laget jeg en nettside, http://kodegenet.no, hvor kursinnholdet publiseres. Her forsøker jeg å forklare så detaljert og forståelig som mulig hva som skal gjøres, hvordan og hvorfor, samtidig som jeg har laget korte video segmenter for å demonstrere deler av innholdet. Det var også viktig for meg at kursinnholdet var fritt tilgjengelig på nett, slik at andre får muligheten til å følge eller bruke innholdet.
 
Som nevnt, inneholder kursmaterialet både tekst og videoer. Videoene er ment som et supplement til teksten, og forklarer innholdet på en mer “hands-on” og interaktiv måte enn teksten gjør. Under ser du et av eksemplene på en av videoene som følger med kursinnholdet. Hittil er det laget ca. 10 slike videoer, og det er planlagt flere i løpet av de siste 3 kapitlene/kursdagene.
 
[youtube=https://www.youtube.com/watch?v=8fLyjexdEbg]
 
Gjennomføringen av kursdagene
Vi startet med å sette av 2 timer til hver kursdag, men utvidet dette til 3 timer halvveis i kurset for å få mer tid til å jobbe med det vi lærte, samtidig som deltakerne fikk mer tid til å kunne spørre direkte når de stod fast eller lurte på noe.
 
Første kursdag startet med at deltakerne fikk utlevert hver sin Raspberry Pi datamaskin komplett med SD kort, strøm og nettverkskabler. Deretter fortsatte vi med på å sette opp og installere Raspian, samt til å koble Raspberry Pi datamaskinene til nettverket og koble seg til via en protokoll som heter Secure Shell (SSH).
 
En av deltakerne kobler sin Raspberry Pi til LAN nettverket

En av deltakerne kobler sin Raspberry Pi til LAN nettverket

 
Andre kursdag tok vi et dypdykk inn i Linux og kommandolinjen og lærte hvordan vi navigerer i filsystemet, oppretter mapper og filer, samt hvordan filer kan editeres via kommandolinjeverktøyet “nano”. Vi fikk også installert node.js, som er kjøremiljøet vi skal bruke for å kjøre JavaScript programmene vi skriver i løpet av de øvrige kursdagene.
Noen eksempler på elektriske kretser som ble bygget og programmert på kursdag 4

Noen eksempler på elektriske kretser som ble bygget og programmert på kursdag 4

 
Etter at vi ble kjent med Linux og kommandolinjen, benyttet vi tredje kursdag til å lære grunnleggende programmeringskonsepter som variabler, sammenlikninger og kontrollstrukturer, før vi fjerde kursdag tok frem elektriske komponenter som monstander, transistorer, ledninger, LED lys og koblingsbrett. Her lærte vi både hvordan vi kan koble elektriske kretser med Raspberry Pi som utgangspunkt, samtidig som vi lærte hvordan vi kan bruke Raspberry Pi til å programmere kretsene.
 
De siste 3 kursdagene skal vi bruke på å lære å kontrollere DC motorer, forskjellen på seriekobling og parallellkobling av komponenter, samt å bygge og programmere den radiostyrte bilen. Vi har satt av god tid til denne delen av kurset, for det er her jeg tror deltakerne vil være aller mest gjennom prøving og feiling.
 
Når vi startet kurset, var jeg litt redd for at opplegget var litt for omfattende og ambisiøst, og at vi ikke kom til å bli ferdig i løpet av 7 kursdager. Men det viser seg at deltakerne, som er mellom 12 og 15 år, har tatt til seg innholdet raskt og vi har stort sett kommet gjennom det planlagte innholdet på hver av kursdagene.
 
Jeg gleder meg til å se sluttresultatet 24. mai! 🙂
 
Prototypen til bilen

Prototypen til bilen med alle komponentene på plass 🙂