“If programming is the new lingua franca, instead of grammar classes, we need poetry lessons” 


Linda Liukas, forfatter av “Hello Ruby“-bøkene

Etter et positivt andre høringsinnspill fra læreplangruppene i oktober, var vi i Lær Kidsa Koding stort sett fornøyde med tingenes tilstand, og vi følte at det bare var noen små justeringer som skulle til før vi var helt fornøyde. Vi får ta selvkritikk på at vi ikke leverte noe svar på den høringen, men utviklingen fra første til andre høring var såpass bra at vi kanskje slappet av litt for mye?

Da tredje høringsrunde ble åpnet, ble vi svært skuffet over den kraftige tilbakegangen for programmering i læreplanene, og bestemte oss raskt for å gi en tydelig og konstruktiv tilbakemelding.

Vi går her gjennom vår tolkning av det tredje høringsinnspillet, og argumenterer for hvorfor vi har svart som vi har gjort. 

 

Vårt utgangspunkt for høringssvarene

Basert på læreplanverkets forskrift i “Overordnet del”, de grunnleggende ferdighetene og kjerneelementene, samt vår egen kunnskap og erfaring fra mange år med koding i skolen, på kodeklubber og ellers, har vi vurdert de ulike kompetansemålene som er relevant å mene noe om for vår del, og sett om disse holder mål sett opp mot forskriften.

Noen sentrale elementer for våre høringssvar:

Opplæringsloven § 1-1

Opplæringa i skole og lærebedrift skal […] opne dører mot verda og framtida […].”

Overordnet del av læreplanverket

1. Opplæringens verdigrunnlag

Skolen skal bygge sin praksis på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf.

Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid.”

1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet

Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.”

1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang 

Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling.”  

“1.6 Demokrati og medvirkning

[…] Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd. […] Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser.

“2. Prinsipper for læring, utvikling og danning

Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. […] Opplæringen skal gi et godt utgangspunkt for deltakelse på alle områder innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv. […] Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner. […] [Elevene] dannes når de bryner seg på teoretiske utfordringer ved hjelp av formler og fagstoff, og når de tar i bruk redskaper for å mestre en praktisk oppgave. Danning skjer når elevene lærer hvordan de kommer fram til riktig svar, men også når de forstår at det ikke alltid finnes enkle fasitsvar.”

På generelt grunnlag, er vår oppfatning at sånn som programmeringen er ivaretatt i læreplanen per tredje høringsrunde, svikter de relevante kompetansemålene de kriteriene som er satt i forskriften. Det er minimalt med reell skaperglede, utforskertrang, nysgjerrighet og kritiske spørsmål i de aktuelle kompetansemålene, for ikke å snakke om mangelen på relevante kompetansemål i flere fag, som faktisk var tilstede i andre høringsrunde.

Det er verdt å merke seg at vi i Lær Kidsa Koding ikke har som primærintensjon at programmering i seg selv er et mål eller at programmering skal fortrenge andre, spennende aspekter i de forskjellige fagene. Det er alt det som følger med programmeringen som gjør det så viktig å få det inn i skolen. Programmeringen er et verktøy som skal fungere som en forlengelse av fagene, en brobygger og døråpner for nye muligheter. Ved hjelp av en micro:bit og noe kode, kan man plutselig logge alt fra skritt til temperatur og lysstyrke raskt og enkelt, bygge en fungerende robot eller lage interaktiv kunst. Mulighetene er uendelige, men da må man også være villig til å ta det første skrittet, og sette mål som åpner for skaperglede. I forlengelsen av økt fokus på programmering i skolen, kan man også øke mangfoldet blant søkerne ved landets IT-studier, noe som på sikt vil bidra til å redusere den enormt store kjønnsskjevheten i en av landets største næringer.

Men når vi ønsker å nå et slikt mål, er det også viktig at vi legger opp til en undervisning som engasjerer, motiverer og stimulerer et stort spenn av elever. Alle som jobber i skolen, vet at det er enorm variasjon mellom elevers kunnskap, ferdigheter og interesser. Likt for alle, er at skaperglede og utforskertrang er sentralt om man skal stimulere interessen for å lære seg noe nytt. I det tredje høringsinnspillet, er dette stort sett fraværende for programmeringens del i barneskolen, og til stede i svært liten grad på ungdomstrinnet også.

Vi kan se for oss at det er tanken om metodefrihet som ligger bak beslutningen om å redusere programmeringens eksplisitte tilstedeværelse i læreplanene. Det er noe vi i utgangspunktet applauderer, ettersom metodefrihet også tillater mer bruk av eksempelvis programmering enn det som eksplisitt står i læreplanene, dersom en engasjert lærer eller skole ønsker å gjøre det. Imidlertid er vi bekymret for at det kan bli en hvilepute for lærere og skoleledere og skoleeiere, der man bruker fraværet av krav om programmering som argument for å ikke benytte det i undervisningen, eller ikke sørge for tilstrekkelig kompetanseheving for lærerne, og dermed gjøre programmeringen til noe som bare angår en liten del av lærerne, i hovedsak matte- og naturfagslærerne. Vi er bekymret for at elevene risikerer å gå glipp av muligheten til å oppleve skaperglede og utforskertrang ved hjelp av programmering, om kompetansemålene etter tredje høringsrunde blir stående.

Et av de store “buzzwordene” i den nye læreplanen, er “algoritmisk tenkning”. Mange tror at det handler om matematikk og å kunne sette opp algoritmer for å løse matematiske problemer, men det er ikke det det dreier seg om. Det norske begrepet er løselig oversatt fra engelsk – “computational thinking”. Denne plakaten fra Udir BetaLab forklarer godt hva som menes med algoritmisk tenkning. Ved å implementere programmering i flere fag, kan man lett jobbe med alle punktene i denne plakaten, uavhengig av hvilket fag det er snakk om. Les mer om algoritmisk tenkning her.

Digital teknologi griper stadig mer om seg, og utgjør en mer og mer sentral del av folks hverdagsliv, kritiske samfunnsstrukturer, utdanning og enormt mange næringer – og fremdeles er vi bare i startgropa av fenomener som Internet of Things, maskinlæring, AI, og VR/AR/XR. Fuglene vet hva som er “det nye” når de som starter sin skolegang i 2020, er ferdig utdannet. Derfor er det viktig at flere får den nødvendige kunnskapen om hvordan den bakenforliggende teknologien fungerer, og kan delta i diskusjoner rundt utvikling av blant annet samfunn og arbeidsliv, med teknologi som en sentral faktor.

Vi i Lær Kidsa Koding ser derfor på det å lære programmering som noe like naturlig som å regne, lese og skrive. Ved å lære programmering, lærer vi språket vi kontrollerer og utvikler teknologien med. Det er viktig at det er vi som kontrollerer teknologien, og ikke den som kontrollerer oss. Grunnleggende programmeringskunnskap må anses som en sentral del av grunnleggende digitale ferdigheter.

Dette har vi prøvd å adressere i våre innspill til høringen. Når vi ber læreplangruppene være mer spesifikke rundt programmering, når vi foreslår nye kompetansemål som spesifikt bruker begrepet programmering, og når vi etterspør skaperglede og utforskertrang i forbindelse med programmeringen, er det altså ikke fordi vi mener at alle skal bli programmerere. Det er fordi vi er bekymret for at morgendagens samfunnsborgere står i fare for å mangle grunnleggende kunnskap om teknologien som driver samfunnet de lever i, at næringslivet i Norge kommer til å mangle kvalifisert arbeidskraft, og at beslutningstakerne i samfunnet vårt ikke har godt nok kunnskapsgrunnlag til å ta kvalifiserte beslutninger, samtidig som det er viktig for likestillingen i en av Norges største bransjer at man kan bidra til å bryte kjønnsstereotypier som at “programmering er en guttegreie”. Bare prøv å bytte ut “programmering” med “politikk”, “høyere utdanning” eller hva som helst annet. Eller at X og Y er en “jentegreie” – samfunnet vårt er kommet lenger enn som så, og da må samfunnet også ta ansvar for å gjøre noe med det, og sørge for at alle har like muligheter og forutsetninger for å delta i samfunns- og yrkesliv.

Det er store og hårete mål vi setter oss, men vi er sikre på to ting: 1) Vi vet lite om hva fremtiden bringer, men vi er trygge på at digital teknologi kommer til å stå sentralt, og 2) Det verste vi kan gjøre, er å ikke foreta oss noe. 

Om fagene:

Det er fire fag som har blitt tildelt et visst ansvar for programmering i de nye læreplanene, henholdsvis matematikk, naturfag, kunst og håndverk og musikk, i tillegg til valgfagene fordypning matematikk, teknologi i praksis, forskning i praksis og programmering. De fire obligatoriske fagene er en fin kombinasjon av praktisk-estetiske fag og realfag, og åpner for mye spennende samarbeid mellom fagene. Fordypnings- og valgfagene er gode arenaer for den som ønsker å fordype seg mer i arbeidet med realfag, teknologi og programmering. 

Programmering kan brukes til musikk, kunst, naturfaglig arbeid, historiefortelling og mye mer. Derfor etterlyser vi en større tilstedeværelse av programmering i fagene kunst og håndverk, musikk og naturfag, slik at innholdet i disse fagene kan dra nytte av teorien man lærer i matematikk, og gi elevene en mulighet til å gjøre noe annet med programmeringen enn å kun løse ligninger. 

Matematikk

Det første vi reagerer på, er at programmering ikke er nevnt én gang i kjerneelementene til matematikkfaget, selv om mesteparten av kompetansemålene i programmering, ligger i nettopp matematikken.

Imidlertid er vi fornøyde med læreplanen i matematikk for 1.-4. trinn. Programmeringsbegrepet er ikke brukt for første og andre trinn, men “trinnvise instruksjoner” er godt nok og gir et tydelig bilde av hva som forventes. Her er det fokus på lek og utforsking, men etterhvert som elevene blir eldre, snevres fokuset inn, og programmeringen på femte og sjette trinn blir veldig spesifikk og teoretisk, og lite rettet mot skaperglede. Det er ingen kompetansemål etter sjuende trinn som nevner programmering, og ingen andre fag som tar over stafettpinnen i noen særlig grad for det siste året på barneskolen. Vi etterlyser derfor et mål som sikrer kontinuitet i faget, og som kan bygge bro mellom fagene etter sjuende trinn.

På ungdomstrinnet brukes begrepet “utforske” i programmeringsmålene for 8. og 9. Trinn, men vi er usikre på hvor mye reell utforskertrang som vekkes til live her. Etter 10. Årstrinn er det ingen kompetansemål som nevner programmering, noe gir et vakuum i 10. Trinn og på Vg1, før programmeringen dukker opp igjen på Vg2 og Vg3. At man i matematikk benytter programmeringen primært som et matematisk verktøy er ikke noe problem i seg selv. All moderne matematikk er helt avhengig av programmering, og programmering er et mye mer fleksibelt verktøy enn andre “ferdigsnekrede” matteprogrammer som er i bruk i skolen i dag. 

Problemet oppstår når læreplanen i matematikk er som den er, uten at andre fag tar ansvar for andre måter å uttrykke seg på gjennom programmering. 

Les høringssvaret i sin helhet her.

Naturfag

Denne læreplanen inneholder mye bra, og implementerer kjerneelementet teknologi på en god måte. Vi er dog litt bekymret over at man (bevisst?) unngår å bruke programmeringsbegrepet i kompetansemålene, da dette åpner for at elevene ikke lærer det de burde lære, siden læreren kan velge å møte kompetansemålene uten å benytte seg av programmering. Imidlertid er programmering ivaretatt i kjerneelementet i faget, noe som legger føringer for undervisningen. Vi skulle gjerne sett at man var litt mer spesifikk på når man ønsker å ta i bruk programmering i kompetansemålene, for å sikre et minimum av programmering i undervisningen.

Les høringssvaret i sin helhet her

Musikk

Vi var positive til musikkfaget under forrige høringsrunde. Det var ikke allverden som stod, men vi hadde ihvertfall et mål som omhandlet det å skape musikk ved hjelp av programmering etter sjuende årstrinn, og enda et mål som omhandlet programmering etter 10. Årstrinn. Til tredje høringsrunde, var målene fra forrige runde omformulert til ett mål, og lagt til kun 10. trinn, i et av fagene hvor implementering av programmering er enklest å få til. 

Les høringssvaret i sin helhet her.

Kunst og håndverk

Mye av det samme som i musikk, men her ligger det eneste spesifikke målet etter 7. trinn. Målet er å “gjenkjenne og programmere mønstersekvenser til visuelle inntrykk”, et mål som fremstår som svært spesifikt og lite fleksibelt. Det er ingen mål etter 10. årstrinn som utvetydig omhandler programmering. I dette faget har man strålende forutsetninger for å bruke andre materialer og andre håndarbeidsteknikker i samarbeid med moderne teknologi og programmering. Et prosjekt hvor man bygger unyttige roboter kan trekke veksler på naturfags- og matematikkmålene, samtidig som man kan møte en lang rekke kompetansemål fra dette faget, knyttet til blant annet designprosess.

Les høringssvaret i sin helhet her.

Valgfagene

Vi har sendt inn høringssvar til valgfagene “Teknologi i praksis”, “Forskning i praksis” og “Programmering”. Disse svarene står godt på egne ben, og du kan lese svarene her.

Vi har også sendt inn svar til “Fordypning i matematikk” – det kan du lese her.

Om arbeidsprosessen

Kort tid etter at høringen ble lagt ut, inviterte Lær Kidsa Koding til arbeidsdag i lokalene til Bouvet i Oslo, den 11. mai. I forkant av denne dagen, hadde vi samlet opp de målene som spesifikt nevner programmering, teknologi eller “trinnvise instruksjoner” og satt disse opp mot tilsvarende mål i andre høringsrunde. På arbeidsdagen møtte det opp et stort utvalg av lærere og frivillige i nettverket vårt, og vi gikk løs på en svært stor oppgave i fellesskap. Det ble mange gode diskusjoner, og vi fikk lagt et slags rammeverk for hva vi skal fokusere på når vi skulle besvare spørsmålene i høringen. Blant annet bestemte vi at vi ikke ønsker å uttale oss om noe annet enn de elementene i læreplanene som er direkte knyttet til programmering. Grunnene til det er flere, blant annet at det er der vi har vår spisskompetanse, og at om vi skulle ha sjans til å bli ferdig med svarene våre i tide, måtte vi prioritere hardt. Det er mange av oss som mener mye om mangt i de nye læreplanene. Vi måtte derfor skrelle bort alt som ikke var relevant for oss.

Den første arbeidsdagen ble fulgt opp av et nytt, kortere møte i slutten av mai, der vi silte ut hvilke spørsmål i høringen som er relevante for oss å svare på, og begynte en kjapp gjennomgang der vi fikk satt inn sentrale punkter i til spørsmålene vi ville besvare. 

Etter det, tok enkeltpersoner ansvar for de ulike fagene, og forsøkte å formulere gode, konstruktive innspill til de mange spørsmålene. Dialogen gikk flittig over Slack, og vi samarbeidet, hjalp til og kommenterte hverandres arbeid underveis. Den siste uka før fristen ble svært intens. Det var et stort stykke arbeid som skulle gjøres på kveld og helg for de aller fleste bidragsyterne, og vi måtte hele tiden passe på at vi var i tråd med det vi var blitt enige om tidligere, og at de tilbakemeldingene til de ulike fagene hang på greip. De siste dagene gikk med til heftig språkvask, ferdigskriving og dobbeltsjekk av alt som var gjort. Til slutt kunne prosjektleder i Lær Kidsa Koding, Herdis Moldøen, legge inn alle våre besvarelser til intet mindre enn fire obligatoriske grunnskolefag, fire valgfag for ungdomsskole, og naturfag og hver av matematikkretningene i videregående opplæring.

De mest aktive bidragsyterne i dette arbeidet var: Espen Clausen, Ellen Egeland Flø, Torbjørn Skauli, Johan Hake, Andreas Haraldsrud, Carl Myrland, Torgeir Waterhouse og Herdis Moldøen.

Tusen takk til alle som har bidratt med tanker, ideer, kommentarer og spørsmål til arbeidet vårt! Det har vært en lærerik prosess for alle involverte, og vi håper og tror at våre svar bidrar til en bedre og mer balansert læreplan.