Denne høsten har 7.trinn ved Åssiden skole satt av to undervisningstimer i uken til koding og programmering. Grunnen til at jeg setter av undervisningstimer til dette er Ludvigsens utvalgets utredning om fremtidens skole. I denne utredningen legger utvalget vekt på at fremtidens skole skal innebære et bredt kompetansebegrep som involverer både kognitive og praktiske ferdigheter samt sosial og emosjonell læring og utvikling. Jeg var nysgjerrig på hvordan dette kunne brukes i skolepraksis og bestemte meg derfor for å teste det ut for å se hvilke muligheter koding gir når man knytter det direkte inn mot et fag eller ved å bruke det tverrfaglig.

Jeg og elevene på 7.trinn hadde liten eller ingen erfaring med Scratch når vi begynte. Vi var enige om at veien blir til mens vi går, og at alle startet med det samme utgangspunktet.  Vi brukte kodeklubbens oppgaver som støtte og veiledningen i undervisningen.

Etter ca 18 timer med koding og programmering på timeplanen har jeg gjort meg opp noen erfaringer: Det er motiverende for elevene, det skaper variasjon i undervisningen, det gir mange tverrfaglige muligheter, det er skapende og kreativt, det legger til rette for kritisk tenkning og problemløsning, vurdering for læring, det gir muligheter for strategi og begrepsinnlæring og det er en god metode for å arbeide med samhandling og kommunikasjon. Videre i dette blogginnlegget skal jeg utdype noen av disse erfaringene med praktiske eksempler hentet fra min og elevenes hverdag.

DSC_0131

Kritisk tenkning:

Flere av oppgavene til kodeklubben legger til rette for kritisk tenkning og problemløsning. Oppgavene er basert på å lese instruksjoner og følge en gitt oppskrift. Allikevel legger oppgavene opp til at elevene må bruke ulike strategier og problemløsninger for å løse utfordringen de møter. Her et et eksempel fra undervisningen på 7.trinn (oppgave –  Straffespark):

Elevene møtte på mange utfordringer i  denne oppgaven og her er en av de: Det er vanskelig for Leo (Løven) og score mål. Keeperen (Blekkspruten) redder alt. Hvorfor er det sånn og hva kan elevene gjøre for å løse dette?

Her brukte de mange ulike strategier: Noen av elevene mente at størrelsen på keeperen måtte reduseres. De prøvde flere størrelser. De erfarte at hvis keeperen ble for liten ble det for enkelt for Leo å score, hvis keeperen ble for stor ble det for vanskelig å score. Noen av elevene mente at hastigheten på ballen som Leo sparket måtte justeres, men at også hastigheten på keeperen måtte justeres. Elevene prøvde ulike strategier opp mot hverandre til de fant det som passet deres mål med spillet best mulig.

Oppgaven som er beskrevet ovenfor er et godt eksempel på kritisk tenkning. Oppgaven legger til rette for at elevene må resonnere, analysere, identifisere og bruke relevante strategier for å løse utfordringene de møter i oppgaven, og dette helt uavhengig av hvor mye de har jobbet med koding fra før.

 

Skapende og utforskende:

Kodeverktøyet Scratch gir elevene anledning til å være nysgjerrige, kreative , skapende og utforskende. Selv om oppgavene fra kodeklubben er basert på instruksjoner gir det allikevel elevene mulighet til å tilpasse og videreutvikle etterhvert som spillet blir til. Her et et eksempel fra undervisningen på 7.trinn (oppgave – Spøkelsesjakten).

I denne oppgaven skal elevene lage et spill der spøkelsene blir borte når man klikker på dem (ref: tivolispillet Whack-a-mole). Den første delen av oppgaven er lagt opp til at elevene må følge gitte instruksjoner. Etterhvert som spillet tar form får elevene mulighet til å prøve ut ting selv. I oppgaveteksten står det for eksempel at elevene kan legge til lyd i spillet. Her har kan elevene bruke ferdigproduserte lyder, eller ta opp egne lyder og legge de til i spillet. Antall spøkelser i spillet kan elevene også styre. Noen av elevene valgte å legge til flere spøkelser for å skape variasjon i spillet, mens andre valgte å fjerne spøkelsene for å bruke andre figurer. Noen elever ønsket at utgangpunktet for spillet skulle være noe annet en spøkelser, og byttet derfor tema og meningen med spillet selv om de fulgte de samme instruksjonene. Nedenfor ser du et lite utdrag fra oppgavesettet som viser hvordan kodeklubben legger opp til kreativitet og utforsking.

DSC_0062

Kommunikasjon og samhandling:

Vi på 7.trinn har arbeidet med koding individuelt, men også i grupper. Erfaringen fra undervisningen viser at utbytte av kodeøktene er større når elevene arbeider sammen fordi det gir elevene mulighet til å dra nytte av hverandres kreativitet, erfaring og kunnskap. Det legger også til rette for samhandling og kommunikasjon på tvers av elevenes interesser og ferdigheter. Enkelte av elevene har også blitt så trygge på det vi arbeider med at de fungerer som hjelperlærere i timene.

DSC_0054

Begrepslæring 

Vi på 7.trinn arbeider til daglig aktivt med begreper og begrepsinnlæring. Dette er viktig for dybdelæringen, men også fordi vi er et trinn med mange tospråklige elever. Begreper som hastighet, redusere, tilfeldig, berøre, beregne, utvide og posisjon kan være vanskelig å forstå for mange av våre tospråklige elever, men satt i sammenheng med kodingen har jeg sett at det øker elevenes forståelse av hva det betyr og hvordan det kan brukes. For eksempel var ordet hastighet ukjent for mange av de tospråklige elevene, men satt i sammenheng med at dette er noe som påvirker farten på ballen (oppgaven – straffespark) fikk elevene en forståelse av ordet opp mot en praktisk kontekst. Dette er bare et eksempel på hvordan koding kan øke forståelsen for ukjente ord og begreper, men det er viktig å understreke at det må settes av tid i kodeøkten for å gå gjennom vanskelige begreper før elevene går i gang med kodingen.

DSC_0063

Jeg har møtt på, og møter fortsatt mange utfordringer når det gjelder koding og programmering på skolen. Og selv om jeg har holdt på en liten stund er jeg fortsatt uerfaren og har mye å lære for å kunne utnytte de mulighetene koding gir faglig og tverrfaglig i skolen, men et sted må man begynne!

Jeg som mange andre var skeptisk til koding i starten, men etter å ha testet det ut i praksis er jeg helt klar på at koding i skolen = fremtidens skole!

 

Dokument: fremtidens_skole. I dette dokumentet har jeg sett nærmere på Ludvigsen utvalget utredninger om fremtiden skole (NOU:2015:8), og knyttet dette opp mot hvilke muligheter koding og programmering gir i skolen.