Blir elever bedre problemløsere av å programmere? Hvilke læringsstrategier benytter de seg av, og vil programmeringen i matematikken påvirke læringsstrategiene til elevene?

master

Dette var noe av de tingene jeg lurte på da jeg skulle sette i gang å skrive min master på integrert master i lærerutdanning for 1.-7. trinn ved UiT Norges arktiske universitet. Jeg hadde frem til nyåret 2015 vært engasjert i kodeklubben i Tromsø, og gjennom denne lært meg programmet Scratch, og ofte fått hørt av programmering hjelper elevene til å bli bedre problemløsere. Derfor valgte jeg å se på programmering og problemløsning i min masteroppgave.

For å samle inn data til mitt arbeid var jeg ute i en 6. klasse og gjennomførte innsamlingen. Introduksjonstimen ble gjennomført i full klasse hvor elevene fikk prøve å lage spillet «Felix og Herbert» i Scratch. Jeg gjorde et utvalg på fire elever, to jenter og to gutter, som ikke hadde prøvd Scratch før introduksjonstimen. Disse fire elevene fikk en ny oppgave i Scratch som gikk ut på å videreutvikle spillet «Felix og Herbert», denne gangen uten noen instruksjoner – de måtte finne det ut selv. Oppgaven var å få katten Felix til å gå fortere og fortere etter hvert som tiden gikk. Deretter skulle de fire elevene regne problemløsningsoppgaver i matematikk som jeg sammenlignet med programmeringsøkten. Jeg gjennomførte også et gruppeintervju for å høre nærmere om elevenes mening og oppfatning av oppgavene de hadde fått.

master

Resultatene viser blant annet at elevene jobbet likt med tanke på problemløsningsstrategier i både matematikken og programmeringen. De jobber problemløsende i begge matematikk- og programmeringsøktene, men det kommer tydelig frem at elevene trenger mer opplæring i strategier og problemløsende arbeid fordi de benytter seg av få strategier. Spesielt virker ikke elevene vant med å vurdere sin egen læringsprosess. Med tanke på deling og samarbeidskultur er det mye bedre under programmeringen. Når elevene løste programmeringsoppgaven var de mye mer positive og de hadde god samarbeidskultur sammenlignet med arbeidet med matematikkoppgaven. Mine resultater kan ikke generaliseres siden jeg kun har observasjoner fra en klasse, men noen av resultatene mine er interessante for videre studer. Oppgaven ligger offentlig på Munin for de som er interessert i å lese, finn den her: munin.uit.no/handle/10037/8089.  

Det var veldig lærerikt og morsomt å gjennomføre dette prosjektet, blant annet å få et mer faglig blikk på programmering for barn. Det er ingen tvil, her finnes det et hav av muligheter. Bare den gleden elevene uttrykte når de jobbet med Scratch gir motivasjon til å bruke dette mer i skolen. Til deg som er lærer og leser dette: Det er bare å hoppe i det. Jeg kan ikke programmere (annet enn Scratch), og kunne ingenting om dette før jeg startet engasjementet i kodeklubben Tromsø. Du kommer til å få igjen for å prøve programmering med din klasse, tro meg. Dette er noe som er kommet for å bli, og du kommer til å bli populær blant elevene dine!