av Carmen Elizabeth og Karl Arne Dalsaune.

2015-05-06 14.01.09

Det siste halvåret har vi jobbet med et prosjekt for å lære bort grunnleggende prinsipper i programmering til barnehagebarn. Vi mener at i dagens digitaliserte samfunn, der barn har det digitale rundt seg hele tiden, er det viktig at barna lærer fra tidlig alder hvordan det digitale fungerer, og vi mener at nøkkelen til dette er å lære barna algoritmisk tankegang. I denne teksten vil vi fortelle om hvorfor vi ville gjennomføre dette prosjektet, hvordan vi planla og gjennomførte opplegget, og til slutt hva vi har lært fra dette prosjektet. Teksten tar utgangspunkt i vårt foredrag på NKUL15.

Carmen Elizabeth Dalsaune har barnehagelærerutdanning med vekt på flerkulturell forståelse ved Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning. Hun har stor interesse for flerspråklig utvikling, IKT og kunst i barnehagen.

Karl Arne Dalsaune har praktisk pedagogisk utdanning i Informatikk fra NTNU, og underviser i IT-2 og IKT-servicefag ved Heimdal videregående skole. Han har stor interesse for smart bruk av IKT i både i læring og yrkesutøvelse.

Karl Arne: Det siste året har jeg blitt mer og mer involvert i Lær Kidsa Koding. Det startet på NKUL14, der jeg hørte på foredrag av Roger Antonsen og Lars Klingenberg. Roger snakket om hvor viktig kodekunnskap er og hvilke ferdigheter man kan lære gjennom koding, og Lars snakket om Kodeklubben Trondheim og hva de har fått til der. Etter NKUL kom jeg tilbake til jobben på Heimdal vgs og annonserte at til høsten, da skulle vi undervise koding, starte kodeklubb og jobbe for å spre kodekunnskap. Heldigvis var mine kolleger på IKT-servicefag positive, og da høsten kom hadde vi Kodeklubben Heimdal på timeplanen. Jeg hadde en ambisjon om at vi skulle klare å lære elevene nok koding i løpet av høsten til at de kunne kjøre egne kodekurs til våren. Vi arrangerte kodetimen på Huseby (ungdoms)skole i desember, og fortsatte med et fire ukers kodekurs i mars/april. I april ble jeg invitert til å holde innlegg på Lær Kidsa Kodings lærerkonferanse i Trondheim om å bruke elever som kodeveiledere.

Mens vi jobbet med Kodeklubben Heimdal og planla kodetimen undersøkte jeg aktuelle ressurser til å lære bort koding til forskjellige aldersgrupper. Lars fra Kodeklubben Trondheim viste meg appen Lightbot, som går ut på å styre en robot ved hjelp av enkle kommandoer. En ting jeg la merke til, var at kommandoene til Lightbot kun var basert på symboler. Det var ingen tekst, så man trengte faktisk ikke å kunne lese for å lage programmer som roboten kunne utføre. Jeg snakket derfor med Carmen og spurte om koding var noe som kunne implementeres i barnehagen.

Carmen: Jeg svarte at da måtte han lære meg det først. Mens vi lekte oss frem til at jeg faktisk lærte meg koding, lærte vår fireåring også dette. Vi lot han prøve Lightbot, og han skjønte med en gang hva han skulle gjøre, og klarte uten problem å programmere roboten gjennom labyrinten. Der og da bestemte vi oss for å kjøre kodetimen i barnehagen.

Neste steg var å tenke litt videre, ha noen mer konkrete mål til hvorfor koding i barnehagen var viktig. Vi laget en didaktisk plan, der vi hadde fem konkrete mål. Disse var:

  • å kultivere samarbeid
  • å starte en problemløsningsorientert mentalitet
  • å kunne resonnere seg fram til løsninger
  • å starte en algoritmisk tankegang
  • å lære at datamaskiner er mer enn kill-kill-dataspill

Vi ville selvsagt også at barna skulle ha det morsomt.

Karl Arne: Vi lagde et opplegg der barna skulle programmere hverandre fysisk. Vi tok utgangspunkt i roboter, siden roboter er noe barna har et forhold til, og noe de vet hva er.

Carmen: Pluss at roboter er veldig kule! Jeg foreslo også at det skulle gjøres fysisk, eller avkoblet, siden barna er veldig kroppslige vesen som lærer godt ved å erfare sine handlinger fysisk.

Karl Arne: Opplegget gikk ut på at barna skulle gå sammen to og to; en skulle være robot, og en skulle være programmerer. Vi lagde et rutenett på en matte på gulvet, og lagde kort med symboler barna kunne bruke for å gi kommandoer. Vi startet med tre kommandoer: ett skritt fram, sving til høyre og sving til venstre.

karlad

Carmen: Vi ville bruke farger og enkle symboler, slik at barna fikk to enkle konkreter å forholde seg til. I tillegg ville vi markere armene til barna med farger, slik at de selv kunne se hvilken vei de skulle gå.

Karl Arne: Vi ga hvert lag et symbol – trekant, firkant eller sirkel, også de i forskjellige farger. Målet var at programmereren skulle styre roboten sin fra et hjørne av rutenettet og fram til den ruta som hadde deres symbol, et steg av gangen. Etter et par vellykkede runder ville vi øke vanskelighetsgraden ved å innføre hindringer i rutenettet, i form av hull, og en ny kommando, som lot roboten hoppe over hullet. Til slutt ville vi se om de klarte å overføre den fysiske programmeringen til skjerm, ved å prøve ut Lightbot på Smartboard.

Carmen: Vi tok kontakt med barnehagen til sønnen vår og spurte om vi kunne gjennomføre opplegget der. Barna syntes det var kjempemorsomt og de klarte å overføre det de fysisk lærte å gjøre med kroppen over til Smartboarden. Målene vi hadde for å gjennomføre dette er allerede nevnt ovenfor, men det er andre viktige grunner og motivasjoner for å bringe denne kompetansen inni barnehagen.

En av de viktige grunnene til at dette bør bringes inn i barnehagen er utjevningsmandatet barnehagen har. Ved å innføre mer IKT i barnehagen gjør vi teknologien tilgjengelig for alle, slik at kan lære å bruke den og blir komfortabel med å bruke den. Om vi ikke gjør det vil de som er ressursterke bare blir sterkere og de svake bli svakere. Torbjørn Røe Isaksen sa så fint under debatten på NKUL at IKT skulle få blomstre individuelt rundt om i landet, men om vi ikke har en gjennomtenkt nasjonal strategi, kommer vi til å få noen kjempefine blomster som vokser mye høyere og penere enn andre som bare blir små og ikke får nok sol.

En annen viktig motivasjon for meg er å vise barna at jenter kan også drive med data. Det er jo flest kvinner som jobber i barnehagen, og mange av dem melder seg ut når det kommer til IKT. Dette er ikke et bra signal å sende til barna i barnehagen. Vi må vise dem at IKT er morsomt, og at det er noe både gutter og jenter kan holde på med.

Karl Arne: Og det kan kanskje hjelpe på å få flere jenter inn i databransjen, hvis de allerede i barnehagen får oppleve kvinner som er kompetente IKT-brukere.

Carmen: Noe jeg syntes var veldig interessant som kom fram når vi gjennomførte opplegget i barnehagen, var at barna likte best å være programmeren, den som styrte showet, ikke bare være en robot som ble styrt av andre. Det er nettopp dette som er et viktig mål ved å bringe IKT tidlig inn. Lære barna å beherske teknologien, slik at de selv kan ta ansvaret og kontrollen over den og skjønner hvordan den skal brukes fornuftig. Lære de å ta kontrollen og være programmeren i sitt eget liv.

Presentasjonen deres kan du finne her.

1 svar

Trackbacks & Pingbacks

  1. […] Mange syntes dette var et lærerrikt og inspirerende innslag. Hvis du vil vite mer kan du lese Carmen Elizabeths og Karl Arnes tekst her og se presentasjonen fra NKUL finner du her. Lykke […]

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar