Vi fikk celebre gjester fra BBC, og er den første internasjonale partneren til micro:bit foundation. Klarer vi å samle inn nok penger til å gjenta suksessen fra England – der alle 12-åringer fikk en BBC micro:bit? Den 21. oktober kom både UDIR, IKT-Senteret, Skolebyråden i Oslo og NRK for å møte BBC og oss. Vi fikk 1000 micro:bit i startkapital!

Takket være godt samarbeid med Norway Makers, BBC, Deichmanske bibliotek, micro:bit Foundation og Nordic Semiconductor kan vi gi norske barn enda bedre muligheter til å oppleve digital skapergleder og mestring med micro:bit.

Takketale fra åpningen av Oslo Skaperfestival

Micro:bit prosjektet ble startet av BBC, og er kanskje kjent for de fleste. Den enkle datamaskinen har mange sensorer, og er spesielt egnet for skolesituasjoner, der PC’ene enten er sperret for installasjon av programvare eller utdatert (se omtale i digi.no).

Fra venstre: Philip Meitiner, (Micro:Bit foundation) Simen Sommerfeldt (LKK), Jon Haavie (Teknisk Museum/Norway Makers), Tjerand Silde (LKK), Gareth Stockdale (BBC Learning), John Leonard (Nordic Semiconductor)

Fra venstre: Philip Meitiner, (Micro:Bit foundation) Simen Sommerfeldt (LKK), Jon Haavie (Teknisk Museum/Norway Makers), Tjerand Silde (LKK), Gareth Stockdale (BBC Learning), John Leonard (Nordic Semiconductor)

Vår egen Tjerand og Jon Haavie fra Teknisk Museum/Norway Makers hadde jobbet lenge for å hanke inn folka bak vidunderet til åpningen av Oslo Skaperfestival på Deichmanske Bibliotek i Oslo den 21. oktober 2016.

“Look to England”

Roosevelt sa “Look to Norway” under andre verdenskrig, men i denne sammenhengen er det England som leder an. For de som ikke har fått det med seg, har BBC Learning i samarbeid med en rekke private selskaper sørget for at En Million engelske 12-åringer har fått hver sin lille datamaskin som de kan bruke på skolen. BBC har selvfølgelig fulgt opp med et profft opplegg med popstsjerner, undervisningsopplegg, etc. Torgeir Waterhouse, Jon Haavie og Roger Antonsen har tidligere omtalt dette i et debattinnlegg i Aftenposten.

Og har du sett: Vi fikk besøk av prosjektleder Gareth Stockdale fra BBC Learning, og Philip Meitiner fra micro:bit foundation.  Gareth er prosjektlederen som sørget for at en million kids fikk kode. BBC oppdaget at den internasjonale interessen var stor, og har nå skilt ut Micro:Bit foundation. Philip Meitiner var med på det opprinnelige prosjektet, og er nå stiftelsens direktør for internasjonale partnere.

Et vakkert sammentreff: Micro:bit inneholder et lite stykke Norge. Det norske selskapet Nordic Semiconductor har nemlig designet hovedprosessoren på kortet. Etter hva jeg hørte John Leonard fortelle, er det nøyaktig samme brikke som sitter i mye profesjonelt utstyr overalt i verden. Dette viser at norsk industri også er konkurransedyktig i en verden der vi ellers får alle nyhetene fra Silicon Valley!

En flott gave til skoler og kodeklubber

Nordic Semiconductor tok på seg spanderbuksene og overrakte oss 1000 micro:bit som vi skal dele ut til lærere på høstens lærerkonferanser, og til våre snart 100 kodeklubber. Vi ønsker å rette en stor takk til Nordic Semiconductor for den generøse gaven.

Gavepakke til skoler og kodeklubber fra Nordic Semiconductor

Gavepakke til skoler og kodeklubber fra Nordic Semiconductor

Vi er den første partneren i micro:bit foundation

Da jeg ble intervjuet av digi.no tidligere på dagen trodde jeg at vi ble den andre partneren, men takket være Tjerands iherdig oversetterinnsats, slo vi Nederland med et par timer. Det internasjonale nettstedet finnes nå i to språkdrakter: Engelsk og Norsk

Fra Philip Meitiners kunngjøring av partnerskapet

Fra Philip Meitiners kunngjøring av partnerskapet

I første omgang kommer vi til å konsentrere oss om samarbeid med f.eks. NRK og skoleverket for å oversette og tilgjengeligjøre det unike læringsmaterialet. Vår fokus er å få det spredt til å så mange som mulig, ikke å tjene penger på distribusjon. Det er viktig å understreke at det finnes mange andre plattformer som f.eks. Raspberry PI – som vi snart også kommer med en kunngjøring om.

Møter med Skolebyråden, UDIR, IKT-Senteret og NRK

Mens skaperfestivalen pågikk hadde Deichman stilt et møterom til rådighet for oss, og vi hadde en rekke møter med disse institusjonene. BBC delte sine erfaringer, og fokuserte spesielt på samarbeidet med vår søsterorganisasjon Computing at School. Sistnevnte organiserer opplegget for å undervisning i informatikk på engelske barneskoler.

Vi fikk et innblikk i de enkelte aktørenes planer, og jeg skal ikke røpe for mye av hva som foregikk på disse møtene. Like fullt mener jeg at denne dagen vil bli husket som en milepæl – der noen prosjekter ble startet, og andre fikk et pust i ryggen.

En micro:bit til alle 12-åringer i Norge?

Vi håper at vi med dette har sådd kimen til et prosjekt der vi gjentar den engelske suksessen – tilpasset norske forhold.

Statsminister Erna solberg prøvde ut Micro:BIT på Girl Tech Fest tidligere i uka. Bilde: Marius Jørgenrud, Digi.no

Statsminister Erna Solberg prøvde ut micro:bit på Girl Tech Fest tidligere i uka. Bilde: Marius Jørgenrud, Digi.no

Med slike samarbeidspartnere har vi alle gode forutsetninger for å klare det. Og vi håper at næringslivet kjenner sin besøkelsestid her!

Tusen takk…

Mange gode krefter jobber sammen for å bedre barnas digitale kompetanse i Norge. Denne gangen ønsker vi å rekke en spesiell takk til Norway Makers, Teknisk Museum, Deichmanske bibliotek, Nordic Semiconductor, micro:bit Foundation og BBC Learning. Og vår egen innsats er sikret gjennom økonomisk støtte fra Samsung og Tekna.

Takketalen ble filmet av Magnus Gulbrandsen

 

 

 

 

20160924_133625_exp

Forskningstorget er et stort arrangement for forskningsformidling som arrangeres på Universitetsplassen midt i Oslo tidlig på høsten hvert år, en fredag og lørdag. Plassen fylles med telt der det stilles ut forskning av alle slag, fra universiteter, skoler, institutter og bedrifter. Dit kommer det tusenvis av skoleelever på fredagen og en strøm av familier med barn på lørdagen. Vi er så heldige at Kodeklubben får utstillingsplass her hvert år, i det store teltet med aktiviteter for barn.

Årets arrangement var forrige helg, 23. og 24. september, og hundrevis av barn var innom Kodeklubbens utstilling. Mange fikk prøve programmering i Scratch, og det er morsomt å se at kanskje en fjerdedel av de som kommer har prøvd litt Scratch tidligere. Scratch har vært utstilt på Forskningstorget siden 2009, da i regi av Forsvarets forskningsinstitutt, og i årene før Lær Kidsa Koding ble startet var det sjelden det kom barn som kjente til Scratch fra før. Dette viser tydelig at LKKs arbeid med Kodeklubber og tilbud til skoler har gitt resultater.

I tillegg til Scratch hadde Joachim Haagen Skeie fra Kodegenet tatt med mye interessant programmerbar elektronikk, og  ikke minst en 3D-printer. Pål Grønstad Solheim, som har drevet kodeklubb på Kolbotn, stilte ut en bane med selvstyrte roboter som var et fabelaktig blikkfang og favoritten til mange små i før-kode-alder. (Pål flytter til Lillestrøm, så det kan dukke opp en ny kodeklubb der snart!) På lørdagen hadde vi med en gjeng kodeklubb-kids fra Årvoll som hjelpeinstruktører. Det var veldig nyttig for å ta unna strømmen av besøkende, og Årvoll-kidsa hadde en positiv opplevelse av å prøve seg som lærere.

Å stille ut på store publikumsarrangementer er en fin måte å vise fram det morsomme vi driver med i kodeklubbene, og det er samtidig gøy for de som er med og stiller ut. Ta kontakt med LKK dersom du ønsker tips til hvordan du stiller ut på et slikt arrangement!

20160923_112414_exp

2016-09-23-forskningstorget-robotbane

20160924_150416-forskningstorget_exp  20160924_132328_exp

I uke 31 arrangerte Kodegenet en Kodeleir i Østmarka i Oslo. Leiren ble besøkt av 20 deltakere fra store deler av landet, fra Oslo og omegn, Tinn og Bergen (!). Kodeleiren er en unik kombinasjon av tradisjonell leirskole, uteaktiviteter, programmering og 3D printing. Vi fikk også god tid til å spille både brettspill, kort og rollespill på kveldene.

Dette innlegget er hentet fra kodegenet.no/news/2016-08-15-oppsummering_kodeleir.

Dag en

Etter litt nettverksutfordringer i starten kom vi likevel godt i gang med det planlagte programmet.

Etter oppmøte på parkeringsplassen ved Skulleruddumpa startet vi dagen med en 4 km gange inn i skogen til Østmarkskapellet. Vel fremme brukte vi formiddagen til å ordne lunch, finne sengeplasser og til å sette opp 4 av de 6 3D printerne vi hadde med oss. Kurset første dagen bestod av 3D-design og 3D-printing av både navneskilt og batteriholder.

Til middag stod det hjemmelagde hamburgere og hamburgerbrød på programmet og en av gruppene hjalp til med middagstjeneste.

Kodeleir Dag en

Dag to

Dag to av kodeleiren startet med skogstur rundt rundvann og smalvann med tilhørende bading. På turen første dagen var det anledning til å sjekke ut Pokemon Go-ferdighetene, som flere av deltakerne benyttet seg av 🙂

Etter turen og lunch startet vi med Arduinoprogrammering. Her lærte vi å bruke blockuino.no for å generere Arduino-kode slik at vi kunne få LED-lamper til å blinke og bruke en DHT11-sensor for å måle romtemperaturen.

Til middag stod det hel-grillet flatbiff og sitronpoteter, som falt godt i smak!

3D-printerne fikk gått store deler av dagen og printet ut alt fra Minecraft-hus til batteriholdere. På kvelden har vi kost oss med vafler og brettspill lånt fra Deichmann på Lambertseter.

Kodeleir dag 2

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=dVuHEStVxpA]

Dag tre

Dag tre av kodeleiren startet med en gåtur til Langvann for å bade. Der var det såpass fint at barna ønsket seg tilbake dagen etter, så da bestemte vi oss for å ta med ved og marshmallow til dagen etter 🙂

Etter turen programmerte vi Arduinoen til å måle temperatur og fikk skrevet ut både navn og temperaturen på et OLED-display.

Til middag hadde vi hjemmelaget pizza med ymse topping, før programmet bød på Minecraft-spilling, 3D-printing, brettspill og kortspill.

I tillegg fikk vi laget papir raketter som ble skutt opp ved hjelp av trykkluft. Alt i alt begivenhetsrik dag 🙂

kodeleir3

Dag fire

Dag fire, nest siste dag av kodeleiren startet med frokost og en runde Arduinoprogrammering, mens det regnet ute. Vi fikk programmert visning av temperatur-graf på OLED displayet, og samtidig målt luftfuktigheten ved hjelp av DHT11-sensoren.

Etter lunch gikk vi tilbake til Langvann hvor vi badet og grillet marshmallows. Vel tilbake til Østmarkskapellet, forberedte vi middag, pasta med bolognesesaus, etterfulgt av fri aktivitet med blant annet papir-rakett oppskyter, brettspill og kortspilling.

kodeleir4

Dag fem

Siste dag av kodeleiren startet dagen med “pizza bolognese”, med resten av pastasausen fra dagen før. Etter frokost ryddet vi rommene våre og pakket klær og andre eiendeler fra rommene ned i sekkene våre.

Det aller siste kurset på kodeleiren bestod i lodding av batteripakken til Arduinoen. Batteripakken består av en 3D printet holder, et Li-ion batteri, samt både lader og step-up konverter for å gjøre Arduinoen trådløs (og ladbar).

Helt på tampen rakk de som ønsket å være med et raskt bad i Rundvann før foreldre og søsken kom innom på grillavslutning kl 14!

kodeleir5

Takk til alle som deltok!

Takk til Nora, Øystein, Andreas, Harald og Joachim som har stilt opp som veiledere og ikke minst til barna som har vært fantastisk flinke både til å programmere, være med på tur og til å lage mat og hjelpe til!

Kanskje sees vi til neste år? 🙂

Technology-Will-Save-Us_BBC_Micro-Bit_dezeen_ban

Jeg har vært skeptisk til alle dingser som skal kobles til PC’er – fordi det som regel hører med software som må installeres på nedlåste skole-PC’er. Men BBC og det norske selskapet Nordic Semiconductor har løst floken. Og dingsen er billig!

Les mer

Hofstad skole tar steget ut og innfører koding som fast del av skoleplanen. Så vidt jeg kjenner til er Hofstad første barneskole i Norge hvor alle elevene, fra 1. til 7. trinn, får muligheten til lære grunnleggende programmering og oppleve gleden ved å skape noe med datamaskinen.

asker

Prøveprosjektet kjøres gjennom hele skoleåret 2015/16, og lærerne vil selv holde kodetimer for elevene. I tillegg er koding på agendaen når skolen til våren kjører to uker med dedikert fokus på realfag; naturfag, matematikk og digitale ferdigheter. Uten noe særlig kode-kompetanse i sekken så krever en slik satsing noen fantastisk modige lærere!

Fredagen før skolestart møtte 18 spente lærere opp til en første kurstime. Med rektor Marit Strand som en positiv pådriver har skolen fått med i snitt to lærere fra hvert trinn – og alle er omtrent like ferske når det gjelder programmering. Men innstillingen er som kjent halve jobben, og her manglet det ikke på entusiasme!

Entusiastiske lærere ved Hofstad skole på kodekurs.

Entusiastiske lærere ved Hofstad skole på kodekurs.

I første omgang er planen at jeg bistår med opplæring av lærerne i to kursrunder ved skolestart. Deretter får vi se hva som trengs av støtte og videre opplæring. Etter jul legger vi opp til en oppfølging med evaluering og evt nytt kurs.

Kodetimene vil først og fremst bli koblet med kompetansemål for matematikk og digitale ferdigheter. Samtidig ser vi på mange kreative muligheter for å bruke data og koding i flere fag. For eksempel å lage animerte julekort i kunst og håndverk, eller et stavespill i engelsktimen. Eller hva med å lage din egen musikkvideo i musikktimen? Til å begynne med baserer vi oss på Scratch og Kodeklubbens oppgaver, hvor det er samlet mange fine prosjekter med ulike vanskelighetsgrader.

På Hofstad har vi kjørt Kodeklubb på kveldstid de to siste årene, så halvparten av elevene på 6. og 7. trinn er allerede drevne Scratch’ere. Det kan by på noen utfordringer med stort sprik i ferdighetsnivåer, men samtidig gir det en fin mulighet for at barna selv kan hjelpe til som veiledere og samarbeide i grupper.

Tidligere i år fikk skolen mye skryt av “IT-Minister” Jan Tore Sanner, som sammen med ordfører Lene Conradi og skolesjef Jo Fiske kom for å lære mer om Kodeklubben og initiativene rundt Lær Kidsa Koding. Det inspirerte til å ta et steg videre, og det er herlig å oppleve lærere som tør å vise vei. Jeg håper at mange nå følger på med å inkludere koding i barneskolen. Ingen tviler på at det er nyttig. Og elevene vil garantert elske det. Så da er det vel bare å hoppe i det? Lærerne på Hofstad har i hvert fall ikke tenkt å vente. Kudos!

Kodehilsen fra Thomas Rasch Brastad

"IT-Ministeren" lærer å kode på Hofstad skole.

“IT-Ministeren” lærer å kode på Hofstad skole.

Helt siden jeg fikk min første Commodore 64 på slutten av 80-tallet, har programmering hatt en høy stjerne hos meg. Gjennom hele 90-tallet satt jeg utallige timer foran skjermen, sårfingret og rødøyet etter feilsøking og utprøving. Men så, utover 2000-tallet, forsvant programmering fra portfolioen min. Hobbyen min taklet nok ikke overgangen fra Amiga 500 til PC, og ble i stedet erstattet av PC-bygging, hjemmesidesnekring og ferdige gratisprogrammer.

Da jeg så snublet borti Lær Kidsa Koding for et par år siden, våknet imidlertid den gamle interessen til liv igjen. Jeg begynte å tenke på alt jeg lærte gjennom programmeringen, og hva den har betydd for at jeg har den jobben jeg har. Det slo meg som selvfølgelig at jeg måtte prøve å få til noe rundt dette selv. Men lot det seg virkelig gjøre å starte kodeklubb i lille Trysil? Hvem skulle jeg få med meg? Til slutt tok tvilen meg, og jeg lot planene synke inn i bakgrunnen.

Kodeklubben Trysil

Kodeklubben Trysil

Men så, i forkant av NKUL i 2014 dukket Lær Kidsa Koding opp i livet mitt igjen. Gjennom mitt verv i NPeD (Norsk Pedagogisk Dataforening) var jeg så heldig å få bidra til at Simen Sommerfeldt fikk vår hederspris for å ha startet bevegelsen, og jeg benyttet konferansen til å sluke alt jeg kom over av tips til kodeklubben. Jeg fikk ikke gjort noe mer ut av det før sommerferien, men så fort kaoset rundt skolestart var ferdig i august/september, begynte jeg å legge konkrete planer.

Det første jeg gjorde, var å skaffe meg medhjelpere. Det viste seg å ikke bli bare enkelt, da knapt noen jeg kjente hadde programmeringserfaring. Etter en del skuffende runder klarte jeg imidlertid å overbevise et par barneskolelærere om å bli med på prosjektet. De hadde aldri programmert før, men kunne være med som voksne “assistenter”, om ikke annet. Etter å ha vurdert et par alternativer i forhold til lokaler, endte vi opp med å legge klubbkveldene til ungdomsskolens datarom. Da slapp ungdommene å ta med egne PCer, og siden (nesten) alle deltakerne var elever ved grunnskolen i Trysil, hadde de allerede brukere de kunne logge seg på med.

Så kom et annet stort spørsmål: Hva skulle vi programmere? Jeg hadde latt meg imponere av enkelheten i Scratch, og så for meg at dette ville være en god inngangsport. Riktignok var de noen av de eldste ungdommene som forsvant etter én klubbkveld (de var sikker på at de skulle lage Call Of Duty i løpet av 14 dager), men det betydde at det var enkelt for både ungdommer og voksne å lykkes. Og, siden Lær Kidsa Koding allerede hadde oversatt noen opplegg til norsk, var det egentlig bare å sette i gang.

Den 12. november 2014 kunne vi så klippe den metaforiske snoren for Kodeklubben Trysil. Vi hadde gått ut med invitasjon til alle mellom 10 og 20 år, og var veldig spent på om noen i det hele tatt ville komme. Derfor var gleden stor da hele 22 ungdommer møtte opp første kvelden. Mange av disse ble med hele vinteren, og det var til sammen 35 ungdommer som var innom i løpet av sesongen.

Ivrige kodere

Ivrige kodere

Vi hadde satt opp et rangeringssystem med inspirasjon fra Kodeklubben Trondheim, og håpet at det ville inspirere ungene til å lage massevis av egne prosjekter. Dessverre var det bare et fåtall som tok nivået såpass fort at de kunne klare seg på egenhånd, og det ble mange felles prosjekter i stedet. Da meldte det seg en annen utfordring: Har vi nok ferdige opplegg til å fylle en time hver uke? Og er oppleggene lagt på passelig nivå for medlemmene våre? Her begynte jeg fort å bite negler, da det ble klart at vi nok ville gå tom for stoff mye fortere enn planlagt. Løsningen? Å lage egne opplegg.

Jeg begynte å tenke på enkle spill jeg hadde spilt i min ungdom, for å hente inspirasjon til passe lange opplegg. I begynnelsen laget jeg et prøvespill, og noterte ned noen stikkord for meg selv som jeg brukte underveis på klubbkveldene. Men, jeg fant kjapt ut at dette ble lite gjenbrukbart. Derfor begynte jeg å lage instruksjonsvideoer (slik at de som var borte hadde mulighet til å prøve det samme som oss), og papirversjoner av oppleggene. Disse papirversjonene var ikke like detaljerte som de vi hentet fra Kodeklubbens bank, men såpass instruerende at de skulle kunne brukes uten voksenhjelp. Det ble til slutt 4 slike komplette opplegg, pluss noen ekstra videoer og forslag til forbedringer av eksisterende opplegg. Alle oppleggene ligger tilgjengelig på hjemmesiden til (Kodeklubben Trysil). Her er et eksempel på et slikt opplegg: Lavaball.

Og videoen som hører til:

 

Til slutt vil jeg ta med noen erfaringer fra denne første sesongen, som varte fra november til påske:
• 35 ungdommer i alderen 10-16 år var innom
• Vi fikk 5000,- i støtte fra kommunene, som bl.a. ble brukt på minnepenner med ekstra innhold (musikk, lydeffekter, figurer) til Scratch. Alle som var innom fikk hver sin minnepenn.
• Scratch-kortene (som vi hentet her) var til god hjelp. Vi burde ha brukt dem tidligere, og også laget noen egne. Prosjekt til høsten.
• 1 time hver uke ble litt for kort, litt for ofte. Neste år skal vi legge om. Enten 2 timer annenhver uke, eller tre timer en gang i måneden.
• 3 voksne er minimum når vi bikket 20 ungdommer, kunne sikkert hatt en eller to til.
• Rankingsystemet ble ikke brukt til det fulle, bør oppmuntres mer neste år.
• Elevene på barneskolen ble plutselig klassens eksperter under Kodetimen før jul, og flere vokste på det.

Artikkelforfatter

Ole Kristian Pedersen

Jeg anser meg selv som selvlært. Jeg lærte meg selv å programmere i niende klasse. Det tok meg lang tid å komme i ordentlig i gang. Jeg var interessert i datamaskiner og likte å spille dataspill – men det å programmere var noe helt nytt. Det var mange problemer jeg møtte på i starten. Hvor begynner man egentlig? Hvilket språk? Hva slags læringsressurser er tilgjengelig? Alle disse er spørsmål jeg vil prøve å besvare i denne teksten.

Da jeg begynte å programmere var det svært begrenset med læringsressurser. Det fantes noen videoer på youtube, mange nettsider og bøker – det aller aller meste på engelsk. Det var mye å velge i, og det var ikke lett å vite hvor man skulle begynne. Tilstanden har ikke blitt noe bedre i dag. Du kan fremdeles ikke unngå å kunne lese engelsk – dokumentasjon og læringsressurser er ofte på engelsk. Det finnes imidlertid flere ressurser på norsk i dag enn da jeg lærte å programmere.

Jeg begynte med å lære meg Python. Dette er et språk som er veldig godt egnet for de som er helt nye, men også de mer erfarne. Alternativt kan det å lære seg HTML og CSS for å kunne lage noen enkle nettsider kan også være et godt utgangspunkt. HTML/CSS er teknisk sett ikke programmeringsspråk men såkalte “Markup Languages”. Disse språkene kan likevel være nyttig å lære, spesielt om du skal lære deg å programmere interaktive nettsider i JavaScript. Etter at du er godt kjent med et par programmeringsspråk, så er det ikke så vanskelig å lære ett til. Programmeringsspråk er stort sett like, bare med litt andre navn og en litt annerledes måte å skrive på.

Det er mange språk å velge mellom…

Bøker er undervurdert. Å lære seg å programmering fra ei ordentlig bok er ekstremt nyttig. Du kan ikke kopiere koden direkte fra et nettsted eller liknende, men må skrive koden selv. Den treningen du får ved å skrive all koden selv, lete etter feil osv. er utrolig viktig for både for å lære seg å forstå hvordan det aktuelle programmeringsspråket fungerer, men også for å “få det i fingrene”. Dermed kan du skrive koden raskere og du får en “følelse” for hva som er rett, og hva som er galt. Du lærer svært mye mer av å skrive koden selv – kanskje først skrive av eksempelet i boka, før du senere endrer på koden for å se hva som skjer.

CodeSchool - enda en YouTube-kanal

CodeSchool – enda en YouTube-kanal

Det er selvfølgelig ikke noe problem å lære fra nettressurser, men husk på at du lærer mest av å skrive koden selv. Av alle ressursene som finnes på internett, så er det spesielt verdt å merke seg YouTube-videoer, gratis bøker, nettsteder/blogger og interaktive nettsteder. Imidlertid er det viktig å huske på at innholdet du finner på nett ikke alltid er oppdatert, og kanskje ikke gjelder lenger.

YouTube-videoer er en uvurderlig ressurs, du kan bare søke opp det man ønsker å lære om og som regel eksisterer en video om akkurat det man ønsker å lære. For eksempel har en foreleser ved NTNU lagt ut mange videoer om programmering i Python (på norsk).

Det finnes en mengde gratis bøker og nettsteder, og akkurat hva som passer for deg avhenger av hva du har lyst til å lære. Har du lyst til å lære Python kan du for eksempel begynne med boka Automate the Boring Stuff, eller om du har mer lyst til å lære JavaScript kan du prøve deg på Eloquent JavaScript. Begge bøkene kan leses gratis på nett. Internett har utrolig mange læringsressurser, men heldigvis er det noen som har laget en liste for oss, den kan du finne her. Søk etter det du har lyst til å lære om, for det finnes trolig på denne lista. Jeg må i tillegg nevne Lær Kidsa Koding sin egen oversikt, samt Kodeklubbens nettressurser (på norsk).

Sist, men ikke minst: interaktive nettsteder. Denne typen nettsteder er noe nytt som har kommet de siste årene, og var ikke noe som fantes da jeg lærte å programmere. Blant disse kan spesielt Codecadmy, og HackerRank være aktuelle. Slike nettsteder er ofte gode for å lære seg det grunnleggende, men gir ofte ikke den samme dybdeforståelsen som en bok eller en lengre tekst ville gjort. Dermed kan det ofte være et godt sted å begynne på et av disse nettstedene, også kan du gå videre til en god bok eller en annen mer dyptgående læringsressurs etterpå.

Codecademy lar deg skrive kode rett i nettleseren!

Codecademy lar deg skrive kode rett i nettleseren!

Hva gjør jeg når jeg har lært meg å programmere? Vel, man er aldri utlært. Noen omtaler programmering som en kunstform som det kan ta et livsløp å mestre. Man kan alltid gjøre seg nye erfaringer. En av de beste måtene å lære på er å lage noe selv. Prøv for eksempel å lage ditt eget nettsted, ditt eget spill, eller kanskje din egen app? Du vil lære enda mer av dette. Du må tenke deg frem til løsninger på egenhånd, og ikke bare løse oppgaver lagd av andre. I tillegg så er det utrolig kult å kunne vise frem noe man har lagd til andre.

Jeg vil ønske deg lykke til videre på veien i programmeringens verden. Vi kodes!

Ole Kristian Pedersen, Kodeklubben Trondheim.

 

Den første helga i juni arrangerer Kartverket og Difi hackathonet #hack4no på Hønefoss over temaet kart og åpne data. I den forbindelse inviteres også alle datainteresserte barn og unge til junior-hackathon.

Ideene bak junior-hackathon slekter mye på kodeklubbene. Vi vil vise barn hvordan de selv kan være kreative og skapende med datamaskinen. Samtidig er det litt ekstra fokus på å vise frem at åpne data kan være nyttige også for barn og unge, hvor vi vil presentere noe av det som finnes og lære dem å ta dataene i bruk. For eksempel ved å lage Minecraftverdener konvertert direkte fra åpne kartdata.

Deltager på hackathon?

Om du allerede tenker å delta på Hackathon er junior-hackathon en glimrende anledning til å dele datainteressen med hele familien. Både hackathon og junior-hackathon foregår ved hovedkontoret til Kartverket utenfor Hønefoss.

junior-hackathon

Barn som ønsker å delta?

Junior-hackathon er for barn og unge med ingen eller en del programmeringserfaring, og vil være en arena hvor de vil oppleve hvordan man bruker datamaskinen på en kreativ måte. Samtidig vil de treffe barn og voksne med tilsvarende interesser. Programmet inkluderer ting som programmering i Minecraft, rebusløp, hvordan GPS virker, hvordan lage sine egne kart, og hvordan man bygger en app. Hovedprogrammet er tilpasset aldersgruppen 12 – 16 år, men mange av aktivitetene vil også passe fra 8 år og oppover, i tillegg til at de yngre barna får egne utfordringer i blant annet Scratch og Lego (i et program vi har kalt junior-junior-hackathon).

Bidra på andre måter?

Ungdom og voksne som vil være med å veilede barna eller bare er nysgjerrig på hva barna gjør er hjertelig velkomne til Hønefoss disse dagene. Om du har noe du vil lære bort til barna, for eksempel datavisualisering i Processing, interaksjon med omverdenen gjennom Arduino eller helt andre ting så ta kontakt med junior-hackathon-ansvarlig Geir Arne Hjelle.

Praktisk å vite

Junior-hackathon foregår fredag 5. juni og lørdag 6. juni ved Kartverkets hovedkontor på Hønefoss. Deltagelse er gratis, og alle måltider er inkludert. Junior-hackathon starter klokken 15:00, men om noen barn kommer tidligere (hackathon starter på morgenen) vil det være aktiviteter også før klokken tre. All info, inkludert påmelding og informasjon om overnatting, finnes på nettsiden http://hack4.no/. Se også flyer for junior-hackathon.

Ta med deg selv og barna til Hønefoss første helga i juni! Påmelding innen 17. mai.

www_kidsakoder_no_wp-content_uploads_2014_10_Vi-lærer-kidsa-koding-1_pdf
Denne måneden er vi i Vestby Nytt, et magasin som distribueres til alle 6.900 husstander og 600 bedrifter i Vestby kommune, samt 500 husstander på Sjøhagen. Kodeklubben er populær, og 26 barn har vært innom til nå 🙂 Vi trenger flere frivillige. Vi vil gjerne tilby programmering i Minecraft, og trenger derfor frivillige som kan noe om dette. Håper noen kunne tenke seg å bidra! Artikkelen i Vestby Nytt finner du her:  Vi lærer kidsa koding (1)

PragPub, tilgjengelig på http://theprosegarden.com/ er et interessant månedlig magasin om programmering (magasinet har sitt utspring fra Pragmatic Bookshelf) hvor man får mye fin innsikt i både historie, nye trender og språk innen programmering osv. I år har de også hatt litt fokus på barn og programmering, og de har samlet flere artikler om å lære barn å programmere i et gratis Special Issue. Dette kan du laste ned som pdf, epub eller mobi fra forsiden (se boksen What’s In It?)

Happy reading! (og kanskje de vil være interessert i å høre noe om erfaringene til LKK også?)

pragpub_special

I går hadde vi vår første “virtuelle samling”. Vi slet naturlig nok med noen tekniske problemer underveis. Men oppsummert er vi veldig fornøyde, og kommer til å gjenta det jevnlig – kanskje en gang i måneden. For dette bragte oss virkelig sammen som en bevegelse. Vi fikk utvekslet erfaringer og behov på en veldig effektiv måte, og det var en glede å få lov å applaudere alle som gjør en fantastisk innsats rundt omkring.

Stas å få hilse på barna som kodet i Tromsø!

Stas å få hilse på barna som kodet i Tromsø!

Utdrag: Vi orienterte litt om nettstedet (og at vi trenger bistand med WordPress!), om den kommende kodetimen, og etterlyste hjelp til en kodeklubb som trenger undervisere. Dessuten fikk vi høre Tjerand fortelle om den fantastiske suksessen til Kodeklubben Trondheim og hilse på Bjørn og barna som kodet i Tromsø. Dessuten fikk vi pratet med Herdis som jobber ved Biblioteket i Bergen, og Pernille fra Høyskolen i Østfold. Øystein Imsen og Merete Bolstad kunne dessverre ikke delta, men vi leste også litt høyt om KoduCup og hva de har fått til i Narvik. Det var en del som prøvde å stille spørsmål underveis, og dem fikk vi ikke med oss. Men vi skal skjerpe oss og besvare dem neste gang. Jeg har på oppfordring samlet noen erfaringer med hangouts i denne bloggposten

URL til hangout er: https://plus.google.com/b/117332989747976156929/events/c42061a56a5v4kr5lo5m62dnpog

For å gjenta litt om hensikten:

  • Dette skaper kontinuitet og samhold: Vi er mange folk som er spredt over landet, og trenger felles møteplass.
  • Vi kan diskutere viktige ting som gjelder hele bevegelsen, og folk føler at de kan delta
  • Det gjør oss transparente
  • Dersom noe må være konfidensielt må vi ta det off the record i en annen sammenheng
  • Dersom noe fortjener egne møter (f.eks skole, kodetimen, etc) så tar man en breakout senere med dem det gjelder, og de rapporterer inn i neste møte hva de har gjort eller fant ut
  • Det er en fin måte å rekruttere hjelp på. Dersom vi snakker om noe som vi trenger hender til, kan folk melde seg på

Alle kan dermed følge med på hva som skjer i LKK/Kodeklubben. Og om de ikke fikk det med seg ligger det på
YouTube–kanalen til Lær Kidsa Koding.

Er hvitt tre er et perfekt webcamstativ når en skal få et bra perspektiv!

Er hvitt tre er et perfekt webcamstativ når en skal få et bra perspektiv!

Mandag denne uka startet vi opp Kodeklubben i Tromsø. Tirsdag fikk vi også vært med Lær Kidsa Koding sitt Hangout!

Hangout med Lær Kidsa Koding og Kodeklubben i Tromsø

Hangout med Lær Kidsa Koding og Kodeklubben i Tromsø

Les mer