Under Arendalsuka ønsker vi å sette søkelys på problemstillinger som bremser regjeringens ambisjon om å innføre undervisning i koding i grunnskolen. I samarbeid med vår partner Samsung inviterer vi derfor til  kodekurs og debatt hos IKT-Norges hovedkvarter Castelle i Pollen

Les mer

Denne kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 26.1.2018. Det er verdt å bemerke at DN utfordret Kunnskapsministeren på innholdet i en reportasje i samme nummer, hvorpå minister Jan Tore Sanner mente at vi burde starte koding i 1. klasse!

Den 19. Januar publiserte DN en kronikk av Simen Gaure og Eric Nævdal der de på et veldig merkelig grunnlag argumenterer mot at barn skal lære seg programmering. Artikkelforfatterne skriver at økonomer og andre som “ikke har greie på hva de snakker om” mener at barn bør lære å programmere.

Jeg skal ikke kommentere påstanden om kunnskapsløshet. Men en artikkel som bruker dette som premiss for å tale i mot koding i skolen fortjener å bli imøtekommet med saklig argumentasjon. Og vi i Lær Kidsa Koding vet definitivt hva programmering er og hvorfor det er viktig å innføre i skolen.

Vi må gi barna en god start i en digital verden

Vi lever i en digital verden der omtrent alt som skjer rundt oss styres av dataprogrammer. Vi har aldri vært omgitt av så mange datamaskiner som nå. Å kunne lage eller forstå hvordan programmer virker, bør derfor være en elementær kunnskap – omtrent som sløyd har vært til nå. Ikke alle skal bli programmerere, og ikke alle skal bli snekkere. Men vi må gi folk mulighet til å forstå verden rundt seg, og fikse enkle ting hjemme eller på jobb. Og ved å programmere lærer barna seg «Computational thinking«, som på norsk betyr en systematisk tilnærming til problemer. Denne ferdigheten kan de dra nytte av i utallige sammenhenger, selv om de ikke skal bli programmerere.

Mestringsfølelse og skaperglede med koding! (Foto: LKK/Ylva Seiff Berge)

Ved å programmere lærer barna at hvis det er noe de ikke liker, kan de endre det. Hvis de ønsker noe, kan de lage det. Denne følelsen av å kunne styre og lage digitale verktøy gir barna nødvendig selvtillit, og et startpunkt for å bli fullverdige innbyggere i en digital verden.

Vi havner bak resten av Europa om vi ikke tar grep

I dag er tilgjengelighet på folk som kan skape IT-systemer en grunnleggende forutsetning for Økonomisk vekst. Slik skoleverket er i dag, får ikke barna våre mulighetene bli skapere av digital teknologi, men blir hensatt til rollen som rene forbrukere. Dette står i sterk kontrast til hvordan de tenker i våre naboland, deriblant Sverige: Denne rapporten viser hvordan andre land i Europa ligger foran oss: 12 land har innført koding i skolen etter at vi startet LKK i 2013. Hva gjør dette med konkurranseevnen vår fremover?

Denne kompetanseundersøkelsen viser kritisk mangel på IKT-kompetanse: Til tross for noe lavere konjunkturer øker mangelen på IKT-kompetanse, og Norsk IKT-næring mangler i dag folk til 6300 IKT-arbeidsplasser. Tar vi med store brukere av IKT dvs. virksomheter som ikke er regnet som IKT-bedrifter, men som har store interne IKT-avdelinger er mangelen på kandidater til over 8600 arbeidsplasser. Det er gjennomgående kandidater med høyere universitets- og høgskoleutdanning som etterspørres.

Når barna ikke får noen kompetanse i grunnskolen, vil de som skal studere informatikk på høyskoler stille veldig svakt ved starten av studiene: Det blir som om en analfabet skulle ta hovedfag i Norsk. I andre land hvor de har koding på skolen, vil selvfølgelig studentene stille mye bedre forberedt, og dermed kunne studere mer avanserte temaer innen informatikk.

Vi må få ned antall skandaleprosjekter

Ved siden av argumentene for å øke rekruttering til IT-Yrkene, er det flere argumenter for at alle bør få noe innføring i koding:

  • Mange skal senere ha roller der de blir bestillere av IT-systemer til arbeidsplassen sin. Andre skal bli politikere og ta beslutninger som berører IT. Da må de skjønne mer enn word og powerpoint!
  • I mange yrker – som økonom og bygningsingeniør – bruker de verktøy som lar seg scripte. Dermed blir de som har lært litt koding i stand til å utføre jobben mer effektivt

Skoleverket svikter barna om vi ikke tar grep

I opplæringsloven står det at skolens mandat er å forberede elevene på det nåværende og framtidige samfunnet. Skolen har en viktig rolle for å utjevne skiller, og sørge for at alle barn i Norge har like muligheter og får lik opplæring. Hvis vi ikke innfører koding som grunnleggende ferdighet i skolen, svikter skoleverket dobbelt her: De hverken forbereder barna på fremtiden eller motvirker sosiale forskjeller.

I dag er det ofte barn fra ressurssterke hjem eller velstående strøk som får kode på kodeklubb eller lærer det hjemme. Det betyr at vi forsterker og bekrefter de sosiale forskjellene, og skaper et digitalt skille. For at alle skal få lik sjanse, må det inn som en grunnleggende del av undervisningen.

 

Etter at kronikken ble publisert, fikk jeg spørsmål om faglig plassering i skolen. Bør programmering være eget fag? Nei. Vi synes at skolen bør ha det som en naturlig del av undervisningen i de eksisterende fagene, for eksempel fysikk, matematikk, historie og kunst og håndverk. På den måten lærer barna at programmering er nyttig for et formål. I England kjørte de på med informatikk som eget fag i småskolen – litt for ambisiøst etter min mening. Andre fag må ikke lide.  Og jeg mener ikke at programmering bør bli en SENTRAL del av f.eks. historie. Men om barna skal fremføre noe, kan de jo lage et Scratch-program som viser hvordan landegrensene flyttet seg etter første verdenskrig i stedet for å bruke Powerpoint.

 

 

Årets TV-aksjon går til UNICEFs arbeid for å gi utdanning til barn i krig og konflikt. I samarbeid med  Lær Kidsa koding vil de sette fokus på hvor viktig det er med skoler og skolegang.

Les mer

Lær Kidsa Koding har siden 2013 jobbet for å få programmering inn i grunnskolen. Vi har arrangert tallrike kodekurs for lærere rundt i om hele landet, og produsert et omfattende undervisningsopplegg med direkte knytning til læremål i skolen.

Ved å få programmering inn i grunnskolen vil skolene bedre være i stand til å oppfylle målsetningen i utdanningsloven om å motvirke sosiale forskjeller og forberede elevene på deltagelse i det nåværende og fremtidige samfunnet.

En stor seier! Og vi i LKK vil bidra til at det blir en suksess

At vi har nådd en viktig milepæl motiverer oss bare enda mer for å fortsette å trekke sammen mot målet om at alle barn skal få anledning til å bli skapere, ikke bare forbrukere av digital teknologi.

Her er punkene i strategien vi har tatt tydeligst til orde for:

  • Teknologi og koding inn i skolens læreplaner
  • Valgfag i koding permanent ordning fra 2019
  • Nasjonalt forsøk med koding som programfag i videregående
  • Styrke digital kompetanse i lærerutdanningen
  • Styrke forskning og formidling om IKT og læring

Lanseringen av denne strategien er en viktig merkedag for oss, og vi vil mobilisere våre godt over 3000 frivillige, 130 kodeklubber, og næringslivet og alle andre aktører i nettverket for å bidra til at dette kan lykkes.

I LKK-nettverket finnes det en stor gruppe med lærere som har lært seg koding og bruker det i undervisningen. Kombinert med at vi også har folk med informatikk-bakgrunn og bransjeerfaring, stiller nettverket vårt med de beste forutsetningene for å kunne være partnere til utdanningsmyndighetene og skolen lokalt i denne prosessen.

Dette er også en seier for alle mammaene og pappaene, alle lærerne, bibliotekarene, folk i bedrifter, i akademia, og andre frivillige over hele landet som gjennom frivillig innsats og støtte fra institusjoner har brakt oss dit vi er nå.

Les mer: Framtid, fornyelse og digitalisering
Les mer her om hvorfor vi mener det er viktig med programmering i skolen: Koding, skole og politikk – et intervju

 

Kontakt:

Simen Sommerfeldt: 99507733
Helge Astad: 93295452
Torgeir Waterhouse: 41612096

Vi ble utfordret av en journaliststudent til å svare på noen spørsmål om hvorfor vi mener koding i skolen er så viktig – og hvordan vi opplever at saken står politisk. Det er alltid nyttig å trimme argumentasjonen, og her deler vi svarene med deg. Det kan være nyttig i valgåret 2017!

Les mer

Med alle popstjernene som forsvant, Brexit og Trump-seier var 2016 et traurig år på mange vis. Men dersom du som jeg synes vi bør Lære Kidsa Koding, kan du få noe oppmuntrende å lese på her: 2016 var et bra år for saken!

juleprofil

Les mer

kodetimen_klasserom

Med over 108.000 deltagere har vi nådd nesten to hele årskull i barneskolen! Dette gjør Norge til et av landene med høyest prosentvis deltagelse i verden. Alt dette kan vi takke lærerne og de frivillige for! Vi håper at politikerne oppfatter denne store interessen, og sørger for at vi får koding og informatikk som faste innslag i undervisningen.

Les mer

I Drammen kommune er alle 8000 elevene påmeldt årets kodetime. De oppfordrer andre kommuner til å gjøre det samme. Jeg tok en prat med Ingvild Waage (Prosjektleder for digital læring ) for å høre bakgrunnen for påmeldingen og kommunens satsing på programmering i skolen.

 

Ingvild Waage. Prosjektleder i læringsløpet. 

Ingvild Waage. Prosjektleder for digital læring.

I Drammen er fremtidens kompetanser en del av kompetansegrunnmuren i Læringsløp Drammen, kommunens nye kvalitetsplan. Vi viser med denne påmeldingen at programmering er en viktig del av digitale ferdigheter, sier Ingvild. 

Målet til området Digital læring som ligger under “Fremtidens kompetanser” i læringsløp Drammen er: “Barn og unge er digitalt dannende, kompetente og bruker kompetansen til samhandling, innovasjon, kreativitet, berikelse og optimalisert læringsutbytte”.

Vi ønsker å gjøre teknologi  til en naturlig del av hverdagen for elever, og skal utnyttes for å skape gode og stimulerende læringsmiljøer. Digital kompetanse, det å tilegne seg kunnskap og behandle informasjon, produsere og bearbeide, kommunisere og ha digital dømmekraft, er viktige deler av kompetansegrunnmuren som må dannes i løpet av læringsløpet for elevene som skal mestre sine liv videre og lykkes i arbeidsmarkedet.

Digitale verktøy og tjenester skal mestres i seg selv, men de skal også brukes som en naturlig og integrert del av læringsarbeidet for øvrig. Bruk av teknologi gir barn og unge evnen til innovasjon, nytenking og omstilling. Digitale verktøy og tjenester vil ikke i seg selv endre didaktikken. Derfor er det viktig å legge til rette for at pedagogene skal kunne stimulere og veilede elevenes teknologibruk i skole, sier Waage.

Alle skolelederne i Drammen var samlet for å planlegge og melde på elevene til årets kodetime.

Alle skolelederne i Drammen var samlet for å planlegge og melde på elevene til årets kodetime.

Flere skole i  Drammen har prøvd ut programmering i undervisningen, og erfaringene fra dette viser at ferdighetene kreativitet, utholdenhet, abstrakt tankegang, samarbeid og algoritmisk tankegang trenes og brukes. Elevene bruker sine kreative sider for å skape noe nytt. Gjennom å analysere, teste, feile, reparere og starte på nytt, trener eleven utholdenhet i utfordringer de møter. Abstrakt tankegang kommer som en konsekvens av at programmering for elevene oppleves som konkret. Ved å jobbe med konkreter og halvkonkreter får man etter hvert oversikten over det abstrakte.

Dette viser at programmering også kan ses i sammenheng med flere fag som f.eks. matematikk. Algoritmisk tankegang er også direkte lenket til matematikk gjennom hvordan man strukturer og planlegger hvordan man kan løse et problem. Store programmer skapes ikke av en enslig programmerer, men av et team som løser sine oppgaver i fellesskap. Samarbeid trekkes derfor også frem som en av de viktige ferdighetene av Ludvigsen utvalget.

Skolelederne fikk også se hvordan programmering kan brukes i praksis ved blant annet å programmere med micro:bit

Skolelederne fikk også se hvordan programmering kan brukes i praksis ved blant annet å programmere med micro:bit.

Påmeldingen til årets kodetime er bare starten, sier Ingvild. Vi ønsker at elevene i Drammen skal få lære programmering som en ferdighet for å utvikle sin forståelse av digital teknologi.Derfor melder vi på alle elevene på årets kodetime som et tydelig uttrykk for at Drammen kommune har tatt fremtidens kompetanse på alvor.