7. oktober startet vi Kodeklubben Sandefjord og siden har det vært stille fra oss her i Sandefjord. Det betyr ikke at vi ikke har gjort noe, snarere tvert i mot. Det har vært vanskelig å få tid til å gjøre noe annet enn å kjøre på med Kodeklubben i en travel hverdag.
Siden 7. oktober har vi hver mandag hatt kodeklubb og et oppmøte hver gang på mellom 20-25 barn og ungdommer. Det har vært en enestående positiv tilbakemelding og vi har rett og slett ikke hatt kapasitet til å ha flere barn eller ungdommer, litt mer om hvorfor senere.
Form og farge
Her i Sandefjord bestemte vi oss tidlig for at vi ønsket å finne en modell som skalerte bra og var inkluderende. Vi bestemte oss også for ikke å bite over for mye, da vi vet hvor hektisk hverdagen er. Det første vi gjorde var å etablere et styre bestående av 4 medlemmer; Christer Stenbrenden, Terje Rove Pettersen, Damien Egan og undertegnede; Einar Ingebrigtsen. Vi bestemte oss for å etablere en organisasjon i Brønnøysundregistrene for å fremstå mer solid, men også samtidig med det for øye at det blir lettere å føre en eventuell økonomi for organisasjonen. For de som er involvert og jobber med barna har vi da også hentet inn politiattester, slik at alt det formelle er på plass. I tillegg har vi også fått veldig god hjelp av foreldre i kretsen med blant annet gjennomføring og hjelpe barna når vi har hatt kodeklubb.
Så var det dette med skalering; vi ville ha en modell som gjorde at vi kan repetere en eventuell suksess rundt omkring i Sandefjord. Hadde vi åpna for at alle i Sandefjord kunne komme samtidig, så hadde vi knekt ryggen – oppmøte har alltid vært veldig bra. Vi valgte derfor å jobbe i den skolekretsen som styret bor i; Store Bergan skolekrets. Utfra dette tok vi kontakt med barneskolen for å se på muligheten for å benytte en av datalabene dems, med det for øyet å være inkluderende – slik at alle kan komme selv om man ikke har en bærbar datamaskin. Store Bergen ved rektor Gunnar Straand var raskt på ballen og var veldig positiv og vi fikk tilgang etter første møte og utlevert egne nøkler til datalaben. Stor takk for tilliten.
Tanken videre var da å rekruttere ungdommer fra ungdomskolen i samme skolekrets som studentpartnere for de minste. Vi fikk da rekruttert via en i styret vårt; Terje Rove Pettersen, som da er lærer på ungdomsskolen vi ønsket oss. Han hadde allerede kjørt en del Scratch med ungdommene i forbindelse med valgfag og hadde en gruppe som det gikk å rekruttere i. Undertegnede tok en presentasjon for disse hvor det ble vist frem litt ulike kule ting, med min bakgrunn fra spill utvikling lente jeg meg litt på grafiske ting og fikk tent en liten ekstra gnist.
I og med at ingen av oss har noe erfaring med å kjøre dataklubber, valgte vi derfor å stoppe der – en skolekrets. Målet er da å lære utfra denne skolekretsen hva som fungerer og dra ut det til å bli et eget konsept som vi da kan forsøke å duplisere rundt på skoler.
Innhold
Det å ha nok innhold når man kjører så ofte som vi har gjort og med 2 timer hver gang har vist seg å være en av de største utfordringene. Vi valgte å kjøre Kodeklubbens opplegg for Scratch som senere bygger inn i Web utvikling og Python. Det ga oss en pangstart og fungerte veldig bra og ikke minst ga det en struktur som gjorde at vi visste godt hva vi skulle gjøre. Utfordringen for vår del ble 2 ting; mengden innhold – samt interessenivået til barna. Vi så fort at vi kom til å slippe opp for innhold og bestemte oss for å spe på litt med variasjon slik at det kunne holde lenger. Etterhvert fikk vi tilbakemelding fra barna at de syns det var litt kjedelig med Scratch. Det har nok mer med hvordan vi eksekverte på, fremfor at Scratch er kjedelig. Det er jo tross alt utrolig mye som kan gjøres med Scratch. Men jeg tror formen ble litt for mekanisk. For ungdommene valgte vi å gå forbi Scratch delen av pensumet og rett på Web utvikling og heller da dele gruppen i to hvor den første halvdelen av hver mandag var for de yngste med da ungdommene som mentorer / studentpartnere. Som gulrot for ungdommene ble det da å lære ting de syns var kult, og det er vel den siste delen vi endelig begynner å forstå hva er; Minecraft.
Etter nytt år etter noen måneder med søken etter hva som er riktig gulrot for ungdommene skjønte vi at Minecraft er nødt til å være i sentrum av det vi gjør. Og det er jo egentlig bare kult. Minecraft har veldig mange muligheter, både i selve Minecraft, men også på utsiden og inn mot Minecraft. Utfra dette prøver vi nå å fokusere på å lære bort det å programmere utvidelser til Minecraft, kople oss opp mot Minecraft utenfra for å hente informasjon og ikke minst kunne styre Minecraft utenfra også. I tillegg finnes muligheter som det å kople Minecraft og eksterne fysiske ting som Arduino sammen og gjøre ganske mye kult. Det vi også har funnet som en rød tråd er at vi kommer til å gjøre alt med JavaScript. Først og fremst siden JavaScript er mest sansynlig det mest tilgjengelig språket om dagen, alle har muligheten til å skrive JavaScript på omtrent alle platformer som er der ute nærmest uten å installere noenting som helst. Ved å holde en rød tråd, tror vi det er lettere å plukke opp de grunnleggende ferdighetene innen programmering som gjør at man lettere forstår andre språk. Vi kommer til å eksponere dem underveis for andre ting også, men fokuset er på JavaScript.
Konkret gjør vi nå en jobb med å utvikle egne hjemmesider som kommer til å være på http://sandefjord.kodeklubben.no, her vil ungdommene være med å bidra. Løsningen blir utviklet med bruk av GitHub som kildekodekontroll og vi har allerede lært ungdommene om forking, cloning, pull requests og mer. Dette må nødvendigvis repeteres. Vi kommer også til å lage flere videoer som denne for å ha en referanse for ungdommene å gå til når de står fast. Målet er å få dem til å gjøre ting på fritida og bli litt bitt av basillen :).
Erfaringer
Vi har nok gjort oss en god del erfaringer, og det er disse vi kommer til å høste av når vi kommer til skoleårets slutt. Hva fungerte og hva fungerte ikke. Vi har ikke noen konklusjoner her enda men har allerede gjort noen justeringer underveis. Blant annet tillot vi å ikke ha noen nedre aldersgrense, som førte til at vi hadde helt ned til 6åringer der. Det fungerte til en hvis grad, men ble nok litt mer støy enn vi ønsket oss og kuttet derfor etter nytt år til 3. klasse og oppover. Det skapte en mer fokusert gruppe.
Vi jobber på og håper dette er en modell som fungerer for oss og at vi klarer å duplisere den ut i Sandefjord.
