Sjefer trenger og digital kompetanse. Vi jobber knallhardt for at barn skal lære koding, men for at dagens ledere skal kunne forstå sin egen samtid må de også forstå digitale verktøy. På Arendalsuka har vi lært direktører koding, men det finnes også direktører som allerede kan kode. Frivillig i Lær Kidsa Koding og ansatt i Geodata Kristine Smaadal har intervjuet sjefen sin om dette:
Kan du kode? Når begynte du å kode?
JA! Jeg begynte å kode da jeg var 19 år gjennom studiene og ble hektet fra dag én. Det første språket jeg lærte var Pascal, og klarte å skrape sammen penge til min første PC noen måneder etter at jeg begynte å studere. Den gangen måtte jeg faktisk ut med hele 14 000 kr for en ny IBM-maskin. Ellers har jeg kodet i jobbsammenheng også; de seks første årene i jobb gikk i ren koding, så jeg har en del erfaring.
Geir Hansen koder Star Wars sammen med Kristine Smaadal
Hvorfor liker du koding?
Fordi det er uendelige muligheter for å være kreativ.
Er det vanskelig å rekruttere utviklere?
Ja, dessverre. Det er stor etterspørsel etter folk som kan koding i dag, og derfor er det også vanskelig å tiltrekke seg folk med denne kompetansen. Koding er dessuten ikke bare koding. Det finnes mange ulike retninger, som f.eks. automatisering av arbeidsprosesser, kvalitetssikring, ren utvikling av applikasjoner/programvare, utvikling av avanserte algoritmer og så videre.
Er det behov for flere utviklere?
Ja, det er det. Fremtiden trenger bare flere og flere som kan kode. Med internet of things blir dette en del av alles hverdag, og det er en stor fordel for dagens barn og ungdom å lære seg grunnleggende forståelse for programmering så tidlig som mulig. Det vil bli et mindre skille mellom IT-selskaper og andre selskaper. Alle selskaper kommer til å drive med IT/trenge IT-kunnskaper av en eller annen form i fremtiden. Det ser vi allerede i dag, hvor f.eks. en varmtvannsbereder er kodet slik at vi kan hente ut info om temperatursvingninger osv. Programmering blir altså en større og større del av fysiske produkter som vi tidligere ikke har relatert til IT.
Er det andre grunner enn rekruttering til IT-bransjen som gjør at barn bør lære seg koding?
Når man kan koding så åpner man en verden full av muligheter. Det er kreativt og man kan utvikle egne programmer eller lage spill som man kan få gleden av i hverdagen. Det er dessuten en god måte å utvikle logisk tenking på. Det er utrolig gøy, og det er vel grunn nok i seg selv 🙂
Geir Hansen, direktør i Geodata får opplæring i Code.org sin oppgave av Kristine Smaadal
Likte du oppgaven (Star Wars)
Ja, det er veldig kult. Jeg har løst noen oppgaver med sønnen min, og han digger at det er Levels. Det er motiverende å avansere fort. Ellers er det imponerende at så mye innhold er oversatt til norsk, og at det generelt er veldig bra laget til. Jeg håper flere foreldre setter seg ned med ungene og lærer seg litt de også. det høres kanskje vanskelig og skummelt ut, men det er jo ikke det. Det er bare gøy – og plutselig er man hekta.
Ønsker du å lære sjefen din koding, ta gjerne en kikk på innlegget Slik lærer du sjefen koding i forumet vårt.
Vi fikk celebre gjester fra BBC, og er den første internasjonale partneren til micro:bit foundation. Klarer vi å samle inn nok penger til å gjenta suksessen fra England – der alle 12-åringer fikk en BBC micro:bit? Den 21. oktober kom både UDIR, IKT-Senteret, Skolebyråden i Oslo og NRK for å møte BBC og oss. Vi fikk 1000 micro:bit i startkapital!
Takket være godt samarbeid med Norway Makers, BBC, Deichmanske bibliotek, micro:bit Foundation og Nordic Semiconductor kan vi gi norske barn enda bedre muligheter til å oppleve digital skapergleder og mestring med micro:bit.
Takketale fra åpningen av Oslo Skaperfestival
Micro:bit prosjektet ble startet av BBC, og er kanskje kjent for de fleste. Den enkle datamaskinen har mange sensorer, og er spesielt egnet for skolesituasjoner, der PC’ene enten er sperret for installasjon av programvare eller utdatert (se omtale i digi.no).
Fra venstre: Philip Meitiner, (Micro:Bit foundation) Simen Sommerfeldt (LKK), Jon Haavie (Teknisk Museum/Norway Makers), Tjerand Silde (LKK), Gareth Stockdale (BBC Learning), John Leonard (Nordic Semiconductor)
Vår egen Tjerand og Jon Haavie fra Teknisk Museum/Norway Makers hadde jobbet lenge for å hanke inn folka bak vidunderet til åpningen av Oslo Skaperfestival på Deichmanske Bibliotek i Oslo den 21. oktober 2016.
“Look to England”
Roosevelt sa “Look to Norway” under andre verdenskrig, men i denne sammenhengen er det England som leder an. For de som ikke har fått det med seg, har BBC Learning i samarbeid med en rekke private selskaper sørget for at En Million engelske 12-åringer har fått hver sin lille datamaskin som de kan bruke på skolen. BBC har selvfølgelig fulgt opp med et profft opplegg med popstsjerner, undervisningsopplegg, etc. Torgeir Waterhouse, Jon Haavie og Roger Antonsen har tidligere omtalt dette i et debattinnlegg i Aftenposten.
Og har du sett: Vi fikk besøk av prosjektleder Gareth Stockdale fra BBC Learning, og Philip Meitiner fra micro:bit foundation. Gareth er prosjektlederen som sørget for at en million kids fikk kode. BBC oppdaget at den internasjonale interessen var stor, og har nå skilt ut Micro:Bit foundation. Philip Meitiner var med på det opprinnelige prosjektet, og er nå stiftelsens direktør for internasjonale partnere.
Et vakkert sammentreff: Micro:bit inneholder et lite stykke Norge. Det norske selskapet Nordic Semiconductor har nemlig designet hovedprosessoren på kortet. Etter hva jeg hørte John Leonard fortelle, er det nøyaktig samme brikke som sitter i mye profesjonelt utstyr overalt i verden. Dette viser at norsk industri også er konkurransedyktig i en verden der vi ellers får alle nyhetene fra Silicon Valley!
En flott gave til skoler og kodeklubber
Nordic Semiconductor tok på seg spanderbuksene og overrakte oss 1000 micro:bit som vi skal dele ut til lærere på høstens lærerkonferanser, og til våre snart 100 kodeklubber. Vi ønsker å rette en stor takk til Nordic Semiconductor for den generøse gaven.
Gavepakke til skoler og kodeklubber fra Nordic Semiconductor
Vi er den første partneren i micro:bit foundation
Da jeg ble intervjuet av digi.no tidligere på dagen trodde jeg at vi ble den andre partneren, men takket være Tjerands iherdig oversetterinnsats, slo vi Nederland med et par timer. Det internasjonale nettstedet finnes nå i to språkdrakter: Engelsk og Norsk
Fra Philip Meitiners kunngjøring av partnerskapet
I første omgang kommer vi til å konsentrere oss om samarbeid med f.eks. NRK og skoleverket for å oversette og tilgjengeligjøre det unike læringsmaterialet. Vår fokus er å få det spredt til å så mange som mulig, ikke å tjene penger på distribusjon. Det er viktig å understreke at det finnes mange andre plattformer som f.eks. Raspberry PI – som vi snart også kommer med en kunngjøring om.
Møter med Skolebyråden, UDIR, IKT-Senteret og NRK
Mens skaperfestivalen pågikk hadde Deichman stilt et møterom til rådighet for oss, og vi hadde en rekke møter med disse institusjonene. BBC delte sine erfaringer, og fokuserte spesielt på samarbeidet med vår søsterorganisasjon Computing at School. Sistnevnte organiserer opplegget for å undervisning i informatikk på engelske barneskoler.
Vi fikk et innblikk i de enkelte aktørenes planer, og jeg skal ikke røpe for mye av hva som foregikk på disse møtene. Like fullt mener jeg at denne dagen vil bli husket som en milepæl – der noen prosjekter ble startet, og andre fikk et pust i ryggen.
En micro:bit til alle 12-åringer i Norge?
Vi håper at vi med dette har sådd kimen til et prosjekt der vi gjentar den engelske suksessen – tilpasset norske forhold.
Statsminister Erna Solberg prøvde ut micro:bit på Girl Tech Fest tidligere i uka. Bilde: Marius Jørgenrud, Digi.no
Med slike samarbeidspartnere har vi alle gode forutsetninger for å klare det. Og vi håper at næringslivet kjenner sin besøkelsestid her!
Tusen takk…
Mange gode krefter jobber sammen for å bedre barnas digitale kompetanse i Norge. Denne gangen ønsker vi å rekke en spesiell takk til Norway Makers, Teknisk Museum, Deichmanske bibliotek, Nordic Semiconductor, micro:bit Foundation og BBC Learning. Og vår egen innsats er sikret gjennom økonomisk støtte fra Samsung og Tekna.
Takketalen ble filmet av Magnus Gulbrandsen
Ingvild Johansen fra Data Respons overrakte prisen (Bilde: Tom Venger, NFA)
Norsk Forening for Automatisering (NFA) er en politisk uavhengig ideell medlemsforening med fokus på automatisering. Foreningen består av mer enn 200 bedrifter og undervisnings-/ forskningsinstitusjoner. Flere av de store aktørene innen medisinsk teknologi, robotteknologi, olje og gass, fartøys- og undervannsteknologi samt annen landbasert industri er medlemmer av NFA.
Vi setter stor pris på denne anerkjennelse fra et viktig miljø. Det er en stor heder til alle frivillige i Lær Kidsa Koding – og alle som bidrar på skoler, kodeklubber, biblioteker, bedrifter, universiteter, etc. Alle som vil at barna skal få bli digitale skapere.
Prisen ble utdelt under NFAs årsmøte 20.6.2016. Her er begrunnelsen deres:
I takketalen la jeg vekt på hvordan vi kunne samarbeide rundt prosjekter fremover. Her er et utdrag av hva jeg sa:
Tusen takk: Dette ser vi som en viktig anerkjennelse fra en forening som har en viktig rolle i industri-Norge. Vi lever i en digital verden der omtrent alt som skjer rundt oss styres av dataprogrammer. Vi har aldri vært omgitt av så mange datamaskiner som nå. Å kunne lage eller skjønne hvordan programmer virker bør derfor være en elementær kunnskap – omtrent som sløyd har vært til nå. Ikke alle skal bli programmerere, og ikke alle skal bli snekkere. Men vi hevder at å forstå hvordan du kan styre datamaskiner er en elementær kunnskap.
I dag er tilgjengelighet på folk som kan skape IT-systemer en grunnleggende forutsetning for Økonomisk vekst. Slik skoleverket er i dag, får ikke barna våre mulighetene bli skapere av digital–teknologi, men blir hensatt til rollen som rene forbrukere. I motsetning til barna i naboland som England og Finland. Hva gjør dette med vårt konkurransebilde fremover? Når oljeinntektene svikter, blir det vanskelig å forstå at ikke Norge skal gjøre som mange andre europeisk land og innføre programmering i skolen.
At saken vår er viktig ser vi når vi har over 2000 frivillige, 76 kodeklubber og samarbeid med mange kommuner og skoler. Men veien frem er lang: Vi jobber for at informatikk skal bli en naturlig del av undervisningen for alle barn og ungdommer i Norge, på alle klassetrinn
Samsung er en viktig støttespiller som gir oss midler til å ha en ansatt. TEKNA gir oss noen frie midler, og sørger for en masse aktiviteter med skoler og kodeklubber gjennom sitt medlemsapparat. Bouvet har donert mange av timene mine. Og nå kan vi gledelig konstatere at NFA og de institusjonene dere representerer aktivt tar del i dugnaden, slik at barna kan bli skapere – ikke bare forbrukere – av digital teknologi.
Vi har hatt en enorm vekst i antall ildsjeler og aktiviteter siden vi startet opp for under to år siden. Å betjene en landsomfattende bevegelse krever mer enn hva vi kan mobilisere med frivillighet. Med en ansatt prosjektleder kan vi ta bevegelsen over i neste fase
Det gikk fort opp for Torgeir og meg at vi måtte få tak i midler til en rolle som kan jobbe med å koordinere den daglige driften og kjøre felles prosjekter.
Vi ønsker gamle og nye frivillige velkommen til å planlegge vårens aktiviteter i Kodeklubben Vestby. Kan du noe du har lyst til å lære bort? Koding, web-design, geo caching eller noe helt annet? Vil du bruke to timer eller mange timer som frivillig? Vil du være frivillig i Vestby eller i Son? Du er uansett velkommen til planleggingsmøtet! Vi håper vi blir mange nok til å snekre sammen et godt tilbud til kidsa våre denne våren:-) Møtet er på Vestby bibliotek 14. januar kl. 17.30.
Vi har fått Kodeklubben Vestby t-skjorter av Japanphoto.no . TUSEN TAKK!!! Og tusen takk til Christian Langstrand som ordnet dette!
Barna som har deltatt på Scratch-kurset i Kodeklubben Vestby i høst (på en eller flere kurskvelder) kan få en t-skjorte hvis de gjør følgende:
– Post et prosjekt de har laget på Kodeklubben Vestby sin Facebook-gruppe. Det behøver ikke være et Scratch-prosjekt/spill, men kan være noe de har laget i andre programmer eller til og med en film. Det behøver ikke være et prosjekt de har laget på kurset.
– Send så en mail til Kodeklubbvestby@gmail.com og fortell at de har postet prosjektet. (Hvis de ikke får til å poste på Facebook, kan de maile prosjektet til samme adresse.)
– De får svar på e-post fra Kodeklubben Vestby. I denne mailen står det at de kan ta med seg utskrift av mailen til Vestby bibliotek og få utlevert en t-skjorte. De kan velge størrelse når de henter på biblioteket.
Denne måneden er vi i Vestby Nytt, et magasin som distribueres til alle 6.900 husstander og 600 bedrifter i Vestby kommune, samt 500 husstander på Sjøhagen. Kodeklubben er populær, og 26 barn har vært innom til nå 🙂 Vi trenger flere frivillige. Vi vil gjerne tilby programmering i Minecraft, og trenger derfor frivillige som kan noe om dette. Håper noen kunne tenke seg å bidra! Artikkelen i Vestby Nytt finner du her: Vi lærer kidsa koding (1)
På søndagen oppsummerte vi hva som hadde blitt sagt og gjort dagen før, og kjørte en workshop om skalering. Dette er den siste av tre artikler
På søndag hadde vi workshop om hvordan vi kan få bevegelsen til å skalere bedre.
Til det laget vi en SWOT. SWOT står for: Internal Strenghts and Weaknesses, External Opportunities and Threats. Folk skrev ned lapper og så hengte vi dem opp etter tur, og grupperte dem dersom de betydde det samme.
Til slutt kom vi med forslag til tiltak som kan sørge for at vi skalerer
Kriteriene for forslagene til tiltak var at det skulle være
– spesifikke,
– isolerte (ikke avhengig av andre),
– realistisk at noen i bevegelsen vil gjøre
– og kunne utføres i løpet av få måneder.
Vi ba om tiltak som ikke må gjøres av Torgeir, Helge eller Simen Vi har full tallerken, og jobber med å fasilitere alt sammen.
Vi er i ferd med å iverksette mange av disse tiltakene allerede nå, og håper at andre kan hjelpe til med å iverksette flere.
Det slo formerlig gnister da 54 entusiaster fra hele landet møttes. På lørdagen holdt vi på nesten 10 timer i strekk – og ingen viste tegn til å miste energi. Det var minst 17 lærere med, mange bibliotekarer, og ellers var vi alle entusiaster som ville bidra. Dette er den andre av tre artikler
Her kommer referater fra gruppediskusjonene:
Internasjonalt samarbeid
v/Øystein Imsen
Vi har mange søstertiltak i andre land, og flere vil komme. Hvordan pleier vi kontakten med dem?
KODU-cup er blitt en del av Europeisk KODU-cup. Her kommer det også snart et code.eu
Øystein er codeweekambassadør og samarbeider tett med Fredrik i IKT- Norge om events og tiltak. Her skal LKK ut i Europa: «Vi skal faen meg vise dem»
Å vise fram LKK i utlandet er en flott motvekt mot alt PISA- tøyset.
Har vi LKK i Sverige eller Danmark? Kanskje skal vi ta ansvar for å få dem i gang, om de ikke er det. Vi sjekker med nordisk råd.
Hvordan senke terskelen for at folk kan bidra og gjøre noe
v/Øyvind Aardal
- Mange frivillige men få kodeklubber eller aktiviteter som faktisk settes i gang
- Hvordan kan vi konkretisere oppgaver
- Det finnes et hav av informasjon – hvordan systematiserer man dette slik at det blir tilgjengelig
- Deichmanske Majorstua – Blir med å lær kidsa koding – 2 timers kurs i scratch og LKK – kursdokumentasjon – legges ut på Youtube til inspirasjon for andre instruktører – 25/6
- Frivillig arbeid – hvis noen melder seg så må de ikke få for mye ansvar – bryt ned oppgavene fordele på flere
- Koordinatorens rolle – ta ansvaret – sørg for å fordele oppgaver
- De som har alt for mye å gjøre de gjør det
- Oppskrift – gold standard 2 sider
- Foreldre må ha nøyaktig samme behandling som barna
- Dele ut navnelapper, refleksvester til foreldre på møter slik at folk ser dem og tar tak i dem
- Papir på oppskrifter
- Spørre konkret om hjelp til forbedringer av materiell
- IKKE “gå på kidsakoder.no”
- lærerkurs og instruktørkurs
- Inviter folk som vil starte med på kodeklubber som eksisterer så vi får se hvordan det kan gjøres. kanskje ha en mentor som er med på oppstartsdagen etc.
Danning av et lærernettverk
v/Bjørn Sør-Reime Erga
Deltakere: Øystein Imsen, Jorunn Søtveidt, Leif Amundsen, Carl Myrland, Svetlana Voronkova, Thomas Hedlund, Joachim Haagen Skeie, Arild Pedersen, Elin Reithaug, Susanne Iversen, Anpan Kailasapillas, Torbjørn Skauli,
Barnetrinn
-
Kodu og Scratch
-
Elever underviser elever
Ungdomstrinn
-
Kodu og Scratch
-
Elever som lærer elever
Videregående
-
Generelle ferdigheter – mer viktig enn valg av programmeringsspråk: Problemløsning, kritiske tenkning, logikk, algoritmer,
-
Superbrukere
Mål
-
250 deltakere på neste års seminar
-
Visjon, hallusinasjon
-
Lærerbegrepet må være stort
Misjon:
-
Starte Kodeklubber – forenkle, tilpasse, ABC
-
Tilby kursopplegg – ferdigpakker (kompetansemål, aktiviteter, utstyr, vurdering)
-
Solide og konkrete opplegg:
-
Arduino,
-
Elektronikk,
-
Kodu,
-
Scratch,
-
unity,
-
Raspberry Pi,
-
Lego Mindstorms
-
-
Hjelpe til selvhjelp for lærere, skoleledere, kommuner, fylkeskommuner, staten, Norge og verden
-
IKT som en integrert og naturlig del av skolevirkeligheten
-
Må utvikle våpen til lærerværelset og rektorer, skolesjefer, kommunen og fylkeskommunen
-
Finansiering – støtte til ildsjeler, pilotprosjekter – f. eks Joachim Haagen Skeie
Hva?
-
Bryte ned barrierer i lærerværelset – oppskrifter, forankring, læreplaner, skalering, målbarhet
-
Komfortsonen må utfordres – parkeringsvakt eller noe mer…
-
Hvordan bruke det i matte, naturfag og teknologi – valgfag, og tverrfaglig, norsk, kunst og håndverk
-
Hva skjer med elevene? Hvordan og hvorfor? Hvordan «selge» det inn til skoleledelsen, realfagslærere – skrive egenvurdering/samskriving,
-
Elevens erfaring – ord fra barnemunn om Kodetimen
-
21th century skills
Hvor deles det?
-
Skytjenester – Dropbox, GoogleDrive, OneDrive, Github, LKK – hjemmesiden
-
Youtube, Vimeo
-
NDLA – mulig samarbeid
-
Motivasjon for deling – konkretisering av innhold
-
Felles plattform – Kunnskapsløftet 2006
-
Friprog?
-
Samarbeid med Classfronter og Itslearning?
Rammer, krav og kriterier?
-
Kjøreplan og tid
-
Produkt og vurdering
-
Forankring i læreplanene, også den generelle
-
Se til Kodetimen – Hva skal til for å lykkes?
-
Enkelhet – tilgjengelighet
-
Tverrfaglig forankring
Hvordan og hvorfor?
-
Elevenes virkelighet
-
Entreprenørskap – Ungt Entreprenørskap, Rollemodellen, Tekna,
-
Trene seg til fremtiden
-
Lærernettverk – ledelse, koordinering, snakke sammen, kommunikasjon, markedsføring
-
Lærerstudenter – hvordan gjennomfører opplegg / konkrete kjøreplaner
Forankring i læreplanen – skoleutvikling
-
Hva lærer barna, akkurat nå?
-
Programmering som en naturlig del av skolevirkeligheten
-
Få med lærerstudentene – Tromsø, Hamar – gjennomføring
Hvordan jobber vi?
-
Næringsliv – finansiering
-
Inn i lærerutdanningen – Høgskolen i Oslo, Bergen, Hedmark
-
Allmenndannelse – Generelle del av læreplanen
-
Fortsette arbeidet i Leif A. Amundsen sitt dokument – deles
-
Et klikk fra hjemmesiden – showcase
-
«Keep it simple» – tilgjengelighet, gjøring
-
Programmering som metode – problemløsning, kritisk tenkning
-
Yrkesvalg – konkretisering, hva er det faktisk innebærer
-
Lavterskel – Go, Play
-
Delingskultur – hvem deler? Hvordan unngå innavl? Ta vare på ildsjelene
-
Lærerkollektiv – skrive, dele, snakke
Kursopplegg for Ardiuno
v/ Trygve Trohaug
I motsetning til feks Scratch som er gratis å komme igang med, trenger man midler for å kjøpe inn Arduinosett. Arduino er ikke dyrt, men man må ha noen midler. Vi konkluderte med at det er lett å få en lokal bedrift til å sponse et klassesett.
Det er viktig å bli ferdig. Del ut fasit med programmet, slik at de som ikke får det til kan skrive av og på den måten mestre oppgaven og kanskje lære noe i prosessen. Veldig viktig hvis man har oppgaver som bygger på hverandre.
Maker Faire har noe som heter “young maker”, hva med å la ungdommene vise fram ting som de har laget på kurset der? God motivasjon og et mål å jobbe mot.
Det finnes allerede mengder av programmer, tutorials og eksempler ut på nettet, men det er en stor oppgave å lese igjenom alt og finne de som passer for barn. Vi burde opprette en mappe på Github for Arduinokurs der folk kan legge kursopplegg/oppgaver.
Det kunne også vært lurt å ha en måte å rangere og kommentere forskjellige kursopplegg på LKKs hjemmeside. Rangeringen kan være feks “Passer for alder …”, “Passer for nivå …” og “Oppgaven tar … minutt”.
kodegenet.no er en side med kursopplegg for bla Arduino, den er verdt et besøk.
Innspill til nettstedet
v/Simen Sommerfeldt
Målgruppene er Publikum: Lærere, kodeklubbere, frivillige, bedrifter som vil støtte. Disse må lette finne frem.
Ønsker:
-
Joachim: hva skjer i mitt område,
-
Gjøre det enkelt å søke
-
Anbefalings-funksjon
-
Erlend: Alle få lov til å publisere undervisningsopplegg og kanskje må vi kunne ha en rating på hvilket stoff som er best
-
Kunne ha fritt og moderert innhold (gjennom web of trust) og kunne legge det inn
Det som er viktig å:
-
Ha en help wanted side
-
Dette kan jeg bistå med
-
Ha et register over hvem som kan hjelpe
Vi ble enige om å pare en redaktør per fagområde med en teknisk person som får det til å skje. En start på noe slikt for skoler er Leif Amund Lie med Tommy Klausen som teknisk. Kanskje Helge og Ruedi kan være et slikt par for kodeklubben?
Andre kilder til ønsker om nettstedet:
Det finnes en del her på github for nettstedets kildekode:https://github.com/sisomm/kidsakoder.no/wiki
Og tanker om behov er oppsummert i vår nyttårshilsen:https://www.kidsakoder.no/2014/01/02/nyttarshilsen/
Vi har en egen gruppe på FB for de som kan WordPress og som kan hjelpe til: https://www.facebook.com/groups/lkkwordpress/
Det finnes en beta på ny struktur som har mindre funksjonalitet men som peker på de gruppene som finnes på f.eks. facebook og Meetup. Og den har bedre kart: kidsakoder.wpengine.com
