Kodeklubben lansert – på norsk

Den offisielle lanseringen av Kodeklubben i Norge skjedde 23. mai i Amedias lokaler sammen med andre aktører i Lær Kidsa Koding!. Etter måneder med forberedelser, kunne Helge Astad stolt vise fram et komplett produkt – på norsk. Oversettelsen er gjort med dugnadsinnsats av profesjonelle IT-folk. Selve ideen til Kodeklubben ble unnfanget av samme Helge Astad og Anne Aaby for to år siden. - Vi så behovet for et opplæringskonsept i koding for barn og snublet over engelske Code Club, grunnlagt av blant annet norske Linda Sandvik. Code Club har i løpet av et par år blitt tatt i bruk av over 750 engelske skoler, med gode resultater, forteller Helge Astad. – Vi tok kontakt og det ble etablert et spennende samarbeid. 

Kodeklubben bruker Scratch som plattform for opplæringen. Dette er et enkelt og visuelt

Helge Astad er med-grunnlegger av den norske Kodeklubben

Helge Asatad så behovet for et opplæringskonsept for barn.

kodeprogram med en lav startterskel. Små dyresymboler og enkle kommandoer gjør at barna kan føle seg hjemme. Til å lære bort Scratch brukes profesjonelle programmere som gjør en frivillig dugnadsinnsats og deler sin kunnskap.

– Vi sikter oss inn på barn fra 8 – 12 år, omtrent det samme som engelske Code Club. Dette er en perfekt alder for å lære koding fordi barna i denne alderen er åpne for å lære. De aksepterer også alle de reglene som finnes i koding og programmering.
- Hvorfor er det viktig at barn lærer seg koding?
- Det er en rekke årsaker til det. Den mest opplagte er kanskje IKT-bransjens behov for arbeidskraft i årene som kommer. Det vil bli et stadig større behov for dyktige programmerere. Når ungene starter med dette tidlig, vil det bli flere som velger realfag og informatikk som yrkesvei. Barn er dessuten brukere av dataspill og annen underholdning. Med litt kunnskap i koding blir de ikke bare passive brukere, men kan endre på spill som f eks Minecraft. Dette utfordrer kreativiteten og skaperlysten. Koding er også et globalt språk for å kommunisere med og kontrollere datamaskiner. Det sier seg selv at det er viktig å kunne beherske et minimum av dette språket for å forstå hvordan teknologien fungerer. Man må f.eks. kunne litt engelsk for å kommunisere med folk fra andre land, og uten kommunikasjon er vi ille ute.

- Hvem kan starte Kodeklubber og hvor skal de holde til?
- Det kan i utgangspunktet hvem som helst starte en Kodeklubb. Det man trenger er en programmerer og et sted å være. Vi sørger for materiell og støtte. I våre forberedende undersøkelser har vi funnet at skolenes SFO eller Aktivitetsskole er en fin arena for Kodeklubber i Norge. Tilbudet eksisterer og det er fleksibelt i forhold til både lokaler og skolen «offisielle» drift. Eller kan både ungdomsklubber og lokale bibliotek være naturlige steder å etablere seg.
- Hvordan foregår dette i praksis?
- Undervisningen foregår én time i uken. Målet er at ungene skal lære såpass at de fortsetter hjemme. Det går omtrent 4-5 barn på hver instruktør for å gjøre det effektivt og uten for mye ventning. En modul tar 9 -10 uker.

- Hva er pensum?
- Det begynner med vanlig Scratch. Neste modul kalles for Hard Scratch. Deretter følger modulene CSS/HTML og Python. Vi planlegger også å blande inn Processing og Minecraft Modding, som begge er relevante kodespråk. Allerede i den første modulen lærer ungene både å lage spill og å trylle litt.

Lær Kidsa Koding! er en bevegelse som favner lærere, frivillige, foreldre, og folk fra universiteter bedrifter, skoler, og andre samarbeidspartnere. Kodeklubben er navnet på hva hva barna vil møte i form av arrangementer.
For mer informasjon, gå inn på www.kodeklubben.no, www.kidsakoder.no eller send en epost til [email protected]

 

Kodeklubbens offisielle logo

Kodeklubbens offisielle logo